Hva vil framtidas hytteeiere ha?
«Innlandet blir Norges største hyttefylke». Setningen er brukt på begge de to første kommunemøtene som Fylkesmannen i Innlandet har gjort unna; i Løten og i Åmot. I begge kommuner er det trukket fram «hytteutbyggere» med spennende vyer. Men hvem blir kjøperne?
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Mange steder i Innlandet har tro på utvikling av hyttedestinasjoner. Tirsdag 9. januar fikk fylkesmann Knut Storberget & co. høre hvordan Løiten Allmenning tenker om hytteutbygging på Budor (langsiktighet og helhetshensyn). Onsdag 10. januar var Storberget & Co. i Åmot, der de blant annet fikk høre om to andre hytteprosjekter. Stikkord for Furutangen er aktivitetstilbud, god plass og gunstige priser, men stikkord for Birkebeinerriket er miljøvennlighet.
Hva vil kundene ha?
Utbyggerne må gjøre seg opp mening om hva framtidas hyttekjøpere vil ha. Lise og Jan Skogheim har i løpet av et tiår utviklet Furutangen til et betydelig hytteområde. De har fått merke økonomiske opp- og nedturer, men har i løpet av disse årene hatt 1000 visninger og 550 salg. De har valgt å tro på at pris betyr noe, og har satset på hytter i et mer beskjedent prisleie enn de store destinasjonene. Samtidig er «hyttegründerne» klare på at folk vil ha mer enn en tomt. De vil ha god plass rundt seg. At de 4000 dekarene på Furutangen er bare om lag 2 prosent bebygget. Og hyttefolket vil ha aktiviteter både sommer og vinter. Derfor har det blitt lysløype med kunstsnø, ballbinge, frisbeebane og to spisesteder.
Gode hytteområder truet av støy og lys
-Men det offentlige må bestemme seg for hva de vil støtte, sa Jan Skogheim, og uttrykte bekymring over summen av mulige negative påvirkninger på salget. Rovdyrpresset er hørbart, blinklys på 31 vindmøller er iblant svært synlig og forsvarsaktivitet kan skape støy. -Det går ikke an å si ja til alt, minnet Skogheim både fylkesmannen og politikere og administrasjon i Åmot kommune om.
Hyttebygging betyr lokal verdiskaping i millionklassen
Så la han fram tall over verdiskapingen bygging og drift av en hytte. Samlet gir en hyttebygging om lag 2,6 millioner til offentlige og private aktører, mens den årlige driften av ei hytte gir totalt 75.000 i verdiskaping. For Furutangen betyr dette 45 millioner i løpet av et år til lokalsamfunnet. Hyttefolket legger altså igjen store penger, og ringvirkningene er store. Driften av selve Furutangen gir 8-10 årsverk, entreprenører og forretninger får mer å gjøre.
En gang i framtida må kommuner og andre gjøre valg om hva de vil satse på. Vil lokalsamfunn gi kvaliteter som gjør at hyttekjøperne fortsatt vil komme?