Samordning av kommunerettede tilsyn

I kommuneloven §§ 30-6 og 30-7 er fylkesmannen gitt myndighet til å samordne det planlagte statlige tilsynet med kommunene. Dette innebærer både samordning av tilsynsvirksomheten til fylkesmannen og andre statlige tilsynsmyndigheter, samt samordning mot kontrollvirksomheten som kommunene selv driver (kommunal egenkontroll).

Samordningsplikten omfatter planlagte tilsyn med både kommuneplikter (de plikter kommunen har i egenskap av å være kommune) og aktørplikter (de plikter kommunen har på lik linje med andre aktører).

Den nye kommuneloven stiller tydelige krav til både fylkesmannens samordningsoppgave og til den enkelte tilsynsmyndigheten. Loven gir blant annet fylkesmannen mulighet for å sette frister for når andre statlige tilsynsmyndigheter skal sende inn sine tilsynsplaner for kommende år. Det er også lovfestet at statlige tilsynsmyndigheter i sin planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn skal ta hensyn til både det samlete statlige tilsynet og til relevante forvaltningsrevisjoner i kommuner og fylkeskommuner.

Fra 2020 skal fylkesmennene og andre statlige tilsynsmyndigheter ta i bruk en felles nasjonal tilsynskalender i forbindelse med sitt tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Kalenderløsningen legger også opp til at planlagte og gjennomførte forvaltningsrevisjoner kan registreres.

Samordning av reaksjoner

Før det eventuelt vedtas pålegg om retting eller andre sanksjoner med vesentlige virkninger, som gir økonomiske og/eller administrative konsekvenser for kommunen eller fylkeskommunen, skal tilsynsmyndigheten: 

  • vurdere konsekvensene av pålegget i sammenheng med andre krav til kommunen
  • varsle kommunen/ fylkeskommunen og Fylkesmannen i forkant av bruk av pålegg og andre sanksjoner med vesentlige virkninger
  • i hovedsak ha dialog med kommunen/ fylkeskommunen før pålegg og andre sanksjoner med vesentlige virkninger vedtas

I enkelte tilfeller vil det ikke være praktisk mulig eller forsvarlig å gjennomføre dialog før vedtak om pålegg treffes. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig å treffe vedtak uten at det er gjennomført dialog. I enkelte situasjoner kan det være mulig å treffe vedtak, og deretter gjennomføre en dialog og eventuelt endre vedtaket.