Nye kartdata er nå tilgjengelige

Stubb i vannførende dråg
Stubb i vannførende dråg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet nye kartdata knyttet til flomsoner og dreneringslinjer.

Her ligger det et eksempel som dekker hele Romerike, med unntak av Aurskog-Høland og Fet. De samme dataene er tilgjengelige for Follo og resten av Romerike. Vi har ikke lagt ut data for hele fylket på vår hjemmeside for at kartet ikke skal bli for tregt å naviger i, men det kan sendes på forespørsel i form av SOSI-filer (kompatible med GIS-line). Data fra Asker, Bærum og Oslo er ennå ikke tilgjengelige.

Hvordan kan jeg som bonde benytte kartdataene?

Skal du planlegge milljøtiltak på egen gård? Da kan de nye flomsonekartene være nyttige! Kanskje det bør anlegges gras på flomutsatt areal der kartet viser en flomsone? Eller er det nok med stubb? Kartene kan være med på å gi bonden og forvaltningen et felles grunnlag for å bli enige om hvor tiltakene best bør plasseres. Oversikten over dreneringslinjer kan gi en god pekepinn på hvor det kan være lurt å anlegge en grasdekt vannvei, eller la dråget ligge i stubb dersom resten av arealet pløyes om høsten.

Vi håper dataene kan bidra til at vi i enda større grad greier å oppnå målet om rett miljøtiltak på rett sted!

Noen kommentarer til bruk av kartet:

Det er ikke mulig å slå av og på ulike kartlag. RMP-tiltak, erosjonsklasser, dreningslinjer, flomsoner og lavpunkter endres i visningen i henhold til hvor i presentasjonen du er.  Du kan imidlertid flytte deg rundt i kartet og zoome ut og inn.

Vær oppmerksom på at også tiltak som er omsøkt, men ikke godkjent, ligger i kartløsningen.

Der det ikke er samsvar mellom dreneringslinjene og de grasdekte vegetasjonssonene, kan dette skyldes at tiltaket er tegnet inn på feil sted i søknaden. Det er likevel sannsynlig at tiltaket ligger på riktig sted i virkeligheten.

Definisjoner:

  • Dreneringslinjer: Beregnet linje for vannets «veivalg» synliggjort for nedbørsfelt større enn 10 daa. Kan også omtales som «dråg».
  • Erosjonsrisikoklasser: Fire klasser, som er relatert til hvor mye jord og fosfor som forventes å erodere fra jordbruksjord.
  • Lavpunkter: Søkk i terrenget eller gryteformede terrengformasjoner, der søkket utgjør mer enn 1 daa.
  • Aktsomhetssone for flom: Beregnede aktsomhetssoner for 500-års flom, utarbeidet i tråd med NVEs retningslinje 3/2015 «Flaumfare langs bekker – råd og tips om kartlegging».

Hva er digitale kart?

Hvor kommer dataene fra? Moderne kart blir til ved bruk av flybåren laserscanning for innsamling av terrenginformasjon. Se filmen om hvordan laserdata blir til digitale kart og les mer om Geovekst-samarbeidet. Les mer om AR5, detaljert arealressurskart. Les mer om Beregningsmetode for aktsomhetssone for flom.


Kontaktpersoner