Naturmangfold

Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig i Norge, skal sikres i levedyktige bestander. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finnes i naturtyper, landskap og geologi.

Alle har ansvar for naturmangfoldet

Alle typer inngrep i naturen kan true naturmangfoldet. Vi må derfor alltid vurdere konsekvensene av inngrep som for eksempel større veier eller nye boligområder.

De to viktigste lovene for å ta vare på naturmangfoldet er naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Naturmangfoldloven pålegger myndighetene å vurdere tiltak når naturen er truet.

Fylkesmannen bidrar til å sikre at leveområder, arter og naturressurser blir tatt vare på, blant annet ved å kontrollere at kommunene følger naturmangfoldloven, og sikre at kunnskap om miljøet blir lagt til grunn for kommunale beslutninger.

Truede arter og naturtyper

Mer enn 2000 plante-, sopp- og dyrearter står i fare for å bli utryddet i Norge. Regjeringen har utpekt noen av de truede artene og naturtypene som «prioriterte arter» eller «utvalgte naturtyper». Disse blir det tatt særlige hensyn til i forskrifter til naturmangfoldloven. Fylkesmennene har ansvar for det faglige grunnlaget for nye handlingsplaner for noen av de prioriterte artene og utvalgte naturtypene og for å gjennomføre tiltak når planene er vedtatt. I mange tilfeller blir tiltakene utført i samarbeid med grunneiere, kommuner og foreninger.

Fremmede arter

Fremmede arter er planter og dyr som ikke hører naturlig hjemme i vår natur. Mer reising, mer handel og et mildere klima er noen av årsakene til at det kommer nye fremmede arter til Norge.

Det er viktig at fremmede arter ikke skader økosystemene våre. Fylkesmennene deltar i arbeidet med å bekjempe fremmede skadelege arter, blant annet ved å fjerne fremmede planter fra verneområder og informere hageeiere om hvilke planter de helst ikkje bør bruke. Fylkesmannen har også oppgaver knyttet til kartlegging og overvåkning av fremmede arter. 

Vis mer

Oslo og Akershus byr på et svært rikt naturmangfold.

Øyene i Indre Oslofjord utgjør den mest særpregete delen av Oslo og Akershus. Berggrunn og jordsmonn er kalkrik, og floraen er preget av kalkkrevende plantearter. Her har en rekke av våre sjeldneste plantearter enten hele sitt norske utbredelsesområde - som dvergtistel, aksveronika, stjernetistel, smaltimotei - eller sitt absolutte tyngdepunkt - som dragehode, knollmjødurt, oslosildre, bakkefiol, lodnefiol og mange andre. Et rikt planteliv er også grunnlaget for et svært rikt insektliv.

Asker og Bærum har en viktig del av geologien i det verdensberømte Oslofeltet. En større geologisk variasjon skal det letes lenge etter. På kort avstand finnes for eksempel fossilrike bergarter fra tidsepokene ordovicium og silur, der det vrimler av rester fra sjødyr som er 400-500 millioner år gamle. Høyere opp i lagrekken finnes de eneste bergartsavsetningene i Norge fra karbon - med landplantefossiler. Det hele er dekket av en serie basalt og rombeporfyrlavaer fra Perm-tiden. Kolsåstoppen er et slikt lavaplatå.
 
Nitelva, Leira og Glomma danner et stort deltaområde hvor Nordre Øyeren naturreservat utgjør sentralområdet. Nord for deltalandet finner vi leirsletteområder med meandrerende elver og raviner. Midt på Romerike går landskapet over i et særpreget grus- og sandlandskap med dødisgroper og innsjøer. Mange innsjøer savner innløp eller utløp og står i forbindelse med grunnvannet på Gardermosletta. Kvartærgeologi og ferskvannsbiologi i dette området er internasjonalt enestående og store arealer er vernet.