Tid for grøfting!

Grøfting er fint å gjøre på høsten etter at avlinga er i hus. To generasjoner i arbeid.
Grøfting er fint å gjøre på høsten etter at avlinga er i hus. To generasjoner i arbeid. (Foto: Karoline Finstad Vold)

Høsten har kommet og avlinga er i hus. Dette er ei fin tid for grøfting. Det er fortsatt godt over en million kroner igjen av midlene til dette formålet i 2020. Vi håper på en tørr og fin høst slik at mye areal får tiltrengt grøfting.

Hvorfor grøfte?

Det er mange grunner til å grøfte. For det første får du et jorde som tåler jordarbeiding og annen kjøring bedre. Du unngår blaute partier der du får store kjøreskader og redusert avling. God drenering fører også til økt avling generelt. Med endret klima med mer nedbør er det avgjørende at dreneringen er i orden. God drenering reduserer også faren for erosjon fra jordbruksareal. Dette bidrar til å bedre vannmiljø og vannkvalitet i vassdragene våre. Det er også kjent at godt drenert jord minsker faren for utslipp av klimagasser, og drenering er således et godt klimatiltak.

Behov for drenering

Fylkesmannen i Innlandet hadde i år en total ramme på i overkant av 17 mill. til drenering. Det meste ble fordelt til kommunene, og de fleste kommunene har igjen noe midler. Det er spesielt stor aktivitet på Hedmarken, der det i kommunene Stange og Ringsaker har vært grøftet mye. Behovet for drenering er imidlertid enda større, og Fylkesmannen har noe midler igjen som kan tildeles kommuner med behov for ekstra tilskuddsmidler. Både det naturlige behovet og kostnadene med drenering varierer fra område til område, noe som kan være en av årsakene til den varierende aktiviteten. Grøfting på morenejorda på Hedmarken og Toten, der det er mye sten, er mer kostnadskrevende enn det er på sandjorda i Glåmdalen. Kostnadene kan variere fra 2000 – 15 000 kr/daa.

Tilskudd til drenering

Tilskudd kan gis til drenering av tidligere drenerte arealer og til bakkeplanerte arealer, som ikke tidligere er drenert. Det kan gis tilskudd til systematisk grøfting, profilering, omgraving og til avskjæringsgrøfter og usystematisk grøfting.

Satser

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 2 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 30 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2 000 kroner per dekar.

Tilskudd til utbedring av hydrotekniske anlegg gjennom SMIL-ordningen

For å hindre avrenning til vann kan det gjennom ordningen tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) også gis støtte til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg. Hensikten er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Behov for utbedring av hydrotekniske anlegg kan skyldes både skader på anlegget og underdimensjonering grunnet klimaendringer mv. Tiltak gjennomføres på jordbruksarealer.

Det er kommunen som forvalter begge tilskuddsordningene. Fylkesmannen fordeler midler til kommunene på bakgrunn av aktivitet og innmeldt behov i den enkelte kommune. Les mere om grøfting på nettsiden til Landbruksdirektoratet, på nettsida til Fylkesmannen eller ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen for en grøfteprat.