Statistikk for økonomisk rådgivning i Oslo og Akershus i 2017

Fylkesmannens statistikk for økonomisk rådgivning gitt av kommunene og bydelene i Oslo og Akershus viser en reduksjon i antallet nye personer som får tjenesten med 15 % fra 2015 til 2017. 

Statistikken viser også en kraftig reduksjon i antallet saker som blir avsluttet med en løsning. I 2017 ble neste 20 % færre saker avsluttet med en løsning i forhold til i 2015.

Fylkesmannen merker seg også at nesten 30 % færre saker ble løst med en varig løsning for skyldneren i 2017 i forhold til i 2015. 

Årlig leveres statistikk  til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på behandlede saker innen økonomisk rådgivning hos spesialistene i bydelene og kommunene i Oslo og Akershus. Statistikken viser trender og utvikling innen et viktig tiltak for å sikre innbyggerne sosial og økonomisk trygghet.

Økonomisk rådgivning er en tjeneste som alle kommuner skal tilby innbyggerne sine, og inneholder et vidt spekter av sakstyper. Dette er hele spekteret av saker fra disponeringsproblematikk og enkel råd og veiledning om økonomi, til mer utfordrende gjeldsrådgivningssaker hvor det trengs bistand til å reforhandle avtaler med brukerens kreditorer.

Dersom innbyggerne har rett til tjenesten økonomisk rådgivning skal de få et rettighetsvedtak om tidspunkt for når de skal få bistand fra kommunen. Fylkesmannen er klageinstans på vedtakene

 

AKERSHUS

Graf Akershus

Saker i Akershus

Det fremkommer av statistikken fra kommunene i Akershus at 1719 saker ble avsluttet med ett eller annet resultat i 2017 (se om dette lenger nede i artikkelen). Det er en reduksjon fra 1810 saker i 2016 og 2043 saker i 2016. Fylkesmannen merker seg at dette utgjør en reduksjon i antall avsluttede saker pr kalenderår med over 15 %, uten at vi kan se bakgrunnen for denne reduksjonen.

 

Statistikken for 2017 viser også en reduksjon i antallet nye saker til de økonomiske rådgiverne. Totalt ble det registrert 1790 nye saker i 2017, mot 1926 saker i 2016. Dermed er 2017 det året det har kommet færrest nye saker inn til rådgivning på mange år.

Spørsmålet man da kan stille seg er om tilgjengeligheten til tjenesten økonomisk rådgivning er god nok i kommunene? Vet innbyggerne om at de kan få bistand med sine økonomiske problemer med gjeld og disponering av økonomien sin?

Graf

Nye saker - hvor kommer de fra?

Når vi ser på tallene på hvordan de som faktisk tok kontakt for å få bistand med sine økonomiske problemer fant frem til tjenesten så viser tallene at færre enn før tok kontakt selv. I 2017 var det 833 skyldnere som selv tok kontakt for å få økonomisk rådgivning, mot 926 i 2016. Det har vært en nedgang i antallet som selv tar kontakt med nesten 15 % siden 2015. Det er nedgangen i denne kategorien som stort sett forklarer hele nedgangen i antallet nye saker til rådgivningen.

Tallene viser at det er liten endring i antallet saker som Nav/sosialtjenesten selv formidler til økonomisk rådgivning. I 2017 var det 585 skyldnere som ble formidlet til tjenesten, mot 641 i 2016 og 563 skyldnere i 2015.

Fylkesmannen merker seg også at antallet personer som blir formidlet fra helsetjenesten, som fastleger og spesialisthelsetjenesten er stabilt lavt. I 2017 ble 163 personer formidlet til tjenesten, mot 177 i 2016 og 136 i 2015. Det at helsetjenesten formidler personer de blir kjent med at har økonomiske problemer til økonomisk rådgivning vil være et kjennetegn på at tjenesten økonomisk rådgivning er kjent i lokalsamfunnet. Når så få personer som mottar økonomisk rådgivning har blitt formidlet, er da tjenesten tilgjengelig nok?   

I statistikken blir det også registrert resultatet av rådgivningen, uavhengig av om det resulterer i en løsning for den som trenger hjelp eller ikke. Økonomisk rådgivning forutsetter en egeninnsats fra skyldnerne selv. De økonomiske rådgiverne kan kun fremme gode løsninger, men det er skyldnerne som selv skal leve med resultatet av rådgivningen. Videre er rådgivningen i de fleste sakene avhengig av at kreditorene ønsker å bidra til en foreslått løsning. Rådgivningens mål er stort sett å bidra til at skyldneren og vedkommende sine kreditorer blir enige om en økonomisk løsning fremover i tid. 

Statistikken viser at 1034 saker i 2017 ble avsluttet med en varig eller midlertidig løsning for skyldneren. Det betyr at 60 % av de 1719 sakene som ble avsluttet fikk en form for løsning. En varig løsning betyr at rådgivningen resulterte i en avtale som vil vare. En midlertidig løsning betyr at det har kommet frem til en løsning som for en tid vil gi en løsning men at det ikke antas at den er varig.

Graf

Resultatet av rådgivningen

Antallet personer som får en form for løsning har holdt seg stabilt fra 2016 til 2017.

Det er en nedgang i saker som blir avsluttet uten løsning for skyldner. Det var 168 saker som endte uten løsning i 2017, mot 209 i 2016 og 235 i 2015. Det er bra at færre saker ender uten løsning for den som før bistand fra kommunen med sine økonomiske problemer.

Det er også en kraftig nedgang i saker som blir avsluttet grunnet manglende medvirkning fra skyldner. I 2017 gjaldt dette 258 saker, mot 254 i 2016 og 419 i 2015. Det er en gledelig utvikling at færre saker ender med et slikt resultat. Ofte er dette saker der skyldner selv velger å avslutte rådgivningen eller ikke ønsker å ta imot råd og veiledningen som blir gitt fra økonomisk rådgiver, eller de tiltak som blir presentert som gode løsninger for vedkommende. Samtidig er det alt for mange saker som ikke får en løsning, og det er bekymringsfullt.

Mange av søknadene som namsmannen mottar om å få offentlig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, kommer etter at skyldner har forsøkt å få til en løsning hos økonomisk rådgiver i kommunen/Nav. Statistikken viser at i 2017 ble 211 saker sendt videre til namsmannen for offentlig gjeldsordning, etter at man ikke har lykkes å få til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene utenom loven. Det har vært en nedgang i saker som blir sendt videre til namsmannen for offentlig gjeldsordning siste årene. Statistikken viser at nedgangen har vært fra 259 saker i 2015, til 230 saker i 2016 og bare 211 saker i 2017. Statistikk fra løsøreregisteret viser også at det er færre som får innvilget offentlig gjeldsordning hos namsmennene i Akershus nå enn for få år siden. Det tyder på at sammenhengen mellom skyldnere som får hjelp til å søke namsmannen om offentlig gjeldsordning og de som får en offentlig gjeldsordning er stabil.  

OSLO

Statistikken for bydelene i Oslo viser også en vedvarende reduksjon i saker til økonomisk rådgivning. Fylkesmannen merker seg at det både er en reduksjon i nye saker inn og i saker som er ferdig-behandlet i løpet av 2017, i forhold til årene før. Mens det var 2711 nye saker i 2017, var tilsvarende tall 3059 i 2016 og 3414 i 2015. Det tilsvarer en reduksjon på over 20 % på to år.

Graf

Saker i Oslo

Det den samme utviklingen ser vi på saker som faktisk er ferdigbehandlet og fått et resultat i 2017. Det var 2718 saker som ble avsluttet i 2017, mot 2938 i 2016 og 3407 i 2015. Det er også en reduksjon på over 20 % i antall saker. Fylkesmannen merker seg denne utviklingen, uten at det er tydelig hva som er grunnen. Vi er ikke kjent med at det er noen reduksjon i bemanningen innen utøvelsen av tjenesten økonomisk rådgivning i Oslo kommune.

Som for statistikken for Akershus så ser vi at det er en reduksjon i antallet personer som selv tar kontakt eller er formidlet fra Nav eller sosialtjenesten. Dette har nok her også sammenheng med den store reduksjonen i antallet nye saker inn, jf. det som er beskrevet over.

 

Antallet saker som er formidlet fra helsetjenesten, som fastlege og spesialisthelsetjeneste, er også for Oslo stabilt men lavt.

Når vi ser på hvilket resultat den økonomiske rådgivningen har gitt så viser statistikken at antallet saker pr kalenderår som har endt med en varig løsning for brukeren har blitt kraftig redusert de siste to årene. I 2017 var det 830 saker som endte med en varig løning, mens det i 2016 var 944 saker og i 2015 var det 1257 saker. Det er en reduksjon på hele 33 % i løpet av 2 år. Det er også en svak nedgang i saker som har endt med en midlertidig løsning, der 901 av sakene fikk det resultatett i 2017 mot 1005 i 2016 og 923 i 2015. 

Graf

Resultatet av rådgivningen

Antall saker som har endt uten løsning for skyldner ligger stabilt lavt i Oslo, og det er positivt. Fylkesmannen merker seg at saker som er avsluttet grunnet manglende medvirkning fra bruker fortsatt er høyt, og har stabilisert seg på et høyt nivå gjennom at dette gjaldt 362 saker i 2017 mot 357 saker i 2016. Det er bekymringsfullt at så mange saker ender uten en løsning for skyldner.

I 2017 ble 417 saker videreformidlet til Namsfogden i Oslo med søknad om offentlig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Tilsvarende tall for 2016 var 428 saker og i 2015 var det 449 saker. Vi ser dermed en svak nedgang i antallet videreformidling av saker om offentlig gjeldsordning. En tilsvarende svak nedgang i antallet vedtatte gjeldsordninger i Oslo finner vi igjen i løsøreregistrerets oversikt over innvilgede offentlige gjeldsordninger.   

OPPSUMMERING

Fylkesmannen viser til at det er en kraftig reduksjon i antallet nye saker til økonomisk rådgivning i Oslo og Akershus, fra totalt 5312 saker i 2015 til 4501 saker i 2017. Det er en reduksjon på 15 % i løpet av to år.

Det er også en kraftig reduksjon i antallet ferdigbehandlede saker fra 5450 saker i 2015 til 4437 saker i 2017. Det er en reduksjon på nesten 20 % på to år. 

Graf

Oppsummering Oslo og Akershus

Fylkesmannen bemerker at det er en stor reduksjon i antallet saker som ender med en varig løsning for brukeren etter rådgivningen, fra 1827 saker med varig løsning i 2015 til  1304 saker i 2017. Det utgjør en reduksjon i antallet saker med nesten 30 %.

Graf

Avsluttet med varig løsning for bruker