Skoggjødsling er et viktig og skånsomt klimatiltak

I et mediainnslag nylig gis det en framstilling av skoggjødsling som etter Fylkesmannens oppfatning er ubalansert og inneholder faktafeil. Det er mange trønderske skogeiere som vurderer å gjødsle skogen sin, og for disse kan dette bidra til forvirring. 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 08.02.2018

Skoggjødsling presenteres av NRK lokalradio som et tiltak der man gjødsler «myr, skog og bekker» for å få økonomisk virkesgevinst basert på millionsubsidier fra staten. Videre er faglige uttalelser kun basert på en kritisk delrapport (NINA) som faglig sett ikke ble ikke ble tatt til følge i hovedrapporten.

Skoggjødsling er en del av tiltakene som er foreslått i rapporten Klimakur 2020, og en tilskudds-ordning «Gjødsling av skog som klimatiltak» ble av den grunn vedtatt etablert i 2016. Ordningen er tilrettelagt av Landbruksdirektoratet, og er ved det et av tiltakene som Fylkesmannen er involvert i.

Alle sider rundt miljøpåvirkning, inkludert avrenning og lystgassutslipp m.m., ble grundig vurdert i Rapport M174 Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier fra 2013, som er det faglige fundamentet bak tilskuddsordningen. NINA rapporten (2013) er en del av dette faggrunnlaget, og var med i vurderingen. En enstemmig faggruppe, som også inneholdt to personer fra daværende Direktorat for naturforvaltning konkluderte annerledes enn NINA rapporten.

I Sverige har skoggjødsling vært et viktig tiltak i mange år, og virkninger av gjødsling er godt dokumentert. I Rapport 1/2014 SLU – «Effekter av kvävegjødsling (N) på skogsmark» konkluderes det med at risikoen for lystgassutslipp etter nitrogengjødsling er svært liten, så lenge ikke fuktige marker gjødsles. Fuktig mark er ikke målareal for gjødsling verken i Norge eller Sverige.

Det er mange meninger om gjødsling, og det er studier som viser at gjødsling kan påvirke artssammensetning, vannkvalitet osv. Derfor skal man ta miljødiskusjonen på alvor. Men mange av disse studiene omfatter forsøk med store mengder gjødsel gitt over lang tid. Rapport M174 konkluderte med at en engangs gjødsling med 15 kg nitrogen pr dekar vil ha positiv klimaeffekt, og små effekter på andre miljøfaktorer. I tillegg til strenge miljøkriterier så er det også tak på gjødslingsarealet (Skagerakskommuner) i deler Sør-Norge av hensyn til vannkvalitet m.m. 

Fylkesmannen vil påpeke at det i retningslinjene for tilskuddet og i skogsertifiseringen foreligger strenge miljøkriterier, med bl.a buffersoner til vassdrag, veger, miljøforekomster. Myr gjødsles selvsagt ikke da det er bare gran- og furuskog av en bestemt alder og bonitet som er dekket av tilskuddet. Nøyaktig digitalisering av felt gjøres for å hindre feil. Gjødseltypen som brukes er ikke ordinær kunstgjødsel som det hevdes, men en skoggjødsel som har lavere nitrogeninnhold enn fullgjødsel, og er tilsatt kalk for å motvirke evt negative surhetseffekter.

Satt i perspektiv så er de aller fleste skogarealer i Norge uaktuelle å gjødsle. 2016-gjødslingen i Norge dekket 84 000 dekar, tilsvarende 0,1 % av det produktive skogarealet. Med dagens tempo vil det altså ta 1000 år å gjødsle all produktiv skog én gang. I Trønderske skoger utgjør aktuell skog for gjødsling under 10 % av det produktive skogarealet.

Med klimautfordringen som vårt tids største utfordring, også som trussel mot biologisk mangfold, så mener Fylkesmannen at det er en gladsak av at trøndersk skogeiere vil være med på klimadugnaden,  60 % av denne investeringen betaler de selv. Skoggjødsling er et av de lokale og konkret klimatiltak som kommunen f.eks kan bruke i sin klima og energiplan. Et eksempel: den skoggjødsling som er  planlagt i Namdalseid i 2018 vil i CO2 opptak utligne utslippet fra 67 % av all vegtrafikk i kommunen basert på nivået for denne i 2015 (jfr www.miljostatus.no ). 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.