Tilsyn med fastlegenes forskrivning av vanedannende medisiner

Behandling med vanedannende medisiner påfører lett pasient plager istedenfor å lindre. Fylkesmannen utførte våren 2017 egenmeldingstilsyn med alle fastleger i Askim, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. Nå gjennomfører alle fastlegene i Moss egenmeldingstilsyn.

 

Bakgrunn for tilsynet 

Innbyggerne i Østfold bruker mest vanedannende medisiner i Norge ifølge reseptregisteret, og de fleste får resepten fra sin fastlege. Det som gjør vanedannende medisiner spesielt problematiske, er utviklingen av toleranse og abstinens (se tekstboks nederst på siden). Informasjon til pasienten om dette og dialog rundt disse fenomenene, er dermed svært viktig i behandlingen. Eksempel på vanedannende medisiner er Paralgin forte, Imovane/Zopiclone, Sobril og Valium. Tilsynet er ment å øke oppmerksomheten til pasienten og fastlegen om toleranse og abstinens. Vi vil følge med på utvikling av forskrivning i Østfold gjennom statistikken fra reseptregisteret.

 

Gjennomføring

Samtlige fastleger har deltatt på formøte med Fylkesmannen for bevisstgjøring rundt tema, og deretter besvart og vurdert sin praksis ved å fylle ut egenevalueringsskjemaer. Et skjema for kartlegging av generelle rutiner ved praksisen og et for behandlingen til 5 individuelle pasienter. Noen av kommunene hadde i tillegg skjema der pasientens opplevelse av behandlingen ble kartlagt.

 

Resultatet

Resultatene fra de fire kommunene var ganske like. Erfaringene ser dermed ut til å være aktuelle for de fleste kommuner i Østfold.

Alle fastlegene gjennomførte egenmeldingstilsynet med en bevisst holdning til faglige vurderinger når man skriver resept på vanedannende legemidler. De så selv hva de kunne gjort på en bedre måte. Nesten alle mente at tilsynet ville endre deres praksis.

Ellers hadde de fleste fastleger:

  • tillit fra pasientene sine
  • klart flest pasienter var positive til å prøve nedtrapping, dersom fastlegen anbefalte dette.
  • rutiner for å sjekke helsekravene til førerkort og eventuelt gi pasienten skriftlig beskjed om kjøreforbud
  • rutiner for fornyelse av resepter på vanedannende legemidler når fastlegen er borte
  • rutiner for å utarbeide strukturert, skriftlig nedtrappingsplan som blir gitt til pasienten
  • rutiner for å ta urinprøver for å sjekke inntak av forskrevne medisiner og evnt avdekke rusmiddelbruk

Gjennomgående tilbakemeldinger har vært mangel på anbefalte tiltak, som:

  • å gi skriftlig informasjon til pasienter ved oppstart av behandling med vanedannende legemidler
  • nedtrapping til en prøveperiode uten vanedannende medisiner ved bruk over flere år.
  • å notere hvorfor man av og til velger å ikke følge veiledere.

 Det var også mange som:

  • la vanedannende medisiner i multidose, noe som ikke er anbefalt. Mange fastleger opplevde her press fra hjemmesykepleien.
  • Ikke noterte forhold rundt behandlingen, som årsak, individuelle risikoer, mål og plan.

Du lurer kanskje på hva toleranse og abstinens er?    

Rett bruk av disse medisinene er kurer i inntil 1-3 uker, eller brukt en sjelden gang ved behov. Dette gir sjeldent utvikling av toleranse og abstinent.

 

Ved lengre, fast bruk enn dette, forekommer det en fysiologisk tilpasning   til medisinene i kroppen. Man kan si at «kroppen får en ny biologisk balanse». Da får man plager ved dosereduksjon, noe som man kaller abstinens. Man får også redusert effekt av medisinen, noe som man kaller toleranse. Etter en tid vil ofte denne «nye biologiske balansen bli skjev», slik at medisinene produsere plagene de i starten reduserte. Dette er også en del av toleranseutviklingen.

 

Dette kan fører til plager som angst, søvnproblemer, smerter, ubehag og mye av de samme plagene som var utgangspunktet for behandlingen. Eldre inntar mest, og er mest utsatt for bivirkninger som for eksempel urinlekkasje, fall og redusert hukommelse.