Varierende tilstand i undersøkte vassdrag i Hedmark og Oppland i 2019

Elva Åsta renner ut i Glomma sør for Rena i Åmot kommune
Elva Åsta renner ut i Glomma sør for Rena i Åmot kommune (Foto: Ola Gillund)

Overvåking gjennomført av Norconsult i 2019 viser at 8 av 18 innsjøer og 20 av 45 elvelokaliteter har god eller svært god økologisk tilstand.

Målet i vannforskriften er at elver og innsjøer skal ha minst god økologisk tilstand. God økologisk tilstand betyr at arter og naturtyper i vassdraget er lite endret på grunn av menneskelig aktivitet. For å få kunnskap om tilstanden i vassdragene våre er det nødvendig å gjennomføre overvåking.

Norconsult har overvåket 18 innsjøer i Innlandet ved bruk av kvalitetselementet «planteplankton», samt vannkjemiske støtteparametere knyttet til eutrofiering og forsuring. Innsjøene ble inndelt i regioner med 2 lokaliteter i Etnedal, 10 på Hadeland, 2 på Rena og 4 sør for Hamar i Hedmark.

Mylla var den eneste innsjøen hvor alle målte parametere tilsa «svært god» tilstand. Økologisk tilstand ble vurdert som «god» i følgende innsjøer: Vesle Øyangen i Etnedal, Nyborgtjernet, Muttatjernet, Svea og Harestuvatnet på Hadeland, Bergsjøen i Stange og Nordre Hærsjøen i Kongsvinger. Strykenvatnet på Hadeland hadde «svært god» tilstand vurdert ut fra fosforkonsentrasjon og forekomst av planteplankton, men her ble det målt en konsentrasjon av sink som ga tilstandsklasse «dårlig». Dette trakk den endelige tilstandsvurderingen ned til «moderat». I Øvre og Nedre Falangtjern på Hadeland ble den økologiske tilstanden fastsatt til «dårlig», mens den i de øvrige innsjøene var «moderat».

Norconsult undersøkte også i alt 45 stasjoner i elver og bekker. Formålet var å vurdere den økologiske tilstanden i lokalitetene på bakgrunn av analyser av påvekstalger, bunndyr og heterotrof begroing.

På 10 stasjoner i elver som lå i nordre og østre del av nedbørfeltet til Mjøsa fant Norconsult at kravet til «minst god» økologisk tilstand var oppfylt for alle, bortsett fra i Kvamsbekken i Øyer der tilstanden var «moderat».

I Lenavassdraget ble det gjort en detaljert undersøkelse hvor 19 stasjoner inngikk. På de øverste stasjonene i vassdraget var den økologiske tilstanden «god», men allerede tidlig i elveløpet var det tendens til påvirkning av næringssalter. Her var tilstanden fortsatt «god» vurdert ut fra forekomsten av bunndyr, mens påvekstalgene tydet på at tilstanden var «moderat». I den nedre halvdelen av vassdraget viste begge disse kvalitetselementene «moderat» økologisk tilstand på de fleste stasjonene. I undersøkte sideelver til Lenaelva var også tilstanden «moderat», bortsett fra Kælleråsbekken nær utløpet til Mjøsa som hadde «svært dårlig» tilstand. Av de 19 undersøkte stasjonene var det 3 som oppfylte kravet til «god» økologisk tilstand. 13 elvestasjoner havnet i tilstandsklassen «moderat», 1 i klassen «dårlig», og 2 stasjoner i Kælleråsbekken ble vurdert til å ha «svært dårlig» tilstand.

I Glomma ble det gjort undersøkelser i hovedelva (ved Norsk Skogmuseum i Elverum) og i utvalgte tilløpselver. Stasjonen i hovedelva ble vurdert å ha «svært god» tilstand. I 5 av tilløpselvene var tilstanden «god», mens Ragnvaldsbekken i Elverum og Humulsbekken i Namnå ikke oppfylte kravet til «god» tilstand. På disse to stasjonene ble økologisk tilstand vurdert som «moderat».

Av 7 undersøkte elver i nedbørfeltet til innsjøen Storsjøen i Odal kom Magasinbekken nær Sand sentrum dårligst ut. Samfunnet av bunndyr der indikerte «dårlig» tilstand. Bekken er imidlertid svært liten, noe som trolig gjør denne vurderingen for streng. Ekerbekken og Fjellsåa havnet i tilstandsklasse «moderat», mens de tre stasjonene i elvene Trøa, Songa og Størja oppfylte kravet til «god» økologisk tilstand.

I Gran kommune ble elva Skjerva som drenerer til Randsfjorden undersøkt. Stasjonen i denne elva ble funnet å være i «god» økologisk tilstand.

Rapportene finner du som vedlegg til denne siden.