Skoghelsa i Norge

NIBIO kom nylig med en rapport om skogens helsetilstand i Norge i 2019. Sørover i Europa pågår en omfattende skogdød som følge av klimaendringer og skadeinsekter, men tilstanden i Norge og Trøndelag er heldigvis bedre.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 20.10.2020

Omtrent 40% av Norge er skogkledt, og skogen er viktig både som inntektskilde, arbeidsplass, friluftsliv og som habitat for dyr, planter og sopp. Skogen regulerer klimaet, og tar opp en stor andel av klimagassutslippene våre. En sunn skog ivaretar alle disse hensynene bedre, og derfor angår skoghelse oss alle.

Stort sett er norske skoger friske. Til tross for tørkesommeren i 2018 har det ikke oppstått en landsdekkende barkbilleepidemi i Norge. I områder på Østlandet er det imidlertid lokale barkebilleutbrudd som truer granskogen i området. Disse utbruddene blir nøye overvåket og forsøkt bekjempet gjennom forebyggende hogst.

I det stor og hele er skogens helse bra i Norge. Det er likevel noen nasjonale trender som er bekymringsverdige.

Nedgang i artsmangfold i bakkevegetasjon i gammel granskog

Forskere fra blant annet NIBIO har overvåket artsmangfoldet i bakkevegetasjon i gammel granskog i over 30 år. Det er i dag betydelig færre plantearter i den gamle granskogen enn det var i 1987 da overvåkningen begynte. Noen enkeltarter er blitt mer dominerende, mens andre arter har blitt mindre tallrike eller forsvunnet. Forskerne trekker fram to sannsynlige hovedgrunner. Klimaendringene har gjort vekstsesongen lenger, noe som gir noen arter en fordel sammenliknet med andre. En annen grunn er at det ikke har vært noen betydelige smågnagerår i observasjonsområdet de siste 20 årene. Smågnagere i stort antall roter opp skogbunnen og skaper rom for nye plantearter til å etablere seg. Begge disse årsaksfaktorene vil sannsynligvis bli forsterket i framtida, noe som er en trussel mot artsmangfoldet i skogen.

Potensielle biologiske trusler mot skoghelse

Rapporten fra NIBIO lister opp en lang rekke med insekter, sopp og bakterier som har skapt store problemer ved innføring i andre land og som muligens kan etablere seg i Norge. Klimaendringene kommer til å øke spredningen av sykdommer og fremmede skadeinsekter i Norge, fordi de ofte trives i et varmere klima og i trær som er svekka av for eksempel tørke.

Når fremmede insekter, bakterier og sopp blir fraktet til Norge fra andre verdensdeler vil en liten andel av disse kunne etablere seg i Norge og infisere treslag som ikke er tilpasset arten og derfor ikke vet hvordan de skal beskytte seg. Når en art først er etablert, er den svært vanskelig eller umulig å bli kvitt. Et kjent eksempel er askeskuddsyken, som på få år har spredt seg over store deler av Europa. Soppen kommer fra Asia, hvor de lokale askeartene har lært seg å leve med soppen. I Europa, derimot, tar soppen livet av vår hjemlige Ask (Fraxinus excelsior) i løpet av få år.

Askeskuddsyken har allerede rukket å spre seg til Trøndelag. Siden det i praksis ikke er mulig å stoppe spredningen, er håpet nå at vi skal finne asketrær som har naturlig motstandskraft mot askeskuddsyken. Finner man friske asketrær med frø blant syke og døde asker kan det tyde på at de er immune, og da bør man melde fra på www.skogskader.no, slik at forskerne kan samle inn frø fra treet.

Privatpersoner kan bidra til å holde fremmede arter unna, gjennom å følge regelverket for import av planter til Norge og ta ansvar for egne hageplanter ikke får spre seg utenfor gjerdet. Det er også viktig å unngå spredning mellom landsdeler. Almesjuken angriper og dreper voksne almetrær, og er allerede fast etablert rundt Oslofjorden. For å hindre den i å etablere seg i almeskogen i Trøndelag er det viktig å ikke frakte infisert tømmer, utstyr eller levende almeplanter fra dette området til Trøndelag.

Fylkesmannen i Trøndelag sin rolle i arbeidet med skogskader er å påse at kommunene overvåker skogen for skogskader og melder inn skader til NIBIO. Som en del av dette organiserer Fylkesmannen i Trøndelag barkbilleovervåkningen i fylket.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.