Hva tenker melkebønder i Suldal om framtiden?

Halvparten av bøndene med båsfjøs planlegger å avvikle melkeproduksjonen innen 2034. Dette er dramatisk! I samme periode vil mange gårdsbruk og bønder stå overfor et eierskifte med tunge valg og mye usikkerhet.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 24.06.2020

Utfordringene er både økonomiske og sosiale, det bekrefter en kartlegging som Fylkesmannen har gjort i prosjektet «Bjøllekua». Med dette som bakteppe, er det nå viktig å starte diskusjonen om hvordan melkeproduksjon i Suldal bør være og hvordan vil valgene som tas nå påvirke landskapet innen 15 år.

Bakgrunnen for kartleggingen

Melkeproduksjonen står foran store endringer i årene som kommer. I 2034 blir løsdriftskravet innført for alle melkebruk. Det kommer også nye velferdskrav i 2024. Disse kommende kravene legger et tidspress på utviklingen og framtiden i melkeproduksjonen. Kukontrollen for 2018 viser at flere kommuner har en andel av båsfjøs på over 70%. Disse kommunene er i hovedsak distriktskommuner. Vi bestemte oss for å gjennomføre kartleggingen i henholdsvis Vindafjord (84% båsfjøs) og Suldal (74% båsfjøs) for å dekke inn variasjonen blant distriktskommunene.

I denne artikkelen vil vi omtale funn fra Suldal.

Bøndenes utfordringer

  • Mangel på godt omdømme

Når melkebonden i Suldal sier at godt omdømme er en av den største utfordringen på gården, ser vi hvordan samfunnstrender griper direkte inn i hverdagen og livet til folk på gården. Mangel på godt omdømme rammer også overgangen til neste generasjon, og gjør framtiden for yrkesgruppen mer usikker. Vil et mindre landbruksmiljø i kommunen åpne for større belastning og påvirkning fra utenforstående sitt syn på bøndene?

  • Mangel på fritid

Bønder generelt og melkeprodusenter spesielt er en yrkesgruppe som i mindre grad har fleksibilitet i hverdagen til å delta i det moderne samfunnet. Tross mangel på fritid prioriterer de fleste bøndene i stor grad å være med på faglige og sosiale sammenkomster. Dette vitner om hvor viktig samholdet mellom bønder er, og at bøndene prioriterer det.

  • For liten inntekt

Den klare hovedvekten av melkebøndene, løsdrift og båsfjøs likt, karakteriserer inntekten sin som «tilfredsstillende» til «kunne vært bedre». 70% av de med båsfjøs sier at det er omstendigheter knyttet til økonomi som hindrer dem i å utvikle produksjonen, da i all hovedsak gjeldsnivået etter investering og framtidig tollvern og handelsavtaler.

  • Tilstand på bygninger

Det kom fram at det er et mye større fornyingsbehov på gården hos de med båsfjøs enn hos bønder med løsdrift. Det er i all hovedsak i driftsbygningen for melkeproduksjonen det store etterslepet ligger.

Løsdriftskravet i 2034

Vi har spurt bøndene om de hvordan de vil forholde seg til løsdriftskravet i 2034. Halvparten av de med båsfjøs (12 av 23) sier de vil avvikle melkeproduksjonen. Forenklet kan vi si dette er bønder i slutten av 50-årene, med en liten melkekvote, ofte en nedbetalt gård, og ingen som ser syn på å overta driften. Hvem kan klandre dem for å ville avvikle en produksjon uten stor framtid på deres gård? Totalt vil dette si at rundt en tredjedel av alle melkebøndene i kommunen vil avvikle.

Framtiden

Over halvparten av alle melkebruk vil i løpet av en 15-årsperiode gjennomgå et eierskifte. Eierskifte er enda en utfordring som kommer på toppen av investeringsbehov og løsdriftskrav. Melkekvoten kan selges før gården, eller etter eieroverdragelse om bonden ikke ser nytte av den eller gården først og fremst blir verdsatt av andre grunner. Kreves det mye investeringer i melkeproduksjonen er andre produksjoner fort mer aktuelt. Eierskifte kan føre med seg mye usikkerhet.

Til ettertanke

Hvordan skal man gripe tak i dette og hvem skal gripe tak i dette? Hvordan skal man sikre den viktige melkeproduksjonen i distriktene i framtiden, hvor beite kan brukes som en viktig ressurs? Er det kun mål om å opprettholde melkemengden, samlet på færre hender med større fjøs, eller er det et mer komplekst bilde hvor det også er viktig å holde tallet produsenter oppe for å kunne ha et levende bygdesamfunn og nettverk blant bøndene?

Tine har fått penger til et stort mobiliseringsprosjekt «Fra båsfjøs til løsdrift på små og mellomstore bruk i Rogaland». Her viser næringen at de vil være med å ta tak. Hiver kommunen seg på?

Flere og en mer dypere analyse av resultatene fra kartleggingen er sammenfattet i en presentasjon og en artikkel.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Om melkeproduksjon i Suldal

  • I alt 37 melkeprodusenter, av totalt 205 bønder (2019)
  • Total melkekvote ca 5,3 millioner liter (2019)
  • Melkeproduksjonen står for 44% av jordbrukets verdiskapning årlig
  • Gjennomsnittlig 18,5 kyr per melkebruk