Haavard (99) – skogsmatros som kom hjem
-Jeg har lest Jon Michelets bøker om skogsmatrosen «Halvor Skramstad». Og jeg var så redd han ikke skulle overleve krigen. På mange måter tror jeg at du er han. Og du kom hjem! Slik satte fylkesmann Knut Storberget Haavard Øiens innsats i konvoifart for handelsflåten inn i et aktuelt perspektiv da han hedret Øien under sitt besøk i Rendalen.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fylkesmannen hadde æren av å overrekke «Medallion of the Convoy Cup Foundation» til 99-årige Øien. Han fikk også overrakt HV-sjefens hedersmynt av sjefen for HV 05, Tore Ketil Stårvik.
"De glemte krigsveteranene"
Haavard Øien er den siste av 25 skogsmatroser og krigsseilere fra Rendalen. Kun 20 mann kom tilbake i live, fem av Øiens sambygdinger ble drept under konvoiene over Atlanteren og opp til Murmansk. -Vi kan aldri rette opp den urett som ble påført denne generasjonen med veteraner fra 2. verdenskrig. Vi kan kun gi dem en ubetinget unnskyldning og den respekt og anerkjennelse de alle fortjener. Etter beste evne slik som i dag, sa Tore Ketil Stårvik.
Skogsmatrosene
Skogsmatrosene ble kalt dette fordi de kom fra skogstraktene. Haavard Øien dro i april 1939 for å ta hyre på sjøen i 18 måneder. For han og de andre guttene i 16-17-årsalderen var det et alternativ til slitsomt skogsarbeid. Men med andre verdenskrig ble disse sjøfolkene snart offer for strabaser med fare for liv og helse. Mange av disse seilte helt fra 30-tallet og langt ut på høsten i 1945 under konstant livsfare, og med gjentatte angrep fra fly, fartøy og ubåter. Det viste seg at det skulle ta nesten sju år fra Øien dro ut til han fikk komme hjem til familien sin. Han seilte på USAs østkyst, var med Atlanterhavskonvoier til London og polarkonvoier til Murmansk.
Men Haavard Øien kom hjem. Han og de andre krigsseilerne fra Rendalen ble hedret med et eget minnesmerke som ble avduket i fjor høst.
Rendalen hadde mange krigsseilere
I forhold til folketallet hadde ingen kommuner i Innlandet flere krigsseilere enn Rendalen. Ifølge Krigsseilerregisteret var det 268 unge menn som reiste fra innlandsfylket Hedmark for å være med og kjempe på sjøen. I Oppland var det 174. Nettstedet har så langt registrert over 20.000 krigsseilere fra Norge.
KRIGSSEILERNE
- Innsatsen krigsseilerne gjorde under 2. verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over tyskerne.
- Norske handelsskip fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer over Atlanterhavet, i Middelhavet, Indiahavet og Stillehavet.
- Noen av de viktigste forsyningslinjene gikk fra New York til Liverpool, fra Sierra Leone til Port of Spain i Sør-Amerika og Liverpool, fra Gibraltar til New York og Liverpool, og fra Liverpool til Murmansk.
- Mange norske gods- og passasjerskip, som hurtigruta, ble satt under tysk kontroll og måtte seile i norsk farvann under 2. verdenskrig. Disse skipene ble angrepet av de allierte.
- Norske skip som var utenriks da Norge ble okkupert i april 1940, seilte til allierte havner og dannet rederiet Nortraship.
- Krigsseilerne gjennomgikk store psykiske påkjenninger. De var i konstant fare for voldsom død, de var hjelpeløse overfor fly- og ubåtangrep, og de hadde lite kontakt med familie og venner hjemme i Norge.
- Ca. 3700 krigsseilere på 473 skip i uteflåten mistet livet i løpet av krigen. Hjemmeflåten mistet 199 skip og 1133 personer, av disse 441 passasjerer.
- Norske myndigheters behandling av krigsseilerne etter krigen har vært sterkt kritisert.
(Kilde: NRK).