Husdyr

Husdyrproduksjon er den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk landbruk. I Norge er det mer enn 800 000 storfe, over èn million sauer, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, mink, rev, and, gjess og kalkuner.

Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:

  • Grovfôrbaserte produksjoner, som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit), utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
  • Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Bruk skjemaet til høyre når du skal søke om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Fylkesmannen, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Fylkesmannen.

Erstatningsordninger og tilskudd

Fylkesmannen har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Fylkesmannen er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Statens landbruksforvaltning har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

Vis mer


20.02.2017

Tilskot til tiltak i beitefelt

Teelmark har fått 250.000 kr til tilskot i beitefelt for 2017.


11.02.2016

Tilskot til investeringar i beitefelt - retningsliner for 2016

Telemark har fått 250 000 kr til tilskot i beitefelt. Tilskot kan gjevast til beitelag og andre former for organisert samarbeid der det vert drive næringsmessig beitedrift.


06.03.2014

Tilskot til tiltak i beitefelt

Telemark har fått 250.000 kr til tilskot i beitefelt. Tilskot kan gjevast til beitelag og andre former for organisert samarbeid der det vert drive næringsmessig beitedrift.


11.01.2013

Jamsgard tok sigeren heim

Kjetil NessætherGjennomsnittsalderen for å overta ein gard i Telemark er 50 år. Kjetil og Solvor Nessæther i Bøgrend i Vinje er begge unge, har småborn og er godt etablera geitebønder. Ikkje rart dei blir sette pris på.

 


04.12.2012

Kortreist pinnekjøt til jul i år?

Sau på beiteTelemark har færre sau og lam på beite enn på lang tid.