Klima

Utslippet av klimagasser i Norge må kuttes for at vi skal nå internasjonale og nasjonale forpliktelser fastsatt i Parisavtalen og klimaloven.  Vi kan begrense klimaendringene ved å redusere klimagassutslipp og å øke opptak og binding av karbon. Samtidig må vi erkjenne at klimaet allerede er i ferd med å endre seg, og at vi allerede nå må tilpasse oss et endret klima.

Utslippsreduksjoner

Fylkesmannen skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder. Vi er bindeledd mellom nasjonal klimapolitikk og kommuner og andre aktører i fylket. Fylkesmannen har også en viktig funksjon i å følge opp planarbeidet i kommunene, både som veileder i kommunal planlegging og ved å fremme innsigelser dersom planer er i strid med nasjonale retningslinjer. På landbruksområdet informerer og veileder vi om tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslippene og øke opptak og binding av karbon. Vi jobber for å formidle kunnskap og informasjon om klima til kommunene innenfor alle våre ansvarsområder. Dette gjøres i vår løpende dialog med kommunene og gjennom samlinger, kurs og konferanser.

Klimatilpasning

For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer, økt nedbørintensitet, økt avrenning, færre dager med snø, økt havnivå og mer påvirkning av naturmiljøet. Endringene gir økt risiko for flom, stormflo, skred (både jordskred og snøskred) og overvannsskader. Klimaendringene har også mer saktevirkende effekter på natur og samfunn, som endringer i arter og økosystemer og endrede forutsetninger for naturbaserte næringer som fiskeri, landbruk og reiseliv. Klimaendringene har ulike konsekvenser i ulike områder, og nødvendige tiltak kan derfor variere fra sted til sted. Fylkesvise klimaprofiler beskriver forventede klimaendringer for hvert fylke mot slutten av dette århundret.

Fylkesmannen skal bidra til at samfunnet klarer å begrense negative effekter av klimaendringene. Fylkesmannens rolle i klimatilpasningsarbeidet er både som myndighet og veileder innenfor flere av våre fagområder. Arealplanlegging har en nøkkelrolle i klimatilpasningsarbeidet, og Fylkesmannen veileder og kan komme med innsigelser. Fylkesmannen har også en sentral rolle innenfor regional samfunnssikkerhet og beredskap, som omfatter tilsyn, veiledning og risikoforebyggende arbeid, og håndtering av akutte situasjoner. Landbruk, avløp, naturforvaltning og vannforvaltning er andre fagområder der Fylkesmannen kan være med og bidra til at samfunnet er forberedt på å tåle konsekvensene av et endret klima.

Vis mer


01.07.2020

19 millioner til klimatiltak i kommunene i Innlandet

Det var rekordstort omfang av søknader om Klimasats-støtte for å redusere utslipp av klimagasser i år. Kommuner i Innlandet fikk støtte til 46 prosjekter og tiltak.

22.06.2020

Skjønnsmidler til klimaprosjekter

Fylkesmannen har tildelt skjønnsmidler til prosjekter i kommuner i Innlandet. Fem av disse omfatter tiltak innen grønn omstilling og reduksjon av klimagasser.

16.06.2020

Klimatiltak som kan kutte Norges utslipp

Hvilke klimatiltak bør Norge gjøre for å nå utslippsmålene? Det kan du selv vurdere i en ny nettjeneste.

11.05.2020

Klimakur 2030 – viktig grunnlag for sterkere klimainnsats

Fylkesmannen har uttalt seg til «Klimakur 2030» som er på høring. Utredningen viser at Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030.

27.11.2019

-Klimakamp øverst på dagsordenen

-Tiden er for lengst inne; alle må ta eierskap i klimakampen! Fylkesmann Knut Storberget og fylkesvaraordfører i Oppland/Innlandet, Aud Hove, sa klart fra til 150 deltagere på klimakonferanse.

16.08.2019

15 millioner til klimatiltak i kommunene i Hedmark og Oppland

Det var rekordstort omfang av søknader om Klimasats-støtte for å redusere utslipp av klimagasser i år. Kommuner i Innlandet fikk støtte til 41 prosjekter og tiltak.

12.06.2019

Støtte til klimatilpasning i Oppland

Oppland fylkeskommune og Lesja og Sør-Fron kommuner har fått tildelt midler til klimatilpasning.