Stor optimisme blant melkebønder i Vindafjord
To tredjedeler av de med båsfjøs ønsker å bygge nytt fjøs i løpet av de neste 15 årene. Med en helt gjennomsnittlig melkekvote virker det som om budskapet om satsing på små og mellomstore bruk har nådd fram.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Melkeproduksjonen står foran store endringer i årene som kommer. Det kommer en del velferdskrav i 2024, men den viktigste strukturdriveren er løsdriftskravet som kommer i 2034, og som blir innført for alle melkebruk. De kommende kravene legger naturligvis et tidspress på utviklingen i melkeproduksjonen. Kukontrollen for 2018 viser at flere kommuner har en båsfjøs-andel på over 70%. Hovedsaklig gjelder det distriktskommuner.
Behov for mer kunnskap
Fylkesmannen bestemte seg for å kartlegge melkeprodusentenes framtidstanker i henholdsvis Vindafjord (84% båsfjøs) og Suldal (74% båsfjøs) for å dekke inn variasjonen blant distriktskommunene. Prosjektet fikk det klingende navnet «Bjøllekua» som henviser til å lede an/gå foran.
Kort oppsummert viser kartleggingen at utfordringene til melkebøndene er både økonomiske og sosiale. Det som blir viktig for både landbruksnæringen og det offentlige som skal arbeide for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikk, er å diskutere hvordan vi skal gripe an de utfordringene bøndene identifiserer for å opprettholde den viktige melkeproduksjonen i distriktene.
I denne artikkelen omtaler vi funn fra Vindafjord.
Se tidligere artikkel om hva melkebøndene i Suldal tenker om framtida.
Søk rådgivning
Vi har spurt bøndene om hvordan de vil forholde seg til løsdriftskravet i 2034. To tredjedeler av de med båsfjøs ønsker å bygge nytt i løpet av de neste 15 årene. Dette viser stor optimisme i næringen. Veien fram er ennå lang da hele 42% svarer at de enda ikke har oppsøkt rådgivning i forbindelse med nybygg. Dette er et element som må gripes tak i for å klare og gjennomføre omleggingen til løsdrift. Både bygnings- og økonomisk rådgivning er viktige deler av byggeprosessen.
Framtiden
Melkekvoten til de som vil bygge er i snitt 152 000 liter, og dette er nær halvparten av gjennomsnittlig kvote for løsdriftsfjøs. Det viser at budskapet om å satse på små og mellomstore bruk har nådd ut. Ikke mer enn 44% av de som ønsker å bygge sier de har behov for å kjøpe eller leie jord for å få dette til.
En tredjedel ønsker å selge gården innen en 15-års periode, men dette er sterke og solide melkebruk som høyst sannsynlig vil bli drevet videre som melkebruk etter salg. Rekruttering inn i melkenæringen blir hjulpet fram av slike bruk.
Utfordringer
- For liten inntekt
De med løsdrifts- og båsfjøs karakteriserer begge inntekten sin som «tilfredsstillende» til «kunne vært bedre». 84% av de med båsfjøs sier at det er omstendigheter knyttet til økonomi som hindrer dem i å utvikle produksjonen, da i all hovedsak gjeldsnivået etter investering. Også de med løsdrift svarer at økonomiske omstendigheter hindrer dem, men da er det gjeldsnivå og usikkert melkemarked/tilgang til markedet som betyr mest.
- Tilstand på bygninger (utelukkende de med båsfjøs)
Det kom fram at det er et stort fornyingsbehov på gården hos de med båsfjøs. Det er i all hovedsak i driftsbygningen for melkeproduksjonen det store etterslepet ligger. Bønder som har løsdrift svarer at det er et middels stort fornyingsbehov på disse gårdene. Behovet for investering er først og fremst relatert til jord. Er dette på grunn av stor andel leiejord, spør vi.
- Mangel på fritid
Bønder generelt og melkeprodusenter spesielt er en yrkesgruppe som i mindre grad har fleksibilitet i hverdagen til å delta i det moderne samfunnets tidsskjema. Tross mangel på fritid prioriterer de fleste bøndene i stor grad å være med på faglige og sosiale sammenkomster. Det er også god tilgang på avløsere i kommunen.
Til ettertanke
Det er viktig at bøndene også kan ha et liv og jobb utenom gården. Dette gjør det mulig med tidligere generasjonsskifte på gårdene og mulighet for ungdommen til å slippe til. Fremtidstro og kontinuitet skaper stor vilje til å bygge nytt og følge med i tiden. Det er også viktig å fortsette arbeidet med å rekruttere til landbruket. Er det rom for bøndene og deres kompetanse også utenfor gården, er det også mulig for yngre å slippe til tidligere. Vindafjord er en sterk landbrukskommune, men både det private næringslivet og offentlige instanser må fortsatt holde landbruksfanen høyt.
Oppfølging
Tine har nå i 2020 fått midler fra Rogaland fylkeskommune til et stort mobiliseringsprosjekt «Fra båsfjøs til løsdrift på små og mellomstore bruk i Rogaland», som vil ha tyngdepunkt på Haugalandet. Her viser næringen at de vil være med å ta tak. Hiver kommunen seg på?
Flere og en mer dypere analyse av resultatene fra kartleggingen er sammenfattet i en presentasjon og en artikkel.