Innlandet kan tjene mye på det som gror

Ny rapport fra SINTEF og verdens høyeste trehus viser bioøkonomiens store muligheter i Innlandet, sier oppdragsgiverne og forfatterne. Fra høyre: Haavard Elstrand (Fylkesmannen), Thomas Breen (Hedmark fylkeskommune), Morten Hatling (SINTEF), Kjersti Bjørnstad (Oppland fylkeskommune) og Lars Harald Vik (SINTEF).
Ny rapport fra SINTEF og verdens høyeste trehus viser bioøkonomiens store muligheter i Innlandet, sier oppdragsgiverne og forfatterne. Fra høyre: Haavard Elstrand (Fylkesmannen), Thomas Breen (Hedmark fylkeskommune), Morten Hatling (SINTEF), Kjersti Bjørnstad (Oppland fylkeskommune) og Lars Harald Vik (SINTEF).

En ny rapport fra SINTEF anslår at potensialet i grønne næringer i Innlandet kan gi en økt verdiskapning på 20 milliarder og 25 000 arbeidsplasser.

For å få dette til, er det avgjørende med en felles kultur for samarbeid. Det krever også at det er en tydelig vilje fra nasjonale til lokale myndigheter til å satse. Det må også utvikles klyngesamarbeid på tvers av verdikjedene.

Mjøstårnet i Brumunddal tjuvstartet som konferansearena da forskningsinstituttet Sintefs analyse av Innlandets muligheter innen bioøkonomi fram mot 2050 ble presentert. Både Mjøstårnet-eier Arthur Buchardt og programleder for seminaret, fylkesråd Thomas Breen, brukte verdens høyeste trehus som eksempel på hva som bor i Innlandet når det gjelder kunnskap og kompetanse innen bioøkonomi.

Sentrum for bioøkonomi

Innlandet har ambisjoner om å bli Norges sentrum for bioøkonomi. Rapporten er bestilt som et kunnskapsunderlag for arbeidet med «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024» som Hedmark og Oppland fylkeskommuner står bak sammen med Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland.

To drivkrefter

Rapporten peker på det Sintef tror blir to viktige drivkrefter som vil prege bioøkonomien i Innlandet fram mot 2050: etterspørselssikkerhet og styringssikkerhet.

Høy etterspørselssikkerhet vil si høy etterspørsel etter bioprodukter, mens høy styringssikkerhet innebærer et koordinert marked både i form av samarbeid på tvers av bransjer, innad i næringene, og at politiske føringer stimulerer vekst i bioøkonomien i Innlandet.

Fire scenarioer

- Disse drivkreftene har vi brukt til å forme det vi kan kalle et scenariokryss. Dette krysset definerer fire scenarioer som i form av fortellinger om Innlandets bioøkonomi i 2050 illustrerer hvor de ulike mulighetene innen bioøkonomien kan være langt fram i tid, og hvordan dette påvirker økonomien i regionen, sa Sintef-forskerne Morten Hatling og Lars Harald Vik da de presenterte rapporten for rundt 60 frammøtte.

Forstaden

Scenarioet Forstaden tegner et bilde av en region med lav vekst i sysselsetting og verdiskaping innenfor bioøkonominæringene.

- Dette scenariet ligger nærmest SSBs framskrivninger for norsk økonomi og beskriver en situasjon hvor Innlandet er preget av fraflytting, med unntak av områdene med pendleravstand til hovedstaden. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, og det er lite forskning og innovasjon innenfor bioøkonominæringene, heter det i Sintef-rapporten.

Råvareeksperten

I scenariet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter og regionen har fått rollen som råvareeksportør.

- Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene blir gjort utenfor regionen. Innlandets befolkning vokser, men gjennomsnittlig utdanningsnivå holder seg lavt. I dette scenarioet befinner fagmiljøene og forskningsaktiviteten seg utenfor regionen, sier Sintef-rapporten.

Motstrøms

I scenarioet Sintef har kalt Motstrøms, bæres bioøkonomistrategien av nisjeprodukter.

- Her er det heller ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører som har funnet gruppen av etterspørrere som er opptatt av sosial samvittighet. Det utvikles også høyverdiprodukter som baserer seg på innovasjon og forskning, heter det i rapporten fra Sintef.

Bio-Valley

Det mest offensive scenarioet har Sintef døpt Bio-Valley. Koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt har skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet.

- Det etableres selskaper som representerer alle deler av næringskjeden. Regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere. Boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og
nasjonalt, sier Sintef-rapporten.

Vi må lære av oljeeventyret

- Det er ingen tvil om skal vi lykkes med det grønne skifte må vi komme oss fra oljeøkonomien til en bioøkonomi. Her har vi ligget i front, og vi er den regionen i Norge som er best på å benytte de grønne bioressursene, og det ingen tvil om at vi kan bli landets ledende bioøkonomiregion, sier fylkesråd for næring i Hedmark fylkeskommune Thomas Breen.

- En felles kultur må til for å lykkes med å påvirke politisk opp imot storting og regjering med tanke på rammevilkår. Vi må lære av hvordan vi bygde oljeeventyret og vise frem hva vi kan løse for nasjonen og verden. Veien dit går gjennom internt samarbeid for å utvikle nye produkter, næringer og koordinert innsats, legger Breen til.

Samarbeid og samhandling må til

Kjersti Bjørnstad (Sp) er leder av komiteen for næring, miljø og klima i Oppland fylkeskommune. Hun oppsummerte seminaret med at Innlandet kan bli det kraftsentrum det ønsker innen bioøkonomi – men det må samarbeid til.

- Dette er noe vi også vil understreke betydningen av. For å få dette til, er det avgjørende med en felles kultur for samarbeid, både mellom offentlige aktører og med de grønne verdikjedene, sier Haavard Elstrand, som fra nyttår blir virksomhetsdirektør for Miljø, landbruk og næringsutvikling hos Fylkesmannen i Innlandet.

- Rapporten bekrefter de mulighetene vi har, og det er vel ingen tvil om det er fremtidsbildet Bio-Valley vi ønsker å ha som mål. Rapporten viser uansett at vi i Innlandet må dra i samme retning og heve oss over lokaliseringsdebatten. Vi må samarbeide og samhandle og innse at vi er avhengige av hverandre. Det gjelder både næringslivet, forskning og utdanning og oss som kommuner og regioner, oppsummerer Kjersti Bjørnstad.