Ny informasjon – Tørkeskade i korn – arealtilskudd og erstatning

Produsenter som kan dokumentere at forsommertørken har ødelagt kornåkre har rett til både arealtilskudd for korn og erstatning for avlingssvikt i kornproduksjon.

Landbruksdirektoratet har i en nettnyhet 21. juni kommet med presiseringer av regelverkene.

Dersom du som bonde gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted, vil du kunne få tilskudd og erstatning for veksten du har sådd til tross for at avlingene er skadet av tørke eller du for eksempel har høstet kornet som grovfôr. Her er noen viktige opplysninger dersom du vurderer å etablere en ny kultur eller ønsker å slå kornåkeren som grovfôr.

  • Foretaket kan selv velge hvilken vekst det vil søke tilskudd for. Dersom du har etablert en ny kultur i løpet av vekstsesongen kan du velge om du vil søke om tilskudd for den opprinnelige kulturen, eller den nye kulturen såfremt begge kulturene oppfyller kravet til forsvarlig og god agronomisk drift. Veksten du søker tilskudd for er den du eventuelt kan søke erstatning for.
  • Ikke nødvendig med dispensasjon. Du trenger ikke å søke dispensasjon fra kravet om «vanlig jordbruksproduksjon» grunnet tørke når du skal søke om produksjonstilskudd, så lenge du har utført de normale arbeidsoppgavene og hatt en forsvarlig og god drift.
  • Kontakt kommunen. Kommunen skal bekrefte at avlingen er tapt og anslå eventuell restverdi før du etablerer en ny kultur. Dette er et krav dersom det ikke er økonomisk lønnsomt å høste avlingen på grunn av klimaskade eller det ikke lar seg gjøre å høste avlingen (for eksempel ved langvarige nedbørsperioder i innhøstingen). Restverdien kommunen anslår kan komme til fradrag i et eventuelt erstatningsbeløp.
  • NB! Dokumenter! Når du vurderer at kornavlingen har slått feil pga. tørken, er det svært viktig at du dokumenterer dette godt, for eksempel med bilder og inntegning på kart.
  • Behov for å sprøyte ned hønsehirse. I noen havreåkre i år er det svært mye hønsehirse. I noen tilfeller, der flekksprøyting ikke er tilstrekkelig, er det et alternativ å sprøyte åkeren med glyfosfat for å hindre videre spredning av hønsehirse. Med de spesielle vekstforholdene som har vært i år, kan det i noen tilfeller sies å være et agronomisk riktig tiltak. For å kunne få erstatning må kommunen kontaktes slik at de kan gjøre en vurdering av restverdien før tiltaket gjennomføres.

Erstatning etter avlingssvikt Formålet med forskriften er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold.

Fristen for å søke erstatning etter avlingssvikt er 31. oktober. Husk å legge ved god dokumentasjon. Alt areal innen samme vekstgruppe skal oppgis ved en eventuell søknad, da all produksjon i samme vekstgruppe sees i sammenheng. Erstatningen beregnes ut ifra siste års snittavling og en egenandel på 30 % trekkes fra. Oppnådd avling på ny vekst trekkes også fra i erstatningsberegningen. Kostnader til omsåing dekkes ikke av ordningen.

Er fangvekster et aktuelt miljøtiltak for deg? På grunn av de dårlige vekstforholdene, kan noen åkre ha overskudd av næring.  Det er en risiko for at næringen vaskes ut og ender i vassdragene som forurensning. Et tiltak for å redusere slik avrenning kan være å så fangvekster der det er muligheter for god etablering. Det er egne ordninger under tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) som gir tilskudd for arealer med fangvekster på gitte vilkår. Les mer om dette på Fylkesmannens sider om RMP-tilskudd.