Et bedre liv for alle – intet mindre!

-Vi øver oss på å gjøre store ting, sier rådmann Arne Skogsbakken, selv landing god som noen. Han har bodd i kommunen i hele sitt liv og vet hva han snakker om. Han er ærlig på at alt for mange i Søndre Land har statlige ytelser fra NAV som hovedinntektskilde. Dette er det viktig å prate om. Og viktig å gjøre noe mer enn å prate om. Derfor: Folkehelse Søndre Land 2025.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 22.02.2019

For mange på trygd er ikke et Søndre Land-fenomen, men også en nasjonal utfordring! Derfor er det de gjør i Søndre Land så utrolig viktig. -Det viktigste jeg gjør i jobben min, sier rådmannen. Og han medgir at det vanlige, også der i bygda, er å snakke seg ned, ikke opp. Men en god ting de har gjort, er å plassere kommunen på Norgestoppen når det gjelder å få ungdommene sin aktive! -Det er fullt mulig å gjøre det godt her i verden sjøl om en kommer fra Søndre Land, minner Skogsbakken om. (Nederst kan du lese hva noen av kommunens unge innbyggere mener om grep som er gjort for at de skal ha et godt liv).

Verktøykasse for å rette opp et liv

For det er nettopp dette det handler om: Å ha målet klart, og så bruke kunnskap og erfaring til å hjelpe innbyggerne til å komme dit. For å få til dette må verktøykassa være allsidig. Og det må prøves ut forskjellige verktøy; noe virker og kan bygges på – andre ting virker ikke. Vi må våge å prøve og tillate oss å feile, har de klokelig funnet ut i Søndre Land. At for mange havner på NAV i stedet for i arbeid, er ikke bare problematisk for de det gjelder, men det er også en samfunnskostnad. For alle ønsker at barn og voksne skal ha et godt liv. Noen trenger mer hjelp for å komme dit enn andre. Da må vi noen ganger bryte et mønster. -Det er folk sjøl som er eksperter på livene sine, sier rådmannen.

Vitenskap og erfaring

I prosjektet Folkehelse Søndre Land 2025 har kommunen «alliert seg med vitenskapen». Førsteamanuensis (og landing, må vite!) Siv Magnussen ved Senter for omsorgsforskning, NTNU Gjøvik og professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Innlandet er med på laget. Gjennom fem delprosjekter skal de finne ut hva som virker – og hva som ikke virker. Det dreier seg om unge uføre, om psykisk helse, om utdanningsnivå, om levealder og om sykefravær. Prosjektene har de funnet fordi den nasjonale folkehelseprofilen viser at Søndre Land har spesielle utfordringer på disse områdene. Nå ses prosjektet på som så interessant at KS har plukket ut kommunen til å lage en gevinstrealiseringsmodell.

Finansiering av prosjekter

Rådmannen har et stikk til forvaltningen når det gjelder å finansieres prosjekter til forebygging: -Det er bare vi i offentlig forvaltning som er opptatt av hvem som har ansvar for hva – for innbyggerne er det ikke så viktig. Når vi lager et prosjekt, så kan vi søke prosjektmidler, f.eks. i NAV – men da blir diskusjonen: hvem har budsjett til det? Fylkesmann Knut Storberget sa seg enig: -Det å få ut midler til forebygging er så utrolig vanskelig. Å flytte penger fra å gi ytelse til forebygging er omtrent umulig å forestille seg, men hvis noen mistet ytelsen sin fordi pengene skulle gå til forebygging, da ville du få besøk på rådmannskontoret.

Mange pekte på at systemene er for firkantet, og også på dette responderte fylkesmannen: -Jeg er enig også i det; systemene er firkanta. Kanskje vi også er litt firkanta? Kanskje vi også hopper for fort fra å snakke om enkeltmennesket til å snakke bevilgninger. Det handler også om kultur!

Sluttreplikken her gis til rådmannen: -Resultatene handler om enkeltmennesker. Vi må lykkes! Jeg kan ikke forestille meg alternativet. Det handler om: Hva vil Søndre Land være om 50 år om vi ikke lykkes?

VIKTIGE VALG FOR KOMMUNENS UNGE


Fysak – eller «Aktivt sinn i en aktiv kropp» – er gått fra å være et prosjekt til å bli hverdag på Søndre Land ungdomsskole. I korthet er det et helsefremmende arbeid med en eller annen uteaktivitet på skolen - 30 min. daglig aktivitet hver skoledag – og dessuten turer. I gjennomsnitt skal det gi elevene en times fysisk aktivitet hver dag. Elever og koordinator snakket om Fysak og dro med seg møtedeltagerne ut slik at de fikk prøvd det i praksis.

Markus er skoleidrettsleder og arrangerer cuper i håndball, fotball og basket og dessuten skoleidrettsdagen. Selvsagt er han Fysak-frelst. Jennifer er også kulturinteressert og svarer slik på om hun liker Fysak: -Det er gøy, du leker deg – og du klarner tankene. Ingrid fortsetter: -Det ville være dumt å kutte ut nå. Dette er vi vant til. Vi trenger dette avbrekket for å holde konsentrasjonen og motivasjonen ut dagen. Her deltar alle på like fot og jobber sammen for at det skal fungere.

Ingvild understreker: -Det er en fin pause, vi får frisk luft, har det gøy og skaper fellesskap. Koordinator Jon Arild lager 14-dagersplaner og tilrettelegger for at læreren kan gjøre dette – for dette er sidestilt med læring.

Arbeidslivsfag er det om lag 60 ungdommer i Søndre Land som har. For ikke alle ønsker å bruke konsentrasjon og skoletimer på diverse språkfag. Rektor Knut Solhaug på ungdomsskolen forteller at i 2009 hadde ikke elevene et eneste praktisk tilbud. Nå er tre timer i uka arbeidslivsfag. Det er bedre for dem som har arbeidslivsfag og bra for de som har tradisjonelle fag, er tilbakemeldingen han får. (En liten sammenligning: I hele Oslo er det 46 som har arbeidslivsfag – og der er det spesialundervisning.)

Stian går på restaurant- og matfag og er altså blant de som driver elevkantina: -Det er fint å ha et praktisk fag, du kan vise hva du er god for, også som menneske. Kristian har snekker/byggfag og restaurerer, hjelper til å fikse opp – og det til og med på verneverdige bygg. Martin sier også at han liker praktiske fag, synes sjøl han er dårlig på språk og vil derfor ikke ha enda et språk å forholde seg til. (Rektor Knut har hørt rykter om at han har begge beina på jorda og får bekreftet at han har kjøpt motorsag - og også anskaffet høner!

SITATET

«Vi kaller oss jo «landinger» her. Det kanskje største øyeblikket for oss var på 60-tallet da det sto over ei helside i Oppland Arbeiderblad: «Landing på månen». Det var mye prat om rundt om kring hvem den landingen var….»

Knut Solhaug, rektor Søndre Land ungdomsskole

LENKER

En inspirasjon for Søndre Land var Victor Normans foredrag på Arendalskonferansen i 2018. Du kan se foredraget her.

Vil du lese mer om Prosjekt Folkehelse 2025 kan du lese på Søndre Land kommunes nettsider her.