Christen Sveaas får ikke dele opp Viker Gård

Søndre Land kommune avslo i 2019 søknad fra Sveaas om å dele fra og selge deler av Viker gård. Begrunnelsen var at delingen er i strid med sentrale hensyn som jordloven skal ivareta. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 06.07.2020

Sveaas sin advokat klaget på vedtaket 29. januar 2020. Formannskapet i Søndre Land kommune behandlet klagen den 11.mars 2020. Klagen ble ikke tatt til følge og saken ble sendt til Fylkesmannen for endelig behandling.

Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak

Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak den 5. juli 2020. Fylkesmannen legger vekt på at det er et landbrukspolitisk mål å styrke landbrukseiendommene slik at eier kan bli driver av arealene. Kommunen har vist til at god bruksrasjonalisering kan være en fordel som kan tillate deling i enkelte tilfeller. Forutsetningen er da at fordelen for driftsenheten som mottar ressurser er større enn ulempene for eiendommen som avgir ressurser. I dette tilfellet innebærer delingen kun en delvis bruksrasjonalisering og resteiendommen (jordbruksenheten) vil framstå som en mindre rasjonell enhet der grunnlaget for framtidig drift og vedlikehold blir vesentlig mindre. I tillegg går det fram at jordbruksarealene skal drives ved bortleie. Selv om en oppnår en rasjonaliseringsgevinst for Kistefos` skoger, er det etter Fylkesmannen vurdering klart at denne fordelen er vesentlig mindre enn den ulempen det er å svekke resteiendommen Viker Gård.

Ikke i tråd med jordlovens formål

Viker gård er en stor gård i Søndre Land-målestokk og arealressursene på eiendommen er svært godt arrondert. Deling og påfølgende videresalg av skogen til Kistefos vil innebære en god forvaltning av skogen isolert sett, både på kort og lang sikt. Beregninger viser at skogen kan stå for 76% av inntekten på driftsenheten. Det er såleses ikke i tråd med jordlovens formål å svekke en solid og ressurssterk landbrukseiendom som Viker ved å dele fra all skogen. Fradeling av skogen vil være en betydelig svekkelse av driftsenheten, noe som vil være negativ for fremtidige generasjoners mulighet til å erverve og drive hele eiendommen.