Høringsuttalelse til Nasjonal ramme for vindkraft på land

Med bakgrunn i kjent kunnskap om naturmangfold, landskap og friluftslivsinteresser på Agder, foreslås det å ta ut åtte områder fra nasjonal ramme. For resterende arealer bør den nasjonale rammen følges opp av nødvendig kunnskapsinnhenting. 

Fylkesmannen i Agder er positiv til at det kommer på plass et overordnet rammeverk for utbygging av landbasert vindkraft. Behovet for et slikt rammeverk understrekes av at mange av de planlagte og etablerte vindkraftverkene ligger utenfor arealene som nå vurderes som best egnet.

Forslaget til nasjonal ramme kan få store konsekvenser for Agder. Vi opplever nå at vindkraftselskapene har høy aktivitet i vår region og vi legger til grunn at nasjonal ramme vil bidra til et ytterligere økt utbyggingspress.

Innlandskommunene på Agder er i dag sterkt preget av vassdragsreguleringer med tilhørende infrastruktur. I tillegg er det flere vindkraftverk under bygging. Totalt bidrar Agder med en årlig midlere produksjon på over 15 TWh i fornybar energi.

Dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at den samlede belastningen på Agdernaturen allerede er stor. Ett av OEDs formål med nasjonal ramme er å dempe konfliktnivået. For Agders del har høringen ført til et svært høyt engasjement blant både utbyggere, kommuner og motstandere.

NVEs forslag til nasjonal ramme kunne med fordel utdypet og i større grad tatt hensyn til risikoen for reduksjon av biologisk mangfold. Naturpanelets rapport tilsier at det bør legges større vekt på føre-var prinsippet i områder hvor kunnskapsgrunnlaget er dårlig. Arealendringer knyttet til etablering av vindkraftverk medfører betydelige klimagassutslipp. Dette må i større grad tas hensyn til i den endelige utformingen av nasjonal ramme for vindkraft.

Fylkesmannen i Agder ser det som positivt at det er utarbeidet et felles nasjonalt kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Imidlertid konkluderer de fleste temarapportene med at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og at det er stort behov for ny kunnskap. For våre fagområder gjelder dette spesielt kunnskap om fugletrekk, flaggermus og insekter og hvordan disse påvirkes av vindkraftanlegg. I tillegg tar forslaget til nasjonal ramme i liten grad hensyn til lokale og regionale friluftsinteresser.

For å få en nasjonal ramme som er mer treffsikker i forhold til aktuelle utbyggingsområder for vindkraft og som også tar tilstrekkelig hensyn til regionale og lokale interesser, forventer vi at den nasjonale rammen følges opp av nødvendig kunnskapsinnhenting, her under offentlig initiert kartlegging av naturmangfold og friluftslivsområder. Uten et dekkende kunnskapsgrunnlag for naturmangfold i Agder vil det være vanskelig å foreta troverdige vurderinger av samlet belastning med tilfredsstillende faglig kvalitet for kommende enkeltprosjekter.

Store deler av Agder inngår i områdene 52 Vest-Agder og Rogaland og 53 Aust-Agder. Agderregionen er pekt ut som en av de mest egnede i landet på grunn av gode vindressurser, god overføringskapasitet på strømnettet og mindre konflikter med naturverdier enn mange andre steder i landet. Fylkesmannen i Agder mener avgrensingen av de utpekte områdene på Agder ikke er i tråd med intensjonen med den nasjonale rammen, da det synes som om NVE i all hovedsak legger til grunn teknisk-økonomiske forhold i utvelgelsen. Vi mener det er svært mange viktige regionale og lokale verdier som tilsier et høyt konfliktnivå innenfor de foreslåtte arealene.

 

Forslag til områder i Agder som må tas ut av Nasjonal ramme for vindkraft. Kart: Fylkesmannen i Agder.

Forslag til områder i Agder som må tas ut av Nasjonal ramme for vindkraft. Kart: Fylkesmannen i Agder.

For deler av arealet i de to foreslåtte områdene på Agder foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold, landskap og friluftslivsinteresser til at områdene kan karakteriseres som regionalt og nasjonalt viktige. Det er derfor avgrenset åtte lokaliteter som vi mener må ekskluderes fra nasjonal ramme. Dette innebærer imidlertid ikke at en kan konkludere med lavt konfliktnivå for gjenværende arealer. I flere tilfeller er kunnskapsgrunnlaget for de store gjenværende arealene så mangelfullt at det ikke er grunnlag for å vurdere dem konkret.