Myra er viktig for naturmangfold og klima

Intakt myr i Regnåsen og Hisåsen naturreservat
Intakt myr i Regnåsen og Hisåsen naturreservat (Foto: Kjølv Falklev)

Nedbygging og nydyrking av myr fører til store utslipp av CO2. Restaurering kan stoppe utslippene og igjen gjøre at myra lagrer karbon.

Endringer i nydyrkingsforskriften

For litt siden publiserte NRK en sak om myr som den viktigste klimaløsningen du aldri har hørt om.  Her kan du se reportasjen. Rett etterpå publiserte de en sak om at det aldri har blitt godkjent flere søknader om nydyrking enn nå. Du kan lese saken her. Mange søknader om nydyrking, omhandler nydyrking i myr.

Endringene i forskriften om nydyrking trådte i kraft 2. juni 2020. Det vil si at det nå er mulig å ta hensyn til klima i vurdering av nydyrkingssøknadene. I tillegg er nydyrking i myr blitt forbudt, med noen muligheter for unntak. Du kan lese forskriften her.

Det er hver enkelt kommune som godkjenner, eller avslår søknader om nydyrking. Fylkesmannen skal ha søknadene på høring, hvis tiltaket kan berøre vesentlige natur- og kulturlandskapsverdier. I 2019 ga vi uttalelse i 149 slike saker.

Landbruksdirektoratet har oppdatert veilederen til forskriften om nydyrking. Du kan se den nye veilederen her. De har også fastsatt revidert søknadsskjema for nydyrking. Du kan finne dette her.

Hvorfor blir myr ødelagt?

De tre hovedårsakene til ødeleggelse av myr er og har vært bygging av private boliger eller næringsbygninger, omgjøring til åker og omgjøring til skogbruksarealer. I Innlandet er store arealer myr tidligere blitt grøftet i forsøk på å få skogen til å vokse. Flere steder har denne grøftingen vært mislykket i så måte. Grøfting av myr i forbindelse med skogsdrift er i dag ikke tillatt ifølge skogstandarden.

Grøftet myr som ikke har hatt god effekt på tilvekst av skog.

Grøftet myr som ikke har hatt god effekt på tilvekst av skog. (Foto: Kjølv Falklev)

I 2016 laget Miljødirektoratet en plan for restaurering av myr og våtmark i Norge. Du kan se planen her. Siden den gang har Fylkesmannen i Innlandet restaurert 18 myrer og tettet over 60 000 meter med grøft. De fleste av disse myrene er innenfor naturreservater. Ytterligere 12 myrer står på planen for restaurering i år. Du kan se landsoversikten for restaurering her

Gode grunner til restaurering

De tre gode grunnene til å restaurere myr er at:

  1. intakte og restaurerte myrer er karbonlagre, de tar opp CO2 fra lufta.
  2. den er viktig levested for en rekke insekter, planter og fugler.
  3. den har en flomdempende effekt, siden den suger opp og forsinker vannet ut i vassdragene våre.
Kjølv Falklev (SNO), Suzanne Wien (FM) og fylkesmann Knut Storberget i gang med restaurering av Rønnåsmyra.

Kjølv Falklev (SNO), Suzanne Wien (FM) og fylkesmann Knut Storberget i gang med restaurering av Rønnåsmyra. (Foto: Vebjørn Knarrum)