Fylkesmannens forslag til tilrådning for marint vern i Kråkvåg og Bjugnfjorden

Etter en lang og grundig prosess legger Fylkesmannen i Trøndelag nå fram sitt forslag til tilrådning for marint vern av Kråkvåg og Bjugnfjorden.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 17.04.2020

Verneområdet omfatter et sjøareal på ca. 224 km2 som består av store gruntområder, tareskoger og flere korallrev. De foreslått verneområdene er viktige funksjonsområder for både fugl og fisk. Under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er det et felles mål å sikre et effektiv og representativ vern av 10 prosent av verdens kyst- og havområder innen 2020. I dag er 3,1 prosent av det norske sjøarealet (innenfor territorialgrensen) vernet.

Fylkesmannen foreslår å opprette marint vern i sjøområdet Kråkvåg og Bjugnfjorden i Ørland kommune. Verneområdet omfatter et areal på ca. 224 km2 som strekker seg fra Botngård i øst via Festholmen til vest for Tarva og derfra til kommunegrense Hitra, sør langs denne og inn sør for Kråkvåg og Storfosna, videre langs land fra Garten tilbake til Botngård. Det marine vernet omfatter sjøbunnen, vannsøylen og sjøoverflaten.

Bakgrunnen for vernet

Målet med marin verneplan er å ta vare på norsk marin natur. Kråkvåg og Bjugnfjorden er ett av 36 kandidatområder for marint vern i Norge. Disse ble pekt ut som mulige verneområdet av Rådgivende utvalg for marin verneplan i 2004. Området ble da kalt Kråkvågsvaet – Grandefjæra – Bjugnfjorden. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og i skjærgården. Ved utvelgelsen ble det lagt vekt på særegenhet og representativitet i forhold til regioner og kyststrekninger. Det ble også lagt vekt på at områdene skulle være lite påvirket og fungere som referanseområder for forskning og overvåkning.

Arbeidet med marint vern er forankret i flere stortingsmeldinger, senest i Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet.

Prosessen

Fylkesmannen i Trøndelag fikk i 2017 oppdrag om å melde oppstart av vern av Kråkvåg og Bjugnfjorden. Melding om oppstart ble kunngjort i 2017 og sendt til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. Dette for å få innspill til tema som burde utredes og vurderes i verneplanprosessen. I meldingen ble det blant annet skissert mulige restriksjoner med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg, samt nyere kunnskap om området. I forbindelse med oppstartsmeldingen ble det holdt et åpent informasjonsmøte på Brekstad i september 2017. I tillegg hadde Fylkesmannen i Trøndelag (den gang Sør-Trøndelag) informasjonsmøter med kommunene, fylkeskommune, Fiskeridirektoratet og NTNU Vitenskapsmuseet noe før oppstartsmeldingen.

Det er også etablert en referansegruppe med berørte myndigheter.

Sent i 2017 fikk Fylkesmannen i oppdrag å utarbeide et verneforslag for Kråkvåg og Bjugnfjorden. Under utarbeidelse av dette utvidet Fylkesmannen i Trøndelagreferansegruppen til å omfattefølgende representanter:

  • Ørland kommune
  • Bjugn kommune
  • Fiskeridirektoratet region Midt
  • Sør-Trøndelag fylkeskommune
  • NTNU, Vitenskapsmuseet. Institutt for arkeologi og kulturhistorie
  • NTNU, Vitenskapsmuseet. Institutt for naturhistorie
  • Fiskarlaget Midt-Norge
  • Grøntvedt Pelagic AS (næringsliv)
  • Ørland og Bjugn bondelag
  • FNF (Forum for natur og friluftsliv)

Mot slutten av 2018 sendte Fylkesmannen så forslaget til vern til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. I mars 2019 fikk Fylkesmannen tilbakemelding fra Miljødirektoratet med klarsignal om å sende forslaget på høring med noen mindre justeringer.

Verneforslaget har vært til høring både lokalt og sentralt.

Verneverdier

Kråkvåg og Bjugnfjorden er et område som består av varierte naturtyper. Her finnes det blant annet store gruntområder med skjellsand og mudderbunn, samt dypere partier bestående av rike tareskoger og enda dypere korallrev(>300 meter). Verneverdiene knyttes til bevaring av helheten i Kråkvåg og Bjugnfjorden og til et svært viktig leve- og næringssøksområde for fugl og fisk.

Som marint våtmarksområde står området i en særklasse, ikke bare i landsdelen, men også nasjonalt. Vi må til Danmark for å finne liknende fjæresoner av slike dimensjoner som i dette området. På lokalitetsnivå har fjæreområdet i Grandefjæra størst verdi, men de andre fjærelokalitetene er også av stor betydning, og hele området må betraktes som et sammenhengende økologisk funksjonsområde. Området inneholder fire gruntvannsområder som er vernet, og der tre av dem har status som Ramsarområder.

Av sjeldne eller viktige naturtyper i området finner vi blant annet: store bløtbunnsområder, skjellsand, ålegraseng, tareskoger, driftvoller, korallrev (NT på den norske rødlisten 2018) og kalkalgebunn. Korallrev, bløtbunnsområder og ålegrasenger er også nevnt på listen over naturtyper som konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR ) har listet som truet og i nedgang.

Verneverdiene og verneformålet knyttes til det store mangfoldet av naturtyper som er representativt for denne delen av kysten, samt særegne kvaliteter i området.

Området er også en viktig hekke-, myte- og/eller næringssøkslokalitet for arter som sjøorre, ærfugl, sandlo, tundrasnipe, brushane og sjøørret.

Høringen

Fylkesmannen mottok   totalt 31 innspill til verneforslaget. (Innspillene kan lastes ned i høyre kolonne)

Etter oppstarten i 2017 har Fylkesmannen utført flere endringer både på vernegrensen og forskriften.

Vernegrensen er utvidet vest for Kråkvåg og til nord mot Tarva etter innspill fra forskningen og etter ny kunnskap om verneverdiene etter kartlegging som ble gjort i 2018. I tillegg er det tatt ut betydelige områder mot land med hensyn på reguleringsplaner og private- og næringsinteresser.

Prosessen fremover

Fylkesmannen i Trøndelag har nå sendt   sitt forslag til tilrådning til referansegruppen for Kråkvåg og Bjugnfjorden, som har møte 29.april for å gjennomgå tilrådningen. Endelig tilrådning fra Fylkesmannen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juni. Miljødirektoratet vil da gjøre sin faglige vurdering av verneforslaget før det sendes over til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

Relevante dokumenter i vernesaken og innspill til høringen, kan lastes ned i høyre kolonne.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.