Hjelper NAV å styrke barneperspektivet

(Foto: Kristine Østvold / Fylkesmannen i Troms )

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt Fylkesmannen i Troms oppdraget å hjelpe NAV med å styrke barneperspektivet. Prosjektet er nasjonalt og skal vare ut året. I dag er seks NAV-kontorer piloter i prosjektet, deriblant Storfjord og Balsfjord i Troms.

Line er 9 år og får vite at familien må flytte. Pappa har vært arbeidsledig i ett år, men har nå fått jobb 50 mil unna.  Takker pappa nei til jobben NAV har funnet, står han i fare for å miste den økonomiske hjelpen han får i dag.    

Hvem tenker på barnets beste i denne situasjonen, hvem hører på hva Line mener? Hvem tar hensyn til hennes ønsker? Det er sentrale spørsmål. 

Flere løsninger

Dette er kun et eksempel, men det er ikke urealistisk. Derfor kan vi tenke oss flere scenarier:  

Line er dyslektiker og har endelig fått et tilrettelagt tilbud. Hun trives godt på skolen, har fått mange venner og er derfor kjempesint på pappa. Hun vil ikke flytte.  Basta.  

Line synes det er trist å reise fra vennene sine, men tror samtidig det skal bli spennende med en ny skole i en stor by. Dessuten har pappa lovet at hennes bestevenninne får komme på besøk. Så da så.

Uansett hva 9-åringen Line tenker eller hvordan hennes situasjon er, skal det tas hensyn til i saksbehandlingen på NAV. Barnets beste skal vurderes!

Barneperspektiv – barnets perspektiv

Arbeids- og velferdsdirektoratet har som sagt gitt Fylkesmannen i Troms oppdraget å hjelpe NAV med å styrke barneperspektivet. Prosjektet er nasjonalt og skal vare ut året. Hensikten er å sikre at NAV tar særlig hensyn til barns behov i alle vurderinger der mottakeren har barn, akkurat som i historien om Line.

Et annet ønske er å øke kompetansen hos NAV-ansatte når det gjelder barns rettigheter. Det vil styrke deres evne til å ivareta barns beste under hele saksbehandlingen.

- Vi har fått i oppdrag å utvikle et nytt verktøy, en ny metodikk for NAV, sier prosjektleder Eivind Pedersen hos Fylkesmannen i Troms. 

Her er de mulige verktøyene: 

  • sjekklister
  • spørsmålsguider
  • forslag til hvordan dette skal føres i saksbehandlingssystemene
  • forslag til endring av standarder
  • opplæringstiltak i NAVs egne opplæringsdatabaser (ny kunnskap om barnekonvensjonen og hva det betyr å ha et daglig barneperspektiv, enten saksbehandler er kommunalt eller statlig ansatt egen opplæringsdatabase)

- Det er viktig å høre barna, selv om vi ikke ser dem eller møter dem fysisk. På NAV-kontoret er det sjelden noe barn, det er foreldrene deres som er brukere i NAV. Like fullt har NAV et ansvar for at barna høres og får si sin mening i saker som angår eller berører dem. I prosjektet tester vi blant annet ut en metodikk med bruk av reflekterende spørsmål i samtale med brukere som har barn, sier prosjektleder Janne Wilhelmsen.  

Opptatt av barns rettigheter

Pedersen startet Sjumilssteget i sin tid og har vært opptatt av barns rettigheter i mange år. I dag er han nasjonal koordinator for implementering av barnekonvensjonen. Han samarbeider med Tromsø NAV og prosjektleder Janne Wilhelmsen. Dette er oppdraget de har fått:  

Utarbeid et forslag til hvordan barneperspektivet i NAV-kontoret kan styrkes med utgangspunkt i barnekonvensjonen og funn fra utprøving av kartleggingsskjema.

Utarbeid forslag tilpasset informasjon/veiledning/sjekkliste om barneperspektivet og barnekonvensjonen for NAV-kontor. (Arbeids- og velferdsdirektoratet. )

Flere undersøkelser og rapporter

Flere rapporter har tatt opp barns situasjon og status i NAV.  Helsetilsynet og Riksrevisjonen er to eksempler.  De viser begge at barn ikke blir hørt eller tatt tilstrekkelig hensyn til.

Riksrevisjonen kom med en rapport i 2014 som het « Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom». De gjorde fire hovedfunn og blant dem dette: Behova til barna blir ikkje godt nok kartlagde når foreldra søkjer om sosialhjelp.   

Sjumilssteget gjorde en undersøkelse i 2015 for nettopp Arbeids- og velfredsdirektoratet. Den baserte seg på informasjon fra NAV-kontorene i Moss, Fredrikstad, Tromsø og Lyngen. Undersøkelse viste at kontorene hadde en svært begrenset kontakt med barna selv, sier Eivind Pedersen.     

- Hvorfor er det så viktig at barna blir hørt også i denne sammenhengen?

- Fordi NAV-kontorenes tilbud også betyr mye for barna, enten dette innebærer tiltak som NAV selv tilbyr, eller ved at NAV bidrar til at barns behov dekkes av andre tjenester. Tilbudet til voksne forsørgere har alltid med barna å gjøre, sier Pedersen. 

- Vi ønsker å få frem barnets perspektiv, ikke bare den voksnes perspektiv på barnet. Barns og voksnes perspektiv og forståelse av situasjoner kan være ganske ulike. Det er viktig å få frem begge deler og det er viktig å oppfordre foreldrene til å snakke med barna om egen situasjon, enten det er at de har dårlig råd, er syke eller arbeidsledige, sier Wilhelmsen.

 

Barnekonvensjonen

- Barnekonvensjonen er noe som opptar dere. Den gjelder også for NAV. Eivind, fortell hvilke artikler du vil trekke fram som særs viktige i arbeidet på NAV-kontorene? 

- Det er særlig to artikler som gir konkrete føringer for NAV-kontorets saksbehandling. Artikkel 3 der det fremgår at kontoret «i alle handlinger» skal gjøre en «Barnets-beste-vurdering», og artikkel 12 som gir barn en rett til å bli hørt i all saksbehandling som «angår dem», enten selv eller gjennom en representant (som oftest foreldrene) eller gjennom et «egnet organ» som kan være en annen tjeneste. 

I tillegg er det to andre artikler som er svært sentrale for barna i NAV-saker. Artikkel 27 om deres egen rett til en forsvarlig levestandard, og artikkel 31 som har fokus på barns rett til hvile, lek, fritid, kunstnerisk og kulturell utfoldelse, fortsetter Pedersen.

– Denne retten er det mange barn som «mister» enten som følge av barnefattigdom som innebærer at de ikke har råd til å delta, sier han. 

Uten plikt - ingen handling? 

Flere undersøkelser viser at NAV har hatt og har vanskelig for å ta hensyn til barna. Hvorfor er det sånn kan vi spørre. 

- Bortsett fra formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven, er det ingen av "NAV-lovene" som gir føringer for å vurdere barnas situasjon. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg inn i hverdagen ved et NAV-kontor "det du ikke har plikt til å gjøre, gjør du ikke".

Det er på den annen side svært positivt at både Arbeids- og velferdsdirektoratet, og mange NAV-kontor, har tatt tak i dette og ber om bistand til å utvikle evnen til å ha et perspektiv også på barna.

- Prosjektet avsluttes i år. Hva håper du blir resultatet av dette?

- Vi vil lage et sluttprodukt, som jeg tror vil inneholde mange forslag på ulike nivå, som kan sikre at barn blir sett, hørt og vurdert. Mitt håp er selvsagt at dette kan bidrar til nye interne rutiner for saksbehandling og for økt kunnskap om barns rettigheter i NAV. At barn har menneskerettigheter på linje med voksne, håper jeg blir ivaretatt i direktoratets videre arbeid med forslagene vi kommer med, sier Eivind Pedersen.

Prosjekt i fire fylker

Prosjektet har med pilotkontorer som ligger i Troms, Møre og Romsdal, Oppland og Østfold. Alle kontorene har ulike utgangspunkt.

- Noen kontorer har kommet langt, andre ikke.  Det er stort spenn. For oss blir det viktig å gi dem verktøy de kan ta i bruk i hverdagen, sier avslutter Pedersen.

Det er mange som er med for å gjøre prosjektet så bra som mulig og verktøyene nyttige for saksbehandlerne i NAV. Derfor har prosjektet knyttet til seg kompetanse fra UiT Norges arktiske universitetet og Organisasjonen Voksne for barn. I tillegg samarbeider de med Fylkesmann i Østfold, Troms, Møre og Romsdal, og Oppland.                                                               

Kontaktpersoner