Raufoss - et sted i verden

Hva gjør en kommune for et næringsliv som er så styrt av internasjonale konjunkturer? -Vi støtter opp så godt vi kan med infrastruktur og et godt bomiljø, sier ordfører Leif Waarum i Vestre Toten. Ordføreren har stor interesse for bedrifter som konkurrerer internasjonalt. Erland Paulsrud, adm. dir. for Nammo Raufoss AS, forteller om bedriftens hverdag i et konkurranseutsatt, internasjonalt marked: -Vi må gjenskape arbeidsplasser hver eneste dag. Vi må stadig levere mer for mindre.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 06.02.2019

Paulsrud driver i våpenbransjen og møter offentlige regler og forordninger på mange områder. Han betakker seg noen ganger for «de gode intensjoners politikk». -Jeg skjønner at politikerne vil det beste, men noen ganger påfører det oss helt urimelig mye arbeid og store kostnader. I Norge har vi fått mer og mer rapportering, men vi merker det også i EU-sammenheng. Og, fordi vi leverer til USA, får vi stadig strengere regler fra den amerikanske stat. Dessuten møter dere ikke noe «fargerikt fellesskap» hos oss, sier han og forteller om det vanskelige arbeidet med å få sikkerhetsklarert folk.

Innlandets industrihovedstad

Ass. rådmann Odd Arvid Bolligmo kaller Raufoss for «Innlandets industrihovedstad». Han steller med blant annet økonomien i en kommune som havnet på ROBEK-lista etter å ha mistet 580 industriarbeidsplasser nærmest over natta for noen år siden. Nå har de møysommelig kommet ovenpå igjen, men det er forståelig at de har større interesse for utlandet enn Innlandet på kommunehuset der.

Hvis vi trekker trådene langt nok tilbake, var det altså frykt for at svenskene skulle få hånd om vår ammunisjonsproduksjon på 1890-tallet som gjorde at Nammo havnet på Raufoss (se faktaramme). Men hvordan er det å drive i denne bransjen her nå?

-Utfordringen er å bygge kompetanse på alle nivåer, sier Paulsrud: -Vi må trekke til oss doktor-ingeniører, men også fagfolk på alle andre nivåer. Ikke minst trenger vi fagarbeidere. Derfor har vi laget vår egen bedriftsskole. Nå har vi 30 lærlinger, og vi er med i «Trainee Innlandet». Vi må ha interesse for fagutdanning! slår han fast.

Et verdensmesterskap hver eneste dag

En annen som er prisgitt et internasjonalt marked, er Roger Kylseth, leder for Raufossavdelingen hos den internasjonale bildelprodusenten Benteler. Han og hans 500 produksjonsmedarbeidere og 40 utviklingsingeniører sørget i fjor for at 13,5 millioner bildeler til en verdi av 3,5 milliard forsvant ut av porten på Raufoss Industripark.

Hvorfor foretrekker Benteler så Raufossmiljøet? Kylseth svarer: -Det er et sammensatt svar. Det handler om en stabilitet vi har i Norge. Vi viser at vi er til å stole på og holder avtaler og har over år bygget opp et tillitsforhold. Og vi forstår bransjen. Dessuten er jo Norge blant de fremste i verden på aluminium. Vi har dessuten et fellesskap med SINTEF som gjør at vi kan levere – og vi har hatt eiere med vilje til å investere!

Benteler har mellom 130 og 140 roboter i fabrikken. -Det er nesten ingen plass i Europa hvor robot-tettheten er større enn her, sier Kylseth. I likhet med Erland Paulsrud, er også Kylseth tydelig på hva som kreves av dem: -Det er et verdensmesterskap hver eneste dag. Og det er fabrikken som alltid må prestere – døgnet rundt, uka igjennom.

INDUSTRIPARKEN I TALL

  • 2.864 dekar industriområde (1.848 dekar i Vestre Toten, resten i Gjøvik)
  • Ca 40 km asfalterte veger
  • Ca 60.000 m² gressplener og 2.000 m² blomsterbed som skaper trivsel og et godt miljø
  • Ca 300 bygninger med om lag 230.000 m² gulvflate
  • Ca 10.000 fulle vogntog til og fra parken hvert år
  • Samlet energiforbruk tilsvarende ca 200 GWh pr år (tilsvarer ca 10.000 husstander)
  • Egen drikkevannsdistribusjon og tilgang på eget industrivann/prosessvann
  • Sentralt trykkluftnett
  • Eget fjernvarmeanlegg (50 GWh)
  • Eget renseanlegg

INDUSTRIEVENTYRET

  • Industrieventyret begynte med en fyrstikkfabrikk i 1873. 
  • I 1892 foreslo en forsvarskommisjon å flytte patronproduksjonen fra Akershus festning til et tryggere sted. Raufoss ble valgt pga. den trygge beliggenheten på vestsida av Mjøsa – altså langt unna svenskene!
  • I 1949 ga norsk NATO-medlemskap økt produksjonsvolum og antall ansatte økte etter hvert til rundt 2000.
  • Det ble etter hvert også laget sivile produkter; masseproduserte bildeler (Volvo), Raufoss-mopeden, aluminiumsstøtfangere og aluminium byggfasader.
  • I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap med staten som eneeier.
  • I 1990 ble Raufoss AS (som det da het) et børsnotert selskap.
  • I 1995 ble det utskilt to heleide datterselskaper; Raufoss Automotive (etter hvert oppkjøpt av Norsk Hydro) og Nammo (delvis statseid).
  • Industriparken rommer nå om lag 50 bedrifter med til sammen ca 3000 medarbeidere og en omsetning på 10 milliarder i året.
  • Blant de største bedriftene er Hydro Aluminium og Nammo.