Skog og klima

Med noe geografisk variasjon viser skogen i Vestfold stadig tydeligere tegn på endrete vekstbetingelser.

Vinteren 2018 kom det mye snø. Og mange skogeiere i Vestfold og andre fylker i Sør-Norge ble rammet av topp- og stammebrekk som følge av tung snø i kombinasjon med temperatursvingninger og vind.

 

I Vestfold er skadene mest omfattende i høydelag 100 – 150 moh, og har rammet yngre produksjonsskog i hogstklasse 3 og 4, men også bestand som fortsatt kan være i sen hogstklasse 2. Skogeiere som er forsikret i Skogbrann og har stormskadeforsikring med i avtalen må selv melde fra for å få skadene taksert. Skogeiere som ønsker å få skadene vurdert må kontakte skogansvarlig i kommunen.

Grana vokser raskere, og blir tidligere hogstmoden fordi aldring og vekstavslutning inntrer allerede 40 – 50 år ut i omløpet. Rask vekst viser seg tidlig ved lange årsskudd og ofte med høstskudd dannelse i ungdommen. Tømmeret preges av løsere ved som er utsatt for angrep av insekter og nedbrytningssopper.

Mekaniske stormskader som toppbrekk, rotvelt og rotrykking øker bl.a. som en følge av ustabil frost og tele, og hyppigere lokalt nedbør fulgt av sterk vind.

Svekket rotsystem som følge av vind og grunnvannsfluktuasjon påvirker opptaket av vann og næring. Og trær kan utsettes for tørkestress selv om tilgangen på vann tilsynelatende er tilstrekkelig.

Det er nå alminnelig akseptert at en viktig årsak til dette ligger i klimaendringer. Vekstsesongen er blitt målbart lengere. Trærnes hvile brytes tidlig av høy temperatur om våren, men utsettes ofte for frostnetter etter denne første varme perioden. Sen vekstavslutning om høsten er vanlig når temperaturen holder seg relativt høy utover høsten, men følges ofte av en brå overgang til sprengkulde ved rundt Nyttår. Nedbøren kommer både sommer og vinter i større mengde over kortere tid, og rundt dette lokale bygeværet inntrer kraftige, og ofte uforutsette vinder.

Gransnutebiller
I Vestfold har snutebilleangrep rammet enkelte skogeiere hardt, og vi har eksempler på flater som har vært supplert flere ganger etter gjentatte gnag som har ringbarket plantene. I fylkessammenheng regnes det ikke som et økonomisk problem for skogbruket, men trenden tyder på at antallet skogeiere som rammes kan økes hvis det ikke iverksettes tiltak. Fylkene Vestfold og Agder med Viken Skog og AT skog har derfor tatt initiativ til et NIBIO prosjekt for å vurdere tiltak for bedre plantekvalitet og redusert snutebilleangrep.

Overvåking av granbarkbiller
Kommunene i Vestfold setter årlig ut 58 billefeller på 15 fangstplasser spredt over hele fylket. Dette er del av et nasjonalt overvåkingsprogram  som har pågått med årlig telling av svermende biller siden 1979. Sommersesongen 2016 var relativt kjølig, og antallet biller som ble tatt på fangstplassene viste fortsatt nedgang fra 2014. En del av årsaken kan ligge i at gran i Vestfold avvirkes i takt med balansekvantum, og når hogstmoden alder på kortere tid.

For landet som helhet har det vært en stabil økning fra 2013, og det anbefales å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, og der det har vært store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.

Barkebiller per felle Vestfold 1979 - 2016

Det anbefales å være særlig på vakt i områder med mye vindfall, og der det har vært store billefangster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.

Rapporter funn av skader i naturen www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formidle kunnskap om skadegjørere. NIBIO oppfordrer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn rapport om skader og avvik de finner i naturen.