2016 - tredobling i omdisponering av matjord

Omdisponeringstallene for 2016 viser en omdisponering på drøyt 800 dekar dyrket jord i Oslo og Akershus. Dette er nesten tre ganger så mye som i 2015. Kommunene med størst nedbygging er Ås, Eidsvoll og Ullensaker.

Det er reguleringsplaner for store samferdselsprosjekter som står for en stor del av fjorårets økning. I slike prosjekter har ofte kommunene mindre mulighet til å hindre utbygging på dyrket jord enn annen utbygging, fordi slike prosjekter bestemmes av staten.  Ny E18 står eksempelvis for en stor del av nedbyggingen i Ås og Ski.

 - Dessverre ser vi også en betydelig økning i omdisponering knyttet til boligbebyggelse. Dette er bekymringsverdig, siden Oslo og Akershus i slutten av 2015 vedtok en regional plan for areal og transport som skal bidra til at kommunene konsentrerer boligutviklingen i utvalgte byer og tettsteder, sier landbruksdirektør Morten Ingvaldsen.

Imidlertid går omdisponering av dyrket jord til næring og offentlige bygg noe ned. Dette er en gledelig utvikling.

Kommunene er ansvarlig for å rapportere omdisponeringstall når de regulerer et område. Det er dermed ved vedtak av detaljregulering at omdisponering vises i statistikken. I praksis kan det ofte ta flere år før et regulert område faktisk blir nedbygget, og derfor er det ikke alltid at tallene samsvarer med virkeligheten.

Nasjonal jordvernstrategi
I 2015 vedtok Stortinget en jordvernstrategi som skulle begrense den årlige omdisponeringen av dyrket jord til maksimalt 4000 dekar nasjonalt innen 2020. Vår region står for en stor del av dette tallet i 2016 med 800 dekar nedbygd areal. I tillegg er matjorden i Oslo og Akershus blant den beste i landet.

 - Det er helt klart at både kommunene og statlige instanser med ansvar for samfunns- og arealplanlegging må bestrebe seg på å redusere omdisponeringen i årene som kommer, sier Ingvaldsen.

4000 dekar nasjonalt tilsvarer om lag 9,4 dekar per kommune i gjennomsnitt. Dette tallet skal inkludere nødvendig utbygging av infrastruktur.

(Obs: grafene i artikkelen er hentet fra statistikkfilen som ligger øverst til høyre. I dette excelarket kan du finne informasjon og generere tilsvarende figurer selv.)

Omdisponering dyrket jord 2015 og 2016

Omdisponering dyrket jord 2015 og 2016

 

Dyrkbar jord
Det er verdt å merke seg at målet i jordvernstrategien kun gjelder dyrket jord. Men vi har også dyrkbar jord som må tas vare på. Dyrkbar jord er jordsmonn som teknisk sett er mulig å dyrke, men ikke er blitt dyrket opp ennå. På lik linje med den dyrkede jorden har vi lite dyrkbar jord i Norge. Dyrket jord er ofte er mer fruktbar siden jordsmonnet er blitt bygget opp over lang tids bruk. Det er likevel ikke et argument for å ikke ta vare på de dyrkbare arealene, mener landbruksdirektør Ingvaldsen:

 - Den dyrkbare jorden er en viktig ressurs vi vil komme til å ha behov for når vi blir flere mennesker og matproduksjonen må øke. Å bygge ned denne "reservebanken" i en tid hvor befolkningen på verdensbasis øker og mattilgangen blir med ustabil, er derfor en svært dårlig strategi.

 NIBIO har laget kart som viser hvor den dyrkbare jorden ligger.

Legger vi til nedbygging også av dyrkbar jord i statistikken, kommer de totale omdisponeringstallene på ca. 1500 dekar. Dette er om lag dobbelt så mye som i 2015:

Omdisponering dyrket og dyrkbar jord 2015 og 2016

Omdisponering dyrket og dyrkbar jord 2015 og 2016

 Kommunevis omdisponering
Fordeler vi omdisponeringstallene på kommuner, ser vi store variasjoner mellom kommunene.

De kommunene som har desidert størst omdisponering er Ås, Eidsvoll, Ullensaker og Sørum. De med minst nedbygging er Gjerdrum, Aurskog-Høland og Skedsmo.

Vi ser imidlertid at formålene for omdisponering varierer i de kommunene bygger ned mest. Der Sørum, Ullensaker og Eidsvoll omdisponerer relativt store arealer til boliger, er all omdisponeringen i Ås knyttet til samferdselsprosjekter.

Kommunevis omdisponering 2016 dyrket jord

Kommunevis omdisponering 2016 dyrket jord

 

Inkluderer vi statistikken til å også omfatte dyrkbar jord, ser bildet noe annerledes ut. Ås, Ullensaker og Eidsvoll står fremdeles for størst omdisponering. Men der Ås bruker mye av sin dyrkbare jord til boliger, er det næringsarealer som står for mesteparten av nedbyggingen i Ullensaker.

Kommunevis omdisponering 2016 dyrket og dyrkbar jord

Kommunevis omdisponering 2016 dyrket og dyrkbar jord

"Etterslep" kan ha bidratt til høye tall
Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk i 2017 i oppgave å kvalitetssikre omdisponeringstallene i vår region. Vi fant at de reelle omdisponeringstallene i flere tilfeller var betydelig høyere enn det kommunene selv rapporterte inn. For eksempel er omdisponerte arealer som følge av ny E18 i Ski ikke blitt rapportert, og dermed ikke kommet med i statistikken. Derfor viser tallene at Ski har mindre tap av dyrket jord enn det som er realiteten. Vår gjennomgang kan ha vært en medvirkende faktor til at omdisponeringstallene for 2016 har blitt ekstra høye, men omdisponeringen ville vært klart høyere enn i 2015 også uten denne gjennomgangen.

Siden 1965 har totalt 63 000 dekar dyrket jord blitt omdisponert i Oslo og Akershus. Dersom man hadde dyrket matkorn på dette arealet, hadde det tilsvart en årlig avling på rundt 31 millioner kilo mathvete.

Øverst i høyre marg finner du lenke til statistikken for omdisponerte jordbruksarealer. Statistikken er oppdatert med omdisponeringstallene for 2016, og ligger i et regneark hvor du kan vise tall for hele landet, for fylker, for utvalgte kommuner og for flere år av gangen. Du kan filtrere tallene både på dyrket og dyrkbar jord.

Til høyre finner du også en presentasjon som tar for seg jord, jordvern og omdisponering i Oslo og Akershus.