Skjøtsel av arealer i seterområder

Beiting av jordbruksarealer rundt setra. Foto: Karoline Finstad Vold
Beiting av jordbruksarealer rundt setra. Foto: Karoline Finstad Vold

Det regionale miljøtilskuddet til «skjøtsel av kulturhistoriske områder» omfatter drift av jordbruksareal i seterområdene. Seterområdene er en svært viktig del av kulturlandskapet i Innlandet, og de har vært og er en vesentlig del av produksjonsgrunnlaget for jordbruket. Jordbruksarealet på setrene er også en viktig del av kulturmiljøet som setrene utgjør.

Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel i form av beiting og slått for å holde disse tradisjonelle jordbruksarealene i hevd. Tilskuddet blir gitt til jordbruksareal i disse to kategoriene:

  • Jordbruksareal der arealer og bygninger sammen utgjør et helhetlig setermiljø. Med helhetlig setermiljø menes et sted som ligger atskilt fra vanlig, sammenhengende jordbruksbosetting og der det har vært tradisjon for å utnytte innmark og utmark til slått og beite. Setermiljøet må også ha bygninger som er satt opp for å kunne utnytte disse ressursene, eller rester eller tufter etter slike bygninger. Det kan også gjelde seteranlegg etablert i nyere tid der formålet er det samme som på tradisjonelle setrer.
  • Dyrkingsfelt som ligger høyere enn vernskoggrensen og vanlig, fast bosetting i området, sjøl om disse ikke utgjør et «helhetlig setermiljø». Dyrkingsfelt blir definert som et sammenhengende jordbruksareal knyttet til en landbrukseiendom og uten direkte tilknytning til et helhetlig setermiljø. Det vil si at det kan gjelde både areal som hører til landbrukseiendommen, areal som er festet og areal i bygdeallmenninger, sameier etc. der bruksretten er knyttet til en spesifikk landbrukseiendom.

Arealet det blir gitt tilskudd for, er begrenset etter disse reglene:

  • Maksimalt 20 daa per seter, dvs. for hvert seteranlegg som faller inn under definisjonen av helhetlig setermiljø ovenfor. Det vil si at den som disponerer flere enkeltsetrer, f.eks. «hjemseter» og «fjernseter», kan få tilskudd for opptil 20 daa for hver av disse. Dette gjelder enten det er egen eller leid seter.
  • Hvis jordbruksarealet på setra er mindre enn 20 daa, kan du legge til areal på dyrkingsfelt som er knyttet til den samme eiendommen som setra for å komme opp i 20 daa.
  • Hvis det ikke er noen seter på din egen eiendom eller du leier areal uten at det er ei seter med i leiearealet, kan du få tilskudd for opptil 20 daa jordbruksareal på dyrkingsfelt som er knyttet til eiendommen jf. pkt. 2. Dersom du disponerer dyrkingsfelt knyttet til flere forskjellige landbrukseiendommer, kan du dermed få tilskudd for opptil 20 dekar per landbrukseiendom.

Eksempel:

En søker eier en landbrukseiendom (A) og leier tre andre (B, C og D). A har ei seter med en setervoll på 15 daa og et dyrkingsfelt på 40 daa. B har to setrer, med setervoller på henholdsvis 25 og 15 daa. C har ikke seter, men har et dyrkingsfelt på 50 daa. D har ei seter med 25 daa setervoll og 40 daa dyrkingsfelt. Arealet som får tilskudd blir da beregnet slik:

 

 

Tilskudd blir gitt til:

Sum areal med tilskudd

A

15 daa setervoll + 5 daa av dyrkingsfeltet

20 daa

B

20 daa setervoll + 15 daa setervoll          

35 daa

C

20 daa av dyrkingsfeltet

20 daa

D

20 daa av setervoll, ikke tilskudd for dyrkingsfeltet

20 daa

Totalt areal som får tilskudd

95 daa