Hageplanter kan true trøndersk natur

Har du hage? Visste du at noen av de utenlandske plantene som du kanskje har i hagen din truer naturen?

Hvis du har lyst til å bidra til å ta vare på naturmangfoldet i Trøndelag bør du ikke plante hagelupin, skogskjegg, platanlønn, dagfiol eller rynkerose i hagen din.

Alle disse artene er vanlige hageplanter og disse og andre kan bli en alvorlig trussel mot naturmangfoldet i fylket vårt. De sprer seg ofte til naturen og konkurrerer med ville planter. I verste fall utrydder de artene som naturlig hører til i naturen. Dette kan igjen påvirke insekter og andre dyr som er avhengig av de naturlig ville plantene våre.


Rynkerose spredt til viktig naturtype, strandeng, Åfjord. Foto og opphavs: Beate Sundgård.

Du som hageeier kan bidra til å hindre ytterligere spredning av disse artene til naturen, ved å ikke plante dem i egen hage og ved å fjerne de fra egen hage hvis du allerede har de der.  

Om du allerede har noen av disse artene i hagen din:

-      Følg med på hvordan artene sprer seg. Det er ikke sikkert naboen din vil ha de samme artene, så vær en god nabo og hold kontroll over plantene dine. Hos arter som formerer seg ved frø, kan spredning holdes i sjakk ved klipping av blomsterstandene eller å drive slått slik at det ikke dannes frø. Arter som sprer seg ved knoppskyting eller jordutløpere må holdes aktivt i sjakk eller fjernes ved luking. Som siste utvei kan artene fjernes ved sprøyting.

-      Ved kjøp av nye planter, sjekk både plante og rotklump for plantesykdommer og blindpassasjerer.

-      Tenk over hvordan du håndterer hageavfallet. Legg aldri hageavfall på andres eiendom, i nærheten av vernede område, nær vann og vassdrag eller andre steder i naturen. Sikreste måte å bli kvitt hageavfall fra fremmede arter er å kompostere på egen eiendom. Kort avstand mellom hage og sted for kompostering reduserer faren for spredning av fremmede arter. Komposten må da brukes i egen hage. Sørg for god lufting og god varmgang i komposten slik at hageavfallet omdannes til ren og god kompost. Hvis du ikke har mulighet til å kompostere så lever fremmede planter i restavfallet. Restavfall fra private husholdninger i Trøndelag forbrennes ved så høye temperaturer at artene vil bli destruert.

Du kan også bidra til bedre kunnskap om hvor disse fremmede plantene vokser vilt i naturen gjennom å rapportere på www.artsobservasjoner.no som er Artsdatabanken sine kartleggingssider for arter i Norge.

Les mer om dette i brosjyren fremmede skadelig hageplanter og om andre fremmede arter i artsdatabankens svarteliste.

Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter Hagelupin er opprinnelig fra Nord-Amerika og er kommet til Norge som hageplante. Du har den kanskje i hagen din? Den har svært høy risiko for å påvirke naturmangfoldet negativt.  

Lupiner spredt fra hager og utsåinger fra vegvesenet fortrenger prestkrager og andre vegkantblomster.Lupiner fortrenger planter som prestekrager og blåklokker som har veiskråninger og skogkanter som viktige voksesteder. Den endrer også livet ved elvene våre og er en trussel mot den trua billen elvesandjeger og elvebreddedderkoppen og andre trua insekter som lever på sandbanker langs de store vassdragene våre. For å ta vare på sårbare planter, elvesandjegeren og andre trua insekter på elvebredder samarbeider Fylkesmannen med blant annet Statens vegvesen, kommuner, grunneire og elever om å fjerne lupiner..

Der det er hagelupin forsvinner prestekragene og blåklokkene Hagelupinen sprer seg fra hager og veikanter og utkonkurrerer hjemlige arter som har veiskråninger og skogkanter som viktige voksesteder. For eksempel gjelder dette en del engplanter som prestekrager og blåklokker. Dette er planter som tidligere var vanlig i kulturlandskapet men som nå har sine siste tilholdssteder blant annet i vegkanter. I områder der hagelupin sprer seg vil den etterhvert dominere store deler av området og gjør det mindre artsrikt. Der det fra før vokste mange planter vil det etter hvert bare vokse lupiner. Da påvirkes også alle insektene som lever på disse blomstene slik at flere av de også kan forsvinne.

Lupinene binder nitrogen fra lufta og har dermed små krav til voksested. Derfor sprer de seg veldig raskt. Nitrogenbindingen gjør at der det vokser lupiner vil jordas næringsinnhold gradvis øke. På sikt fører dette til at planter som ikke tåler så mye nitrogen som for eksempel prestekrager og blåklokker fortrenges til fordel for nitrogenkrevende arter.

Når lupiner vokser langs elvene forsvinner leveområdene til elvesandjegeren
Lupiner langs Gaula og andre elver med åpne sandområder er en trussel mot den trua billen elvesandjeger og elvebreddedderkoppen og andre trua insekter som lever på sandbanker langs de store vassdragene.

  Den trua billen elvesandjeger lever på elvebredder langs Gaula. Den er en prioritert art og leveområdene til den og mange andre insekter som lever der skal beskyttes. Den trues blandt annet av lupiner. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.

Sandbanker langs relativt stilleflytende elver er sterkt trua av vassdragsreguleringer, steinfyllinger, veibygging, oppdyrking og uttak av stein og sand. Tråkk og fremmede arter som lupiner truer også slike åpne sandområder og er blant annet en av årsakene til at vi i samarbeid med flere ande skal redusere forekomst av lupiner. Elvebredder har et unikt insektliv og over 90 trua arter lever på slike områder. Elvesandjegeren er en typisk art for disse sårbare områdene og er dermed en representant for mange andre arter og livet på elvebredder. Elvesandjegeren er derfor utpekt som prioritert art etter naturmangfoldloven og leveområdene til denne billen skal tas vare på.

Elvesandjegeren er Gaulas viking! Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.