Skogserien: Gjer det lønnsamt å hogge skog

Når gode råd er dyre, spør ein skogbrukssjef! I ein serie artiklar frå Bondevennen skriv personar som jobber med skog i Rogaland om lønnsemd og gode tiltak i skogen. Første artikkel handlar om kva som er rett tidspunkt for hogst, og kor du bør søke råd.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 13.12.2017

Artikkelen er av Jan Erik Larsen, skogbrukssjef i Haugesund, Tysvær og Bokn, og er henta frå Bondevennen nr. 7 - 17. februar 2017;

Er du skogeier og vurderer hogst er det flere spørsmål å ta stilling til før du bestemmer deg? Lønnsom hogst er fullt mulig med den rette skogen, og ikke minst hogget på rett tidspunkt. 

 

Når skal jeg hogge skogen?

Skogen er hogstmoden når veksten blir så lav at det lønner seg å plante ny skog. Dette pleier å skje 60-120 år etter planting, og tar typisk kortere tid ved kysten enn i innlandet. På mark med god produksjonsevne, eller bonitet som vi kaller det på "stammespråket", produseres større volum på kortere tid. Dårlige boniteter produserer mindre volum på lengre tid. Derfor blir hogstmodenhetsalderen høyere desto lavere boniteten er. Hvis i tvil, sjekk skogbruksplanen eller spør skogbrukssjefen i din kommune. 

 

For tidlig hogst

Det finnes mange gode grunner til å ikke hogge skogen for tidlig. Ved å vente til riktig tidspunkt, øker verdien betraktelig. En grunn er at volumet øker. Du har mer tømmer å selge. I bildeeksempelet ser vi at en skogeier nesten kan tredoble verdien på sin skog ved å vente 20 år med hogst.

Kvaliteten øker parallelt med veksten. Andelen av det vi kaller sagtømmer, som er den mest verdifulle deler av tømmerstokken, blir større. 20 år før normal hogstmodenhet vil sagtømmerandelen ofte utgjøre bare ca. 50% av det salgbare volumet. Denne vil som regel øke til 70% eller mer i løpet av de siste 20 årene fram mot ideell hogstalder.

Driftskostnadene er din hovedutgift. Disse synker når mengden tømmer på arealet øker. Kostnadene til drift trekkes fra din inntekt av hogsten. Det er lurt å spørre ulike tømmerkjøpere om tilbud.

Dessuten kan du hjelpe klimaet ved å vente med hogst til skogen er hogstmoden. Granskog i full vekst binder CO2 fra lufta. Denne effekten øker jo nærmere hogstmodenhet vi kommer. Høy produksjon betyr at det bindes mye CO2, men i tillegg kan mer tømmer brukes til byggematerialer og på den måten lagres mer CO2 i bygg.

 Det står et 50 år gammelt granfelt under gode vekstforhold. Gjennomsnittstreet er 20 meter høyt, og det er 500 meter terrengtransport. Bør skogeier bestille hogst nå, eller vente? Tabell og regneeksempel er hentet fra brosjyren "Tømmersalg for dummies" som ligger gratis tilgjengelig på nettet.  

 

Hvordan går man fram når man skal avvirke skog?

  1. Er skogen hogstmoden? Hvis ja, fortsett med punkt 2. Hvis nei, smør deg med tålmodighet; det lønner seg.
  2. Avklar om det er behov for å få bygd vei. Terrengtransport av tømmer er dyrt. Nødvendige veier bør bygges før hogst, her er det gode tilskudd å hente. Henvend deg til skogbrukssjefen i kommunen om dette.
  3. Sammenlikne tilbud: Ønsker du å hogge hogstmoden skog kontakter du tømmerkjøper som sokner til området du har skog i. Er det flere skogeierforeninger som opererer i samme distrikt er det lurt å kontakte alle. Skogbrukslederen som representerer disse foreningene lokalt, vil komme på en befaring og gi et uforpliktende tilbud. Tilbudet sier hva du får betalt for tømmeret og hva det vil koste å ta det ut. Prisene på hogst varierer. Med fin og rettvokst granskog helt inntil vei og lette driftsforhold vil driftsprisen bli lav. Er i tillegg tømmeret av god kvalitet så andelen sagtømmer blir høy, vil skogeier sitte igjen med en stor andel av verdien. Vegforhold og terreng innvirker på prisen. Er terrenget så bratt at det må brukes taubane vil driftsprisen stige. Det samme gjelder for dårlige veier, eller ikke vei. Synes du det er vanskelig å sammenlikne pristilbudene fra tømmerkjøperne, be om å få næringsnøytral rådgiving fra skogansvarlig i kommunen.
  4. Signere virkeskontrakt. I denne skal det komme tydelig fram hva slags avtale dere har om pris og nøyaktig hva slags arbeid som skal utføres. Et kart skal ligge ved kontrakten der det er merket hvor hogsten skal skje. Avklar rydding rundt turstier og andre spesielle hensyn med tømmerkjøper. Tømmerkjøperen vil også bestille nye planter. Det er lovpålagt å sørge for ny skog etter hogst.
  5. Alle som skal avvirke tømmer er pliktig til å avsette mellom 4 og 40% av inntekten fra tømmeret til en skogfondskonto. Hvis du ikke oppgir en prosentsats vil det automatisk stå 10% i kontrakten. Har du planer om større investeringer på din eiendom bør du velge en høy skogfondssats. Midler på skogfondskontoen brukes for å finansiere for eksempel plantekjøp, planting og skogsvei. Det gir store innsparinger på skatt å bruke skogfond.Sjekk at oppdraget blir utført i henhold til kontrakt når hogsten nærmer seg slutten, blant annet at ryddearbeid er utført som avtalt. Sjekk dette før maskinene transporteres vekk, da er det mye lettere for alle parter å få fikset opp i ting.
     

Tips

  • Ikke hogg skogen for ung
  • Få flere pristilbud
  • Kommunen kan tilby næringsnøytral veiledning
  • Skogfondstrekket kan brukes til investeringer som vegbygging eller planting etter hogst
  • Husk at du må sørge for å plante ny skog etter hogst

 

 

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Skogserien

Skogserien

Dette er ein serie fagartiklar som stod på trykk i Bondevennen våren 2017.

Artiklane er skrivne av personar som jobber med skog i Rogaland, og er utvikla med støtte frå Fylkesmannen. Dei er publiserte etter avtale med Bondevennen.

Du finn originalartikkelen i menyen til høgre.