Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen la i dag, 7. oktober 2021, frem forslag til statsbudsjett for 2021 (Prop. 1 S 2020-2021). Vi har skrevet et sammendrag av kommuneopplegget.

På statsbudsjettet.no finner du alle dokumentene og pressemeldingene fra departementene. Særlig aktuelle er KMDs budsjettforslag og «Grønt hefte», den beregningstekniske dokumentasjonen som viser fordeling av rammetilskuddet for den enkelte kommune

Bruk gjerne fylkesoversikten for å finne samlet informasjon om regjeringens foreslåtte tiltak og satstinger per fylke, sammen med informasjon om økonomi og nøkkeltall for kommunene.

Portalen frie inntekter viser fordeling av rammetilskuddet og anslag på skatteinntekter for din kommune.

Kompenserende tiltak som følge av virusutbruddet

For 2020 utgjør summen av vedtatte bevilgninger og tiltak, nye forslag og lavere kostnadsvekst 30,3 mrd. kroner. De nye forslagene i Prop. 142 S (2019-2020) fra 21. september inkluderer blant annet 500 mill. kroner i skjønnsmidler til kommuner til oppfølging av TISK-strategien, og 200 mill. kroner til testing ved grenseoverganger. I nysalderingen av statsbudsjettet 2020 vil regjeringen komme tilbake med ny vurdering av kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av virusutbruddet.

Regjeringen foreslår for 2021 å øke rammetilskuddet med en engangsbevilgning på 100 mill. kroner for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Videre vil regjeringen i november legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med forslag til bevilgning.

Arbeidsgruppen som kartlegger de økonomiske konsekvensene av koronakrisen for kommunesektoren vil avgi endelig rapport innen 1. april. På bakgrunn av denne vil regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren.

Statsbudsjettet for 2021 bygger på følgende anslag og endringer

  • Samlet vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner, hvorav kommunenes vekst er 1,6 mrd. kroner.
  • Særskilt tillegg på 1,9 mrd. kroner som kompensasjon for skattesvikt som følge av koronakrisen i 2020.
  • Kommunal deflator 2,7 % for 2021, herav lønnsvekst 2,2 %.

Deflatoren brukes for å beregne realveksten i kommunens inntekter. Den er et anslag på lønns- og prisvekst (prosent) som kommunene blir kompensert for gjennom inntektssystemet. Innsparingene som følge av lavere kommunal deflator i 2020 er nå anslått til 8,2 mrd. kroner, ned fra 9,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Lønns- og prisveksten er fortsatt betydelig lavere enn 3,1 % anslått i fjor høst, og anslås for 2020 til 1,6 %, herav lønnsvekst 1,7 %.

Regjeringens forslag vil øke kommunesektorens handlingsrom med om lag 700 mill. kroner i 2021. Dette er beregnet med en vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner, fratrukket 1,1 mrd. kroner i merutgifter som følge av demografisk utvikling (hvorav kommunenes utgifter er 0,9 mrd. kroner) og 0,2 mrd. kroner for satsingen innenfor veksten i frie inntekter.

Skjønnstilskudd

I Fylkesmannens brev til Kommunal -og moderniseringsdepartementet (KMD) står mer informasjon om fordeling av skjønnstilskudd for rogalandskommunene for 2021. Basisrammen for 2021 er redusert med 100 mill. kroner til 850 mill. kroner fra 2020. Reduksjonen er overført til innbyggertilskuddet. Fylkesmannen i Rogaland holder av 10 mill. kroner til kommunale fornyings- og innovasjonsprosjekter i 2021.

Ressurskrevende tjenester

Regjeringen foreslår å øke skjønnsrammen for 2021 med 30 mill. kroner rettet mot ressurskrevende tjenester. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Midlene fordeles direkte fra departementet uten søknad. På grunn av sterk vekst i ordningen for finansiering av ressurskrevende tjenester over tid foreslås det en innstramming ved å øke innslagspunktet til 1 430 000, en økning på 46 000 kroner utover lønnsvekst. Dette vil påvirke kommunenes budsjetter allerede for 2020.

Skattøren

Skattøren angir hvor stor del av skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere som skal gå til kommunesektoren. Det blir lagt opp til at skattøren fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. I statsbudsjettet foreslås det derfor å øke den kommunale skattøren med 1,05 prosentpoeng, til 12,15 %. Kommunesektorens inntekter for skatt på inntekt og formue anslås å øke med 6,4 % fra 2020.

Eiendomsskatt

Maksimalsatsen for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille. Dette reduserer eiendomsskatten med om lag 300 mill. kroner. Enkeltkommuner vil ikke bli kompensert for reduksjonen, men samlet sett motsvares dette av økt kommunal skattøre.

Kompensasjon for bortfall av «maskinskatten» reduseres fra 500 mill. kroner til 300 mill. kroner over 7-årsperioden kompensasjonen gjelder for. Dette fremkommer av tabell C i grønt hefte.

Revidert delkostnadsnøkkel for grunnskole

I tråd med kommuneproposisjonen vil delkostnadsnøkkelen for grunnskole justeres fra 2021. I sammenheng med innføring av ny norm for lærertetthet ble det fordelt et øremerket tilskudd etter særskilt fordeling i 2020. I 2021 vil halvparten av de øremerkede midlene fordeles særskilt, og halvparten etter ny nøkkel. Fra 2022 fordeles midlene i sin helhet etter ny nøkkel.