Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Moskus


Den tåler kulde og snø. Som en urokse står den av vinterstormene på Dovrefjell. Den er både i slekt med sauen og oksen. Vi fascineres av dette arktiske dyret som ikke skyr unna når den ser oss men lar oss få møte den ansikt til ansikt i fjellet. Moskusen er satt ut på Dovre og hører kanskje ikke til her, men så har vi rukket å bli så glad i den.

Moskusflokk
Moskusen er satt ut
Moskus betyr sauokse. Opprinnelig er moskusen fra Asia, men i dag finnes den i Alaska, Nord-Amerika og Grønland.

Moskusen sin utbredelse i verden

Moskusen fantes i Norge for 30 000 – 100 000 år siden. Flere "fossilfunn" av moskus i Skandinavia viser det. På Innset i Rennebu kommune bl.a. ble det i 1913 ble funnet to ryggvirvler av moskus. Moskusen overlevde imidlertid ikke siste istid i skandinavia. Den moskusen vi har i Norge i dag er satt ut av oss mennesker og populasjonen på Dovrefjell og Femundsmarka – Rogen er derfor langt unna opprinnelige moskusstammer.

På Dovrefjell er moskusen satt ut flere ganger. Den første utsettingen skjedde i 1931, da 10 dyr fra Grønland ble sluppet ved Hjerkinn. Ytterligere 2 ble satt ut i 1938. Flokken formerte seg, men samtlige forsvant i løpet av krigen. I årene 1947-53 ble 27 nye kalver hentet fra Grønland og satt ut på Dovrefjell. Bestanden vokste i tida fram til 1978. Antallet var da 51 dyr, men etter flere uheldige hendelser som lynnedslag, forgiftninger, togpåkjørsler m.m, ble bestanden redusert til anslagsvis 36 dyr i 1983.

Det er mellom 200 og 300 moskus på Dovrefjell
I de siste 20 årene har antall moskus vokst jevnt og vinteren 2013 var bestanden på minst 206 individer.

Bestandsutvikling moskus
Reproduksjonen i bestanden på Dovrefjell er forholdsvis god men dårligere enn i andre deler av verden. Det blir født ca 50 moskuskalver hvert år på Dovre. Høy dødelighet og stor utvandring er årsaken til at bestanden ikke vokser raskere.

Moskusbestanden er liten og kan dø ut
Forskere har beregnet at det minimum må være 400 voksne individer for at moskusen ikke skal dø ut på lang sikt. Vi ønsker en levedyktig bestand av moskus, at beitene ikke blir for nedbeitet og minst mulige konflikter mellom mennesker og moskus og mellom villrein og moskus. Avsatt kjerneområde er ikke stort nok til 400 moskus. Antall moskus som kan være på Dovre blir derfor mindre enn dette. Kjerneområdet må antagelig må være to til tre ganger så stort for så mange dyr.

Sårbar for sykdom
De moskusene som ble hentet fra Grønland hadde få sykdommer og parasitter og moskusen på Dovre er derfor ikke så motstandsdyktig mot sykdommer fra husdyr, villrein og hjortevilt. På Dovrefjell har det vært flere sykdomsutbrudd de siste årene. Sommeren 2004 var det kraftige utbrudd av munnskurv på årskalvene og 15 kalver og 1 ungdyr ble avlivet. I 2006 døde 80 dyr av lungebetennelse. Sommeren 2012 ble stammen igjen utsatt for lungebetennelse og det antas at ca 130 dyr døde av lungebetennelsen. Det var særlig unge dyr som ble rammet.

Et varmere og våtere klima er ikke gunstig for moskusen
Mildere vintre med mere is og hardere snø gjør at beitet blir mindre tilgjengelig og det blir vanskeligere for moskusen å finne mat. Varmere og våtere somre gir mere insekter som stresser moskusen. Moskusen er tilpassa et kaldt klima og den tåler ikke for mye varme.

Friluftsliv kan være en stressfaktor for moskusen
Moskusen på Dovre er godt kjent både i inn- og utland, og mange kommer for å se dyrene. Dette kan stresse moskusen i enkelte perioder.

Moskus truer ikke økosystemet
Erfaringene gjennom de 50 årene som har gått, viser at moskusen ikke er en trussel mot økosystemer eller andre arter på Dovrefjell.

Moskusen kan være farlig for mennesker hvis vi blir for nærgående og ikke tar moskusens signaler på alvor.
Det er eksempler på nærgående turister som har fått alvorlige skader. Hvis du holder god nok avstand og går rolig unna den er det imidlertid sjelden noe problem.

Moskus gammel hann
Viktige tiltak for å forvalte moskusen på en god måte er å ha kjerneområde, avverge konflikter med mennesker og regulere antall dyr
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har siden 1991 hatt ekstra ansvar for forvaltningen av moskus på Dovre og forvaltningsplanen ble ferdig i 2006. Moskusstammen på Dovrefjell telles hvert år i mars-april for å følge med hvordan det går med den.

Kjerneområde for moskus
Det er bestemt at moskusstammen skal få utvikle seg mest mulig naturlig innenfor et definert kjerneområde på 340 km2 (se kartet under). Kjerneområdet består av 174 km2 i Oppdal kommune, 147 km2 i Dovre kommune og 19 km2 i Lesja kommune. Moskusen på Dovrefjell har de siste årene benyttet hele dette området.
Kart over kjerneområde for moskus

Regulering av antall moskus i framtida
For at moskusstammen ikke skal vokse seg større enn det antallet som er bestemt og større enn det beitet tåler, vil det sannsynligvis i framtida bli nødvendig med bestandsregulering. Det er eventuelt Miljøirektoratet med råd fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som vedtar hvor mange dyr som da skal avlives. Statens naturoppsyn skal normalt stå for gjennomføring av uttaket.

Konflikter mellom moskus og menneske skal først og fremst avverges gjennom informasjon
Jaging av moskus kan i enkelte tilfeller være et alternativ. Dette må utføres av personer med erfaring. Individer av moskus som kan være en fare for folk avlives etter vedtak av fylkesmannen. Politiet kan i tillegg i akutte situasjoner avgjøre om moskus er en fare for folks sikkerhet, og med hjemmel i politiloven § 7 iverksette øyeblikkelig felling.

Fallvilt av moskus
Fallvilt av moskus eller verdien av dette tilfaller Staten. I den grad museale og vitenskapelige institusjoner ikke etterspør fallvilt av moskus, skal kjøtt, skinn, horn etc. fritt omsettes til inntekt for det Statlige Viltfondet.

Informasjon om moskus
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skal informere om moskus ved de viktigste innfallsveiene til kjerneområdet for moskus, samt tilrettelegge generell informasjon om moskus til offentligheten.

Moskusguiding som næringsvirksomhet
For å drive moskusguiding som næringsvirksomhet i nasjonalparken, kreves dispensasjon fra verneforskriften om vern av Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. For å sikre tilstrekkelig kunnskap om temaet bør forvaltningsmyndigheten for verneområdet og forvaltningsmyndigheten for moskusen gjennomføre møter/kurs med de faste guidefirmaene.

Ansvarlig for tekst og bilder: Bjørn Rangbru og Beate Sundgård