Havørn hekker igjen i Telemark etter 150 års fravær

Sommeren 2017 kom for første gang på ca 150 år en havørnunge på vingene i Telemark. En vellykket hekking ble registrert i Kragerø kommune.

Havørn ble fredet i Norge i 1968 etter langvarig forfølgelse og siden starten på 1900-tallet ble også miljøgifter en betydelig faktor som påvirket produksjon og dødelighet. Derfor fulgte en sterk bestandsnedgang. Med fredningen tok det ikke så mange årene før arten igjen økte i antall og spredte seg til nye områder. Havørn har i årene som har fulgt spredt seg sørover fra Nord-Norge, som har vært det viktigste levestedet for arten gjennom lang tid.

Foto: Jan Erik Tangen

Havørn på utkikk etter mat. Foto: Jan Erik Tangen

Havørn på utkikk etter mat. Foto: Jan Erik Tangen

Havørn ble tatt ut av den norske rødlista i 2006 med begrunnelse at bestanden hadde en positiv utvikling og solid bestand. Det er antatt at den norske bestanden teller omkring 3500 par. Til sammenligning teller den norske bestanden av kongeørn omkring 1000 par.

I Telemark begynte de første havørnene å vise seg i noe større antall vinterstid utover på 1990-tallet. Dette var først og fremst unge individer, som kan forflytte seg langt fra oppvekstområdene allerede under sin første høst og vinter på egenhånd. Dette vet vi gjennom den ringmerkingen som har blitt gjennomført systematisk gjennom mange år, spesielt i Nord-Norge. Tilsvarende har blitt gjennomført i Sverige og Finland, seinere også i Danmark. Ved bruk av fargeringer og koder på disse, som kan ses på lengre hold gjennom kikkert (eller ved fotografering på utlagt åte), har det blitt dokumentert at både svenske og finske havørner trekker til Sør-Norge vinterstid. I tillegg havørner fra Nord-Norge. Dette viser at de fennoskandiske landene forvalter en felles bestand av havørn.

Foto: Jan Erik Tangen

Havørn. Foto: Jan Erik Tangen

Havørn. Foto: Jan Erik Tangen

Den første antydningen til etablering av voksne havørner fant sted i Kragerø allerede i 2002. Det ble observert at havørn bygde reir. Hekkeforsøk ble imidlertid ikke registrert. Etter ytterligere noen år ble et par registrert på nytt i det samme området i 2011. Heller ikke denne gangen ble det påvist hekking. Det var først i 2016 – etter at Fylkesmannen iverksatte en målrettet kartlegging for å forsøke å få oversikt over havørnas status i skjærgården - at det endelig ble funnet et reir. Trolig var det hekkeforsøk i dette reiret, men denne mislyktes.

I 2017 ble reiret fulgt opp nøye og ganske tidlig ble det konstatert at det var et havørnpar til stede i området. Det viste seg også at det var ruging på gang. I juni ble reiret undersøkt og det ble ringmerket 1 unge. Denne ungen kom seinere på vingene og er observert i reirområdet sammen med begge foreldrefuglene. For øvrig har en av foreldrefuglene fargering på beinet og det viser seg at den har svensk opprinnelse. Denne hekkingen er spesiell på den måten at det kan være så lenge som 150 år siden sist det hekket havørn i Telemark. Arten hekket trolig omkring 1860 i skjærgården vår. Etter dette har den vært fraværende som hekkefugl.

Havørn har allerede vært etablert i våre nabofylker i noen år. I Akershus har den hekket ved Drøbak i flere år, og den ble funnet hekkende første gang i Risør i Aust-Agder i 2012. I Vestfold ble den funnet hekkende i 2016 for første gang. Basert på observasjoner i Telemark er det grunn til å tro at det kan befinne seg flere etablerte par i fylket. Videre kartlegging vil vise om denne antagelsen er riktig.

Foto: Jan Erik Tangen

Havørnrein i Kragerø. Foto: Jan Erik Tangen

Havørnrein i Kragerø. Foto: Jan Erik Tangen

Fylkesmannen mener det er svært viktig at hekkeplassen i Kragerø sikres mot forstyrrelser og inngrep. Det kan derfor være aktuelt – dersom det viser seg at det er trusler mot videre etablering i hekkeområdet - å bruke lovverk (lov om forvaltning av naturens mangfold) for å sikre hekkeplassen. Det er først og fremst regulering av ferdsel som kan bli aktuelt.