Kompetanseutviklingsmidler i skolen – hva er hva?

Vi har flere statlige ordninger for kompetanseutvikling i skolen. Disse henger sammen og griper langt på vei inn i hverandre. Samtidig er ordningene ulike og det kan være utfordrende å holde styr på hva som er hva. Utdannings- og barnevernsavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ønsker derfor med denne artikkelen å gi en enkel oversikt over de tre tiltakene:

  • Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
  • Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere
  • Kompetanse for kvalitet - regionale tilbud om videreutdanning for lærere.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 23.01.2018

Videreutdanningsmidler og etterutdanningsmidler

Kompetanseutvikling er et av de viktigste virkemidlene staten har for å støtte opp under arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det er også et viktig virkemiddel for at lærerprofesjonen skal kunne utøve profesjonelt skjønn og utvikle profesjonen videre. Meld. St. 21 (2016 – 2017)

 

For å forstå hva som ligger i de ulike ordningene, må vi først ha klart for oss forskjellen på videreutdanning og etterutdanning.

De siste årene har det vært satset tungt på videreutdanning for lærere. I ordningen Kompetanse for kvalitet har lærere kunnet søke om støtte til å ta studier utover grunnutdanningen. Det dreier seg om studier som gir formell kompetanse og studiepoeng for den enkelte deltaker - og vi kaller det videreutdanning. Midler knyttet til denne ordningen er derfor videreutdanningsmidler.

Etterutdanning derimot sikter mot utfylling, fornyelse og ajourføring av grunnutdanningen. Den gir ikke den enkelte deltaker studiepoeng. Kompetanseutviklingen kan for eksempel organiseres som kurs eller samlinger, og den kan ofte ha som mål å føre til kollektive endringer i praksis og tankesett. I den nye desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling i skolen, dreier det seg om kompetanseutvikling i form av etterutdanning. Midler knyttet til denne ordningen er derfor etterutdanningsmidler.

 

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

I denne ordningen skal skoleeiere selv definere, prioritere og gjennomføre tiltak for kompetanseutvikling med utgangspunkt i nasjonale mål og i samarbeid med universiteter og høyskoler. Skoleeiere må samarbeide i nettverk for å kunne motta midler. Det er videre et krav om at det inngås samarbeid med et universitet eller en høgskole og at partene sammen definerer behov og tiltak.

Staten bidrar i denne ordningen med finansiering, å sette overordnede rammer og premisser og har dialog med aktørene i sektor om kvaliteten i tilbudene.

Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til at kommunene kan oppnå sektormålene for grunnopplæringen. i Prop. 1 S (2016-2017):

  • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.

For å motta de statlige midlene er det krav om at skoleeiere skal bidra med finansiering tilsvarende 30 % av de statlige midlene.

Du kan lese mer om desentralisert ordning for kompetanseutvikling i Meld. St. 21 (2016-2017): Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen og på Utdanningsdirektoratets hjemmeside

 

Kompetanse for kvalitet - videreutdanning for lærere

Strategien Kompetanse for kvalitet er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Målet med denne strategien er at videreutdanning for lærere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Ordningen er et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeiere skal kunne oppfylle kompetansekravene for undervisning. Målgruppene for strategien er lærere, kulturskolelærere og skoleledere.

Staten, skoleeierne og den enkelte lærer deler det økonomiske ansvaret for videreutdanning. Læreren bidrar i form av egen tid, staten finansierer studieplassene mens skoleeieren dekker kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende.

Staten finansierer utviklingen av de studietilbudene som opprettes spesielt for strategien, og tilbyr skole­eierne et visst antall finansierte studieplasser. I tillegg kan man søke om midler for at lærere skal kunne delta på andre studier som ikke er frikjøpte av staten. I disse tilfellene kan det søkes om støtte til å betale eventuell studieavgift.

I denne ordningen er det to måter å finansiere studiene på – vikarordningen og stipendordningen.

  • I vikarordningen gir staten tilskudd til vikarutgifter for at den enkelte lærer skal kunne frigjøres fra sine ordinære oppgaver. Skoleeier mottar midler til å kunne dekke vikarutgifter for læreren som studerer. Det statlige tilskuddet utgjør 240 000 kr for 30 studiepoeng i matematikk og naturfag og 192 000 kr i andre fag.
  • I stipendordningen tilbyr staten et stipend for å delta og gjennomføre videreutdanning. Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Gjennom stipendordningen får lærere inntil 110 000 kroner for å gjennomføre inntil 30 studiepoeng.

Les mer om videreutdanning for lærere på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og i Udirs studiekatalog.

 

Kompetanse for kvalitet - regionale tilbud om videreutdanning for lærere

Et av prinsippene i Kompetanse for kvalitet er at nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud.

Regionale og lokale tilbud er i denne sammenheng videreutdanningstilbud som er utviklet av skoleeiere, arbeidstakerorganisasjoner og universitetet eller høgskoler sammen. Hensikten med regionale tilbud er blant annet å legge til rette for formell kompetanseheving for flere lærere ved den samme skolen, eller fra det samme geografiske området. Slike tilbud kan også bidra til å redusere skoleeiernes kostnader til reise og opphold.

De regionale tilbudene er ikke en del av Udirs studiekatalog. Omfanget på tilbudene bør være på 15 eller 30 studiepoeng for ett studieår. Deltakere kan også i denne ordningen delta i vikar- eller stipendordningen i Kompetanse for kvalitet. Skoleeiere behandler slike søknader på samme måte som søknader til tilbudene i studiekatalogen til Udir. De regionale studietilbudene finansieres ved at skoleeier søker Udir om å få dekket evt. studieavgifter for hver enkelt lærer gjennom ordinære søknadsprosedyrer i søknadssystemet.

Les mer om regionale videreutdanningstilbud på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet.