Kommunenes oppdrag i 2018

Les og se hva fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker presenterte til kommunene i Troms som noen av årets viktigste oppgaver.

På Januarmøtet 2018 presenterte fylkesmann følgende:

«Årets januarmøte er spesielt av to grunner; det er mitt første møte med et samlet kommune-Troms – og samtidig det siste før kommunefamilien i 2019 betydelig utvides med 19 finnmarkskommuner.

Som fylkesmann i Troms ønsker jeg at embetet skal kjennetegnesav disse tre F-ordene; Vi skal være fremoverlent, alltid tenke forebygging og være i forkant i vår samhandling med kommuner og regionale stat – for å sikre innbyggerne i Troms gode tjenester og levekår og ivareta rettssikkerheten.

Fylkesmannens oppdrag kan oppsummeres i de fire hovedoverskriftene:

  • Iverksetter av nasjonal politikk i fylket
  • Samordningsmyndighet
  • Rettssikkerhetsmyndighet
  • Informasjon, kunnskapsinnhenting, initiativ og forslag

Vår visjon er kunnskap, klokskap og rettssikkerhet.

Fylkesmannen har stor respekt for lokaldemokratiet.  

Det er vårt oppdrag å bidra til at kommunene tar sine beslutninger på et så opplyst grunnlag som mulig slik at det kommunale skjønnet utøves innenfor lovens rammer. Dialog før vedtak fattes er naturligvis langt bedre enn innsigelser eller opphevelse/omgjøring av vedtak. Det handler om å være mer i forkant og at dere er mer bevisst på å involvere oss når dere er i tvil eller trenger råd og veiledning.Jeg vil sterkt understreke betydningen av kommunedialogen som arena for diskusjon og samhandling.

Som ny fylkesmann ønsker jeg også å få et bedre bilde av utfordringene der dere er. Fylkesmannen vil denne våren både gjennomføre kommunebesøk og invitere oss til regionrådene for å kunne ta opp og diskutere aktuelle problemstillinger. Fylkesmannen skal være tilstede både for kommuner og regional stat, men ikke minst skal vi være til stede og sikre rettssikkerhet for våre innbyggere. Fylkesmannen skal samtidig bidra til samordning og til at saksfelt som krever tverrsektoriell innsats, løses til beste for dem det gjelder. 

 


 

Oppvekst og utdanning

Vi har en Konge som tross sin høye alder følger godt med i tiden. Vi har en Konge med stor omsorg for våre minste. Barn og ungdom er det mest dyrebare vi har! En viktig påminnelse for landet, men en enda viktigere påminnelse for en landsdel og et fylke med nedgang i barnetallet - og et skrikende behov for økt arbeidskraft, nå og i fremtiden. Som assisterende fylkesmann sier; «vi er for dårlig til å formere oss!» Prognosene viser at folketallet i Troms rett nok vil vokse med 9,8 % mot 2040, dette er ca. halvparten av veksten for landet 20,4 %.

 

Sjumilssteget

Arbeidet med Sjumilssteget er blitt et varemerke for Fylkesmannen i Troms. Vi er nasjonal koordinator for arbeidet med å gjennomføre barnekonvensjonen i praksis. En tverrfaglig gruppe viser vei. Det er positivt at vår arbeidsmåte med barn og unge har spredd seg til de fleste Fylkesmannsembeter. Mange kommuner kommer nå etter. På nasjonalt nivå har man etablert 0-24-samarbeidet med et klart mål om mer systematisk og samordnet oppfølging av sårbare barn og unge. Prioriterte saksfelt er barnevern, skolemiljø og barn og unges psykiske helse. Her i Troms har vi ekstra utfordringer knyttet til lave fødselstall. For mange unge fullfører fortsatt ikke videregående skole. Det krever at vi er særlig årvåkne og at vi gjør alt vi kan for å ivareta våre yngste og gi dem en trygg og god oppvekst.

 

Akuttberedskap barnevern

Oppfølgingen av barn i krise og barn som trenger at det offentlige deltar i omsorgen, er en av samfunnets viktigste oppgaver. Vi har en Barneminister med et klart budskap til dere: Vi er ikke i mål i Troms. Snarere er det en gjenganger i kommunedialogen at Barnevernet ikke fungerer slik det skal. Sånn kan det ikke lenger fortsette.

Barn som utsettes for vold og overgrep, har ved behov for det, rett til nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det betyr at barn skal få hjelp fra barneverntjenestene også utenom kontortiden. BUFdir gjennomførte i 2017 en kartlegging som viste at kun 3 barneverntjenester i Troms har en akuttberedskap utenom ordinær kontortid. Fylkesmennene har i 2018 fått i oppdrag å bidra til at barneverntjenestene får på plass en formalisert akuttberedskap.Vi vet at flere barneverntjenester allerede har startet opp dette arbeidet, og flere ser på mulighetene for interkommunalt samarbeid om akuttberedskap.

I løpet av 2018 må alle kommuner ha planlagt og fra 1. januar 2019 skal akuttberedskapen være på plass. 

Fylkesmannen vil stimulere til samarbeid mellom kommunene for å utrede og etablere interkommunale løsninger for akuttberedskap i barneverntjenesten. Vi vil i 2018 lyse ut prosjektskjønnsmidler til dette formål. Fylkesmannen vil følge opp det arbeidet som nå må gjøres i kommunene. Før sommeren vil vi be dere om en oppdatering og konkret plan for etablering av akuttberedskapen.     

 

Læringsmiljø i skole og barnehage

Heldigvis vet vi at de fleste barn og unge trives i norske barnehager og skoler. Men vi vet også at fortsatt er det en del barn og unge som opplever å bli utsatt for mobbing og andre krenkelser, ikke bare i skolen, men også i barnehagen. For noen av oss var det kanskje overraskende å høre at undersøkelser viser at barn opplever å bli plaget av andre barn i barnehagen. I barnehagen foregår mobbing ofte slik at voksne ikke skal oppdage det.  Og så hører vi at noen fornekter at dette problemet eksisterer i barnehagen, både blant ansatte og foreldre. I skolen forteller elevene ofte at de ikke blir tatt på alvor og at ting bagatelliseres. Barn og unge lærer best og mest når de er trygge, og arbeidet med trygge og gode barnehager og skolemiljøer krever at vi alle samarbeider. Derfor har vi satt opp læringsmiljø i barnehage og skole som et av hovedtemaene på konferansen.

 

Desentralisert kompetanseutvikling og høye tall spesialundervisning

Fra sentrale myndigheter er det nå satt i gang en satsing på desentralisert kompetanseheving for lærere. Kommunene må her ta et større ansvar for kompetanseutviklingen og å målrette innsatsen for å gi elevene best mulig utbytte av opplæringen, sikre et godt læringsmiljø og sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring. Vi ser av statistikk at Troms ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder spesialundervisning og særlig på 10. trinn ligger vi langt over landssnittet. Stortingsmelding 21 «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» har som mål å snu en utvikling der vi må reparere i siste fase av skoleløpet istedenfor å sette inn tiltak tidlig. Den nye desentraliserte kompetansehevingen er et ledd i dette og dere som kommuner må sørge for at denne muligheten blir brukt til beste for elevene. I nært samarbeid med universitets og høgskolesektoren har vi nå mulighet til å ruste skolene bedre til å kunne gi elevene en best mulig start på opplæringen.

 

Barnekonvensjonens art.12

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1, og denne retten har Fylkesmannen stort fokus på, internt og eksternt, og både i klagesaksbehandling og tilsyn. Samfunnet har ment at ungene er skolemodne når de er seks, men den modenhetsvurderingen er tydeligvis glemt i andre sammenhenger. Å ha et «barneperspektiv» handler om at vi voksne ser på hendelser i barnets verden, gjennom barnets øyne, for å fange opp barnets egen opplevelse.  Dette for å forstå det som skjer i barnehagen, hjemme, på skolen og i barnevernsinstitusjonene. Barna har rett til å utrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Det er heller ikke slik at retten til å bli hørt og medvirke, betyr at barnet får vetorett eller er den som skal bestemme – men bestemmelsen sikrer barns rett til å uttrykke seg om hverdagen i barnehagen, på skolen og i barnevernsinstitusjoner. Barn utrykker seg på ulik måte avhengig av alder og modenhet. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne med god og oppdatert kunnskap om og respekt for barn. Det forventes, både i klagesaksbehandling og tilsyn, at det fremgår hvordan barns synspunkter er tatt inn og vektlagt i de vurderinger som gjøres i saker som berører barn og unge.  

 


 

Plan, reindrift, samfunnssikkerhet og beredskap

Planlegging – ei hand på rattet

Gode planer er lokalpolitikernes viktigste redskap. Og utviklingen går i riktig retning i kommune-Troms:

  • Arealplan – Flere kommuner har fått på plass arealplan. Se presentasjon.
  • Samfunnsplan –  For samfunnsplaner er utviklingen den samme. Se presentasjon.

 

Helhetlig planlegging

Kommunene må ha større fokus på helhetlig planlegging. Kommuneplanens samfunnsdel må benyttes som styringsverktøy og sette tydelige rammer og føringer for kommunen som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og arealforvalter. Målet må være en helhetlig, tydelig og forutsigbar forvaltning. Kommunene har et ansvar for å sikre en god kobling mellom kommuneplanen med handlingsdel og økonomiplanen. Samfunns- og arealplanlegging er grunnlaget for gode kommunale tjenester, for å skape forutsigbarhet og til god økonomi. Prosjektet for samordning av innsigelser vil bli videreført i 2018 og vil fra 2019 være en fast ordning. Videre samarbeider Fylkeskommunen og Fylkesmannen om et konsekvensutredningsseminar i Harstad, 1. februar.

 

Klimatilpasning

Fylkesmannen samarbeider med flere parter, bl.a. Miljødirektoratet, og er i gang med flere prosjekter innenfor klimatilpasning og planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at kommunene tar inn over seg de utfordringene klimaendringene vil gi, både når det gjelder naturhendelser og de positive og negative konsekvensene klimaendringene vil ha for naturen og miljøet. En hovedutfordring her er at forskningen ofte ikke er rettet mot det forvaltningen trenger. I de pågående prosjektene er formålene derfor å skaffe en oversikt over og tilrettelegge eksisterende forskning innenfor landbruk, reindrift/villrein og natur- og miljøsektoren slik at den kan benyttes i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er også i prosjektene fokus på hvordan eksisterende kunnskap kan omsettes i planleggingen, og det vil bli komme veiledningsmateriale på dette.  Nordreisa, Målselv og Karlsøy deltar i klimaprosjektene. Fylkesmannen vil også benytte anledningen til å minne kommunene på muligheten til å søke på eksterne midler hos Miljødirektoratet til klimatiltak både gjennom ordningen Klimasats og tilskudd til klimatilpasning. Søknadsfristen er 15. februar 2018.

 

Reindrift

Troms fylke har gode forutsetninger for å drive med tradisjonell rein produksjon, med gode slaktevekter og høy kvalitet på kjøttproduktene. I forbindelse med arbeidet med regional reindriftsplan viser utredninger at Troms har en fremoverlent og innovativ reindriftsnæring. Fylket har 16 bedrifter som driver videreforedling med bakgrunn i produkter og kunnskap fra tradisjonell reindrift. Økning i vinterturisme har gitt nye muligheter for å tilby opplevelser knyttet til reindrift og samisk kultur. Tilbakemeldinger vi har fått hos Fylkesmannen viser at kommunene i Troms har vært positive og lagt til rette for slik ny virksomhet. Jeg vil her fremheve Sørreisa og Målselv. En analyse fra Norut viser at reindriftsnæringen bidrar med ca. 55 mill. årlig gjennom sin handel og utstyrsinvesteringer, til andre bedrifter i fylket.

I forbindelse med kommuneprosjektet reindrift, ble det gjort en masteroppgave (av Biret Risten Eira) ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø. Her konkluderes det med at næringens distriktsplaner i liten grad brukes av kommuner. Noen kommuner vet faktisk ikke hva distriktsplan er. Kommunikasjon mellom kommunene og reindriften er i mange tilfeller fraværende. Kommuneprosjektet følges nå opp av Troms reindriftssamer fylkeslag. Det planlegges skolering av reinbeitedistriktene i Troms for å oppdatere driftsplaner og kompetanse i hvordan offentlig planlegging fungerer. Det er viktig for næringen å samhandle godt med kommunene.

 

Samfunnssikkerhet

Se presentasjon: Statuskart ROS-analyser

 Kommunene har et lovpålegg om å ha en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Selv om det har skjedd store ting, er det fortsatt fire kommuner som ikke har «orden i sysakene». Min beskjed er at jobben med ROS-analysen ikke kan vente! Og til dere andre, husk at analysene skal rulleres hvert fjerde år! Vi vet aldri når vi blir satt på prøve eller hva slags hendelse dette kan være. Rib-ulykken i Harstad i fjor er et godt eksempel på det – og samtidig en påminnelse om at et økende antall turister gjør at vi må kunne kommunisere på flere språk. 

Se presentasjon: Kommunesenteret Lyngseidet

Et av de alvorligste scenariene i Fylkes-ROS for Troms er fjellskred. Jeg har derfor tatt initiativ til at Fylkesmannen hvert år i august skal gjennomføre fjellskredmøte på Lyngseidet, for berørte kommuner i Lyngenbassenget og for mottakskommunene; Tromsø, Skjervøy, Nordreisa, Balsfjord og Målselv.  I år vil jeg også ha med virksomhetsledere på kommunenivå.   

 

Totalforsvaret

Landets fylkesmenn har i 2018 fått et nytt oppdrag knyttet til Totalforsvaret. Det skal vi komme tilbake til i morgen etter lunsj. Men et par påminnelser her: Beredskapsplanverket skal øves hvert 2. år som en, diskusjonsøvelse, spill øvelse eller fullskalaøvelse. Fylkesmannen deltar på 6 diskusjonsøvelser eller spill øvelser pr år. De som skal øves av Fylkesmannen i 2018 er: Kåfjord, Gratangen, Karlsøy, Kvæfjord, Lenvik, Skjervøy, Skånland, Tranøy.

Fylkesmannen vil også gjennomføre 8 tilsyn i henhold til krav gitt i sivilbeskyttelsesloven. Følgende kommuner kan forberede seg: Kvænangen, Nordreisa, Bardu, Salangen, Lavangen, Berg, Harstad og Ibestad. Fylkesmannen tilbyr veiledning i samfunnssikkerhetsarbeid der kommunene har behov for dette. Ta kontakt. Det kommer også tilbud om CIM-kurs for kommunene, i mars i Tromsø.

 


 

Kommuneøkonomi og jus

Kommuneøkonomi

Troms-kommunene har hatt svake økonomiske nøkkeltall over tid. Mange kommuner har hatt begrensende fondsmidler og/eller høy lånegjeld. Dette har gjort kommunene sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Fylkesmannen har sett dette tydelig, spesielt i forbindelse med søknader om kriseskjønnsmidler. Her er det en gjenganger at kommunene søker om dekning av uforutsette utgifter til f. eks. ressurskrevende brukere og barnevernssaker som det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Gode år i 2015 og 2016 har imidlertid bedret økonomien i mange kommuner. Selv om tallene for 2017 ikke er klare ennå, tyder mye på at også 2017 vil være et godt år for kommunene, der blant annet skatteinngangen er oppjustert betydelig i løpet av året. Gjennomgang av kommunenes økonomiplaner viser imidlertid at det budsjetteres med for svake resultater i økonomiplanperioden.

  • Samlet gjennomsnitt 2017-2020 for Troms 0,5 %.
  • Det anbefalte nivået for netto driftsresultat er 1,75 %.

Økonomiplanene viser også at netto lånegjeld samlet for Troms øker kraftig i forhold til inntektene, men det er store variasjoner i gjeldsutviklingen i kommunene. Kommunene i Troms planlegger med en svak styrking av disposisjonsfondene fram mot 2020.

Det er positivt at Troms pr. i dag kun har 2 kommuner i ROBEK: Torsken og Nordreisa. Nordreisa vil med all sannsynlighet kunne meldes ut når vedtak om regnskapet for 2017 foreligger. Torsken har fortsatt et udekket underskudd, men vil fra 01.01.2020 inngå i den nye Senja kommune.

I faresonen for ROBEK er Kåfjord. Kommunen pådro seg i 2016 et underskudd på 4,4 mill. kr. som må dekkes innen 2 år for å unngå ROBEK.

Se presentasjon: Nøkkeltall økonomisk utvikling

 

Kommunereform

Arbeidet i de to fellesnemdene for nye Senja og nye Tjeldsund kommuner er godt i gang. Fra fylkesmannen vil vi følge dette arbeidet tett og er parat til å bistå ved behov. Hvordan arbeidet med kommunestruktur vil bli tatt videre av regjeringen får vi svar på ved framleggelse av Kommuneproposisjonen til våren. Kommunal- og moderniseringsministeren har varslet at det kommer nye verktøy og lover fortsatt engangsstøtte for kommuner som ønsker å gå sammen.  

 

Prosjektskjønnsmidler

Satsingsområder for Fylkesmannens prosjektskjønnsmidler var i 2017 digitalisering og velferdsteknologi. Kommunene ble oppfordret til å gå sammen om større prosjekter, og det ble åpnet for flerårige prosjekter. Alle de 8 prosjekter som fikk tildelt støtte var samarbeidsprosjekter innen disse satsingsområdene. 

Brev om utlysning av prosjektskjønnsmidler for 2018 vil bli sendt i løpet av januar.  Søknadsfrist mars/april. 

 

Innbyggerne får ikke svar fra kommunene

Manglende svar fra kommunene på henvendelser fra innbyggerne har vært en gjenganger i januartalen de siste årene. Dessverre må vi konstatere at vi ikke kan se de store forbedringene, snarere tvert om. Fylkesmannen mottar fortsatt mange klagebrev på dette, og som vi må bruke tid på. Og faktum er at vi ofte må purre kommunene både to og tre ganger før noen griper fatt i saken og svarer. I mange saker tas det personlig kontakt med rådmannen for å få kommunen i tale. Manglende svar på henvendelser kommunen mottar er i strid med forvaltningsloven og er i tillegg skadelig for kommunens omdømme.

 

Kommunenes praktisering av offentlighetsloven (offentleglova)

Også når det gjelder kommunenes praktisering av offentlighetsloven ser vi en urovekkende høy opphevelsesprosent i klagesaker, der kommune har gitt avslag på krav om innsyn i kommunale saksdokumenter. I 2017 ble 9 av 10 klagesaker – 9 av 10 – omgjort, og det ble gitt innsyn. Vi mener det skorter på lovforståelse og manglende rutiner i kommunene for hvordan innsynskrav skal håndteres.

 


 

Helse

Helse og omsorg

Helse er i år et av januarmøtets hovedtema. Vi retter søkelyset mot krise i fastlegeordningen og rus og psykisk helse og betydningen av en god barndom. Fylkeslegen vil selv i morgen innlede om «helsetjenesten i dag og i nær framtid» med utgangspunkt i målene for samhandlingsreformen og ubalansen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Jeg tror vi skal erkjenne at mange kommuner i Troms står foran en betydelig kapasitets- og kompetanseutfordring i helse- og omsorgstjenesten. Bedre blir ikke situasjonen av at konkurransen om helsepersonell nå tilspisser seg nasjonalt. Det gir erfaringsmessig Nord-Norge og mindre kommuner en ekstra utfordring. Reformen «pasientens helsetjeneste» gir en ny omdreining på samhandlingsreformen. Pasienten skal settes i sentrum og tjenestene tilpasses pasientens behov for effektiv og helhetlig omsorg. Det innebærer større krav til de ulike leddene i helsevesenet og på alle nivåer – som dette bildet beskriver. Pasientene helsevesen stiller ikke bare krav til en velfungerende samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingen innad i kommunene mellom lege-, pleie- og omsorgstjenesten og innad i sykehusene mellom ulike avdelinger og funksjoner, skal bli langt bedre. 

Pakkeforløp for kreft er en god illustrasjon på hvordan bedre organisering i sykehusene kan gi pasienten en rask og sammenhengende behandlingskjede uten unødig opphold.     

Helsemyndighetene har nå en særlig oppmerksomhet rettet mot å gi psykisk syke og/eller rusavhengige et bedre helsetilbud. 

Personer med utviklingshemming er en annen gruppe pasienter som i dag får et for dårlig tilbud i kommunene. Samarbeidet mellom kommuner og helseforetak er heller ikke godt nok.

Fylkesmannen er bekymret for kommunenes evne til å utvikle gode rehabiliteringstilbud for mange pasientgrupper, bl.a. slagrammede.

Mye tyder på at spesialisthelsetjenesten bygger ned sine rehabiliteringstilbud raskere enn kommunene bygger opp.

Det svekker pasientens mulighet til å nå sitt maksimale mestringsnivå. Dårlig mestring svekker livskvaliteten og betyr ofte at pasienten må ha mer omfattende og kostbare tjenester, f.eks. plass på sykehjem istedenfor å klare seg i egen bolig med eller uten omsorgstjenester.

 


 

Miljø

Forsøpling

I går kveld var det stinn brakke på Kystens Hus, og jeg så mange av dere der. Så stor var interessen for seminaret med tema stopp plastforsøpling av havet. Temaet er brennaktuelt og har skapt stort engasjement både hos store og små. Møt fremtidens kystboere i denne videoen med elever fra Storelva barneskole. Som dere vil høre, det er ikke noe å si på engasjementet hos elevene.

Internasjonalt har Norge gått i front for en global målsetting om null utslipp av plast til havet og vant i desember frem på FNs miljøforsamling i Nairobi.

Vi bor ved havet, lever av havet og høster sunn mat fra havet. Om ikke vi, hvem skulle ellers sette seg i førersetet for å stoppe plastforsøpling langs kysten?

 

BILDE – Vi må holde kysten og matfatet rent

Ordføreren tok utfordringen på vegne av Tromsø kommune i går kveld (Kveldsseminar: Stopp av marin forsøpling i Troms). Herved utfordres alle dere andre ordførere til å bli med på vårens store ryddedugnad. Det fine nå er at dere kan få topp drahjelp fra innbyggerne. Ingen sak engasjerer mer, etter den døde hvalen med magen full av plast.

Merk at mai blir viktigste aksjonsmåned og startskuddet går på den årlige «strandryddedagen» lørdag 5.mai. Jeg ønsker at hele ordførerkorpset setter av denne dagen til strandrydding. Og jeg stiller mer enn gjerne sammen med noen av dere!

Min appell er; Reis hjem og start mobiliseringen av engasjerte innbyggere. De er gode allierte.

 

Og sørg for at kommunen tilrettelegger og kan håndtere innsamlet avfall. Fra Fylkesmannen vil vi komme med mer informasjon og aksjonstips. I forbindelse med strandryddeaksjonen vil vi også utlyse en konkurranse med spennende premier. Mye står på spill om vi ikke får stoppet utslipp og holder havet rent. Greier vi å mobilisere bredt, kan vi gjøre Troms til «Norgesmester» i opprydding av marint søppel i fjæra.

Forurensningsmyndighet

Kommunene er helt sentrale i jobben for å hindre forsøpling. Fylkesmannen mottar mange klager fra innbyggere på manglende oppfølging i flere kommuner. Vi ser derfor behovet for en tydeligere praksis og politikk på dette området. Det er dere som politikere som skal sette miljømål for dette arbeidet og konkretisere det i en handlingsplan. Kommunene er forurensningsmyndighet på forsøpling med nødvendig myndighet og verktøy for å kunne håndtere forsøplingssaker.

  • Hvordan vil du som ordfører at din egen kommune skal fremstå? 
  • Er det greit med villfyllinger langs fjæra eller elva?
  • Hvor god er næringslivet i kommunen din på å levere avfall?
  • Frister det turistene å komme tilbake en annen gang?

Kommunen skal sikre gode mottaksløsninger for husholdningsavfallet. Oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder o.l., vil bidra til at avfallet ikke havner i naturen. Forsøplingen på land og den marine forsøplingen henger sammen. Å etablere gode mottaksløsninger for skipsavfall i de kommunale havnene, vil være et særdeles viktig tiltak.

 

Vannforvaltning – kommunens oppgaver

Vi kan ikke klare oss uten rent vann. Vann brukes til det meste. Ved innføring av EU’s vanndirektiv i norsk lovverk har Norge forpliktet seg til at alt vann, grunnvann og overflatevann i sjø, elver og innsjøer, i prinsippet skal ha god miljøtilstand. Vi er så heldige her i Troms at vi har god kvalitet på de fleste av våre vannforekomster. Men det er vannkilder som påvirkes av oss. Dere har gjennom kommunenes myndighetsutøvelse ansvar for å bidra til at vann har god miljøtilstand. Poenget er ikke å stanse all virksomhet som påvirker vannforekomstene, men dere skal som lokal vannforvaltnings-myndighet, begrense påvirkning, som kan bidra til å forringe miljøtilstanden.

 

Motorferdsel

I Norge skal motorferdsel i utmark og vassdrag skje på en slik måte at vi verner om natur og fremmer trivsel. Kommunen har ansvaret for at regelverket blir fulgt.

 Kommunene har to ulike myndighetsoppgaver på området motorferdsel:

  1. den ene er myndighet til å fastsette snøskuterløyper for rekreasjonskjøring
  2. den andre er myndighet til å gi dispensasjon fra forbudet om motorisert ferdsel til ulik nyttekjøring og transport av funksjonshemmede

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon:

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt, men motorferdselloven åpner for noen unntak som er beskrevet i loven og som er akseptert som allment anerkjente nytteformål. Fylkesmannen har de siste to årene arbeidet målrettet med opplæring av kommunene på motorferdsel-regelverket. Veiledning har gjort flere kommuner tryggere på hvor lovens rammer går, på hva som er kommunenes myndighet, og hva som er skjønnsrommet i disse sakene. Et viktig prinsipp er at Fylkesmannen utfører lovlighetskontroll på kommunenes vedtak etter at veiledning er gitt. Og, kun direkte ulovlige vedtak blir opphevet.  Vi opphever ikke vedtak for å være vrange, men fordi vi må følge loven.

Kommunene må også følge forvaltningsloven, slik at vedtakene er begrunnet og kan kontrolleres. Dere må være tydelige på hvilke vurderinger som er gjort. Hvis ikke, er mangel på begrunnelse i seg selv nok, til at vedtakene er ulovlige.

 


 

Landbruk

Kommuneplaner – samfunnsplan og arealplan som viser hva kommunene vil med landbruket

Jordbruket i Troms er i all hovedsak basert på grovfôrproduksjoner og beitedyr, og helt avhengig av forutsigbarhet for landbruksdrift og beiting. Troms har de aller beste utmarksbeitene i landet, og det ligger fremdeles et stort potensial her. Det er svært viktig at kommunene i sitt planarbeid tar med landbruket i samfunnsplanen og sikrer både dyrka mark og beiteområder i arealplanen. Landbruket spiller en viktig rolle for de aller fleste kommunene i Troms. Landbruksressursene ligger der de ligger. Landbruket produserer lokal og kortreist mat, lokal og kortreist varme, sørger for kulturlandskap og turmuligheter både for turister og egne innbyggere. Beitedyr produserer ren, miljøvennlig og klimavennlig kvalitetsmat av utmarka for betydelige summer. Troms er fremdeles landets største geitmelkfylke – og i tillegg er det nå gjort betydelig nybrottsarbeid for å ta i bruk «overskuddskje» til kjekjøttproduksjon.

 Arktisk landbruk og arktisk mat er sentrale tema i landbruket i hele Nord-Norge. Vi har et spesielt utgangspunkt. Og det er viktig å være stolt av det som gjøres for å utvikle nettopp dette.

 

Årlig tilvekst i skogen i Troms kan fordobles.

Hogst er en viktig del av arbeidet for å øke skogplantinga i fylket. Størstedelen av hogsten i dag går til ved og flis -  vi har flere flisfyringsanlegg i fylket. Selv om energiprisen for øyeblikket ikke motiverer til satsing på flisfyring, er det viktig å beholde kompetansen og mulighetene.

 

Inn på tunet

Inn på tunet er landbrukets tilbud til samfunn og enkeltmennesker for læring, mestring, utvikling og trivsel. Trygghet i tilbudene sikres gjennom tilrettelegging og kvalitetssikring. Fylkesmannen anbefaler godkjente Inn på tunet-gårder som et nytt verdifullt aktivitetstilbud for barn og unge, psykisk utviklingshemmede, personer med rus- og/eller psykisk sykdom, innvandrere og asylsøkere og i demensomsorgen. Erfaringer har vist at dagtilbud Inn på Tunet til hjemmeboende mennesker med demens i en tidlig utviklingsfase, kan utsette institusjonsoppholdet med ½ -2 år for denne brukergruppen. Kommunene kan søke tilskudd fra Helsedirektoratet til å etablere dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Tilskuddet kan brukes til å etablere Inn på tunet-tiltak. Trondheim kommune som kjøper Inn på tunet-tjenester på flere tjenesteområder sier:

«Vi kjøper ikke Inn på tunet-tjenester for å være snill mot bøndene, men fordi de kan levere tjenester av en unik kvalitet».

 


 

Nytt embete i 2019

Så, hva med fremtiden? Jeg har virkelig gledet meg til å starte i jobben som fylkesmann i hjemfylket mitt. Og nå skal jeg være fylkesmann for Troms ut 2018. Fra neste årsskifte får jeg ansvaret for et nytt stort fylkesmannsembete bestående av Troms og Finnmark fylker. Løypemeldingen er at vi så langt er i rute.

Milepæler:

  • 1. mars: Organisasjonskart på plass
  • Medio april: Nye avdelingsdirektører på plass
  • Oktober: Innplassering øvrige ansatte  
  • 1. januar 2019: Nytt embete etablert

Nøkkeltall:

  • 2019: 43 à 2020: 39 kommuner
  • 23% av landets areal
  • 2,5% av landets befolkning
  • 260 ansatte
  • Delt lokalisering, hovedsete Vadsø

Jeg liker å ta utfordringer! Sammenslåingen er en spennende mulighet til å bygge en ny organisasjon med sterkere fagmiljøer, høyere kvalitet og større slagkraft. Vi skal rigge det nye embetet slik at vi enda bedre skal kunne betjene kommuner og innbyggere i det som blir landets desidert største fylkesmannsembete med 23 pst. av Norges landareal. Hvordan vi best mulig kan organisere og videreutvikle kommunedialogen i det nye store embetet, vil jeg gjerne diskutere nærmere med dere. 

 


 

Digitalisering og digital samhandling

Store avstander og høye reisekostnader gjør at vi må tenke nytt om måten vi samhandler på. Høye ambisjoner krever at vi bruker ressursene våre riktig. Da kan vi ikke reise bort arbeidstida og fly vekk budsjettene våre. Derfor blir digitalisering et viktig satsingsområde. «Store Nord» må bli aller best på digitalisering og på å ta i bruk nye digitale hjelpemidler til saksbehandling og møter. Og her vil jeg ha dere med – kommunelaget – slik at vi i fremtiden kan spille sammen i den digitale eliteserien.»


 

Husk dette

  • Akuttberedskap i barnevernet innen 1.1.2019.
  • Gode planverktøy viktig for lokaldemokratiet. 
  • Pasientens helsevesen – bedre samspill innad og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Dugnad for å hindre plastsøppel i havet.
  • Samfunnssikkerhetsarbeidet må få høy prioritet.
  • Samarbeid om Totalforsvaret.