Historikk

Amtmenn og fylkesmenn 1781 -

1781 – 1811 Christian Sommerfeldt ble amtmann i Kristians amt den 27. april 1781. Amtet ble opprettet ved at det store Oplandenes Amt ble delt i to, Kristians amt og Hedemarkens amt. 

Christian Sommerfeldt ble født på garden Sukkestad på Toten. Alt som ung viste Sommerfeldt sjeldne intellektuelle evner. Bare tretten år gammel ble han student ved universitetet i København, og 19 år gammel tok han teologisk embedseksamen. Etter dette studerte han historie og geografi.

I 1776 ble Sommerfeldt ansatt i økonomi- og kommercekollegiets norske kontor. Tre år senere ble han kammerråd og ble ansatt som renteskriver i rentekammeret, altså den delen av statsadministrasjonen som ivaretok økonomiske og materielle anliggender i Danmark-Norge. 

Under sin embedsperiode 1781 - 1811 bodde på han på Sukkestad gård, som han selv eide. Sommerfeldt var også en produktiv forfatter, og skrev blant annet en lærebok i geografi som ble brukt i skolen i årevis.

I 1955 ble det reist en minnestøtte over ham på Toten.
- - -

siluettbilde OH Sommerfelt

siluettbilde OH Sommerfelt

1811 – 1821 Ole Hannibal Sommerfeldt ble amtmann i 1811, da hans bror Christian Sommerfeldt døde.  Ole Hannibal Sommerfeldt var født i 1753, i 1768 tok han examen artium, og i 1773 juridisk embedseksamen.

De første årene etter juridikum var Sommerfeldt lensmann i Gausdal. I 1783 ble han fogd over Øst- og Vest-Finnmark fogderi. Året etter ble han utnevnt til kammerråd, og i 1787 ble han utnevnt til amtmann i Finnmark. I 1800 ble Sommerfeldt utnevnt til amtmann i Romsdals amt, og i 1811 ble han så utnevnt til amtmann i Kristians amt etter sin avdøde bror.

I 1814 var han medlem av det overordentlige Storting.
- - -

bilde av amtmann Weidemann

bilde av amtmann Weidemann

1821 – 1851 Lauritz Weidemann ble født i 1775 på gården Sukkestad på Toten. 15 år gammel ble han student, og 18 år gammel oppnådde han graden cand. juris. Han var byfogd i Risør, sorenskriver i Søndre Sunnmøre og Toten, Biri og Vardal, før han ble han amtmann i Hedemarkens amt i 1817 og i Kristians amt tre år senere. Dette embetet beholdt han i 30 år, til 1851, og han ble da også kjent som Amtmann Weidemann.

I 1814 var han medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Weidemann skrev også et grunnlovsutkast. Han satt på Stortinget i flere perioder etter 1814, var med i et utall av komitéer og var også stortingspresident en periode.

I 1804 kjøpte han garden Stenberg på Toten, som onkelen, sorenskriver Fredrik Sommerfeldt, hadde begynt å bygge opp som embetsgard noen år før. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, og han bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil.

Lauritz Weidemann giftet seg 22 år gammel og fikk ti barn med sin Ditlevine Marie Qvist. Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte Camilla Collett til å skrive boka Amtmandens Døtre.
- - -

Amtmann Tostrup

Amtmann Tostrup

1851 – 1854 Hans Tostrup ble utdannet cand. jur. i 1824. Han ble amtmann i Jarlsberg og Larviks amt i 1843. Fra 1844 var han amtmann i Nordre Bergenhus amt og fra 1852 var han amtmann i Kristians amt.

 

 

- - -

Gammelt bilde av amtsmann Collet

Gammelt bilde av amtsmann Collet

1854 – 1859 Johan Christian Collett var den første amtmannen i Kristians amt som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by.

Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa. I tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flyttet Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Collets etterfølger, Christian Jensen bodde der.
- - -

Bilde av amtmann Jensen

Bilde av amtmann Jensen

1859 – 1869 Christian Jensen hadde før han ble amtmann blant annet vært ekspedisjonssekretær i Indredepartementet (utnevnt 1854). I sin tid på Lillehammer var Jensen i flere år stortingsmann for mjøsbyene.  

Jensen forlot Lillehammer i 1866 da han ble borgermester i Kristiania. Han var statsråd i flere departementer fra 1879 til 1884.

 
- - -

Gammelt bilde av amtmann Meinich

Gammelt bilde av amtmann Meinich

1869 – 1878 Hans Thomas Meinich hadde før han ble amtmann i Kristians amt hatt samme embete i Søndre Bergenhus (1860) og vært konstituert som fogd (1857). Han representerte også Kristians amt på Stortinget i perioden 1857 - 1858.

Som amtmann hadde Meinich bolig og kontor på Lillehammer, og var også byens representant i den "Gudbrandsdalske jernbanekomité", som arbeidet for jernbaneforbindelse mellom Lillehammer og Romsdalen. Amtmann Meinich tok også initiativ til "Den Selskabelige Forening", som i tillegg til dansen muligens var tenkt som en politisk forening, en konservativ motvekt til Lillehammers venstrebevegelse. I praksis ble foreningen imidlertid ingen politisk kraft.
- - -

Bilde av Amtmann Skjoldborg

Bilde av Amtmann Skjoldborg

1878 – 1900 Jan Greve Skjoldborg arbeidet blant annet i Indredepartementet i Kristiania som kopist, byråsjef og ekspedisjonssjef før han ble utnevnt til amtmann. Som pensjonist flyttet han tilbake til hovedstaden.

 

 

- - -

bilde av amtmann Holst

bilde av amtmann Holst

1900 – 1908 Peter Theodor Holst var forsvarsminister i periodene 1891 - 1893 og 1898 -1900, og satt også fire perioder på Stortinget, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Holst var kavalerist, og nådde i 1899 generalmajors grad.

Da han ble amtmann flyttet han amtmannskontoret fra Lillehammer til Gjøvik, noe som kan ha betydd mye for selvtilliten til den ennå unge byen ved Mjøsa. Holst fikk kontor og bolig i et herskapelig hus ved Gjøvik kirke. Forfatteren av Gjøvik bys historie hevder at «til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel». Han bidro blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved etableringen av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.

Da Holst døde i 1908, ble amtmannssetet flyttet tilbake til Lillehammer.
- - -

Fylkesmann og amtmann Lambrechts

Fylkesmann og amtmann Lambrechts

1908 – 1933 Sigurd Lambrechts fra Kristiania var først amtmann, siden fylkesmann. I 1919 skiftet Kristians amt navn til Oppland fylke, og tittelen hans ble omgjort fra amtmann til fylkesmann.

Før han ble utnevnt til amtmann, var han blant annet ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og amtmann i Nedenes amt (Aust-Agder).  Med Sigurd Lambrechts ble også amtmannssetet flytta tilbake til Lillehammer fra Gjøvik. Dette skjedde ikke uten kamp fra Gjøvik. Ordfører Leif Castberg uttalte mange år seinere «at de to byene trakk i hvert sitt frakkeskjøt til fordel for hver sin by.

Efterpå hvisket den joviale amtmann til mig: 'Pokker også, jeg føler mig som en lus mellom 2 negler.'»
- - -

Gammelt bilde av Ihlen

Gammelt bilde av Ihlen

1933 – 1948 Alfred Ihlen ble cand.jur. 22 år gammel. Ihlen arbeidet som sorenskriver- og amtsfullmektig 1899 - 1902, og ble da ansatt som sekretær i Justisdepartementet, der han avanserte til byråsjef. Fra 1917 til 1918 var han konstituert amtmann i Romsdal.

Ihlen var også medlem Høyfjellskommisjonen fra 1911, og senere leder av denne i 14 år. Dette var en særdomstol som hadde som oppgave å ordne rettsforholdene mellom Staten og private og avgjøre hva som var statsallmenning, bygdeallmenning og vanlig privat eiendom. Da Ihlen i 1933 ble utnevnt til fylkesmann i Oppland, gikk han ut av Høyfjellskommisjonen.

Han var fylkesmann frem til han gikk av med pensjon i 1947.
- - -

Bilde av Gabrielsen

Bilde av Gabrielsen

1948 – 1961 Hans Julius Gabrielsen vokste opp på Hadeland, der hans far var sorenskriver. Han tok cand.jur. 23 år gammel i 1914 og kom året etter til Tana som sakfører. Med unntak av et år i Justisdepartementet ble han værende mange år i Finnmark. I 1922 ble han sorenskriver i Vardø og da han ble utnevnt til fylkesmann i Finnmark i 1928, var han den yngste fylkesmann i moderne tid, bare 37 år gammel. Han var fylkesmann i Finnmark fram til 1948. 

Da krigen kom til landet, gjorde han en stor innsats i administrasjonen av både Finnmark og Troms fylke. I 1941 ble han arrestert og sendt til Grini, der han satt til krigen sluttet i 1945. Han var konsultativ statsråd for Venstre i Forsyningsdepartementet i Samlingsregjeringen fra 25. juli til 5. november 1945. Etter at hans oppgave var avsluttet i samlingsregjeringen, dro han tilbake til Finnmark og tok fatt på gjenreisningsarbeidet. I 1948 ble han utnevnt til Fylkesmann i Oppland, et embete han hadde resten av sitt yrkesliv.
- - -

1961 – 1976 Nils Kristoffer Handal var cand.philol og virket mange år som lærer. Han var ordfører i hjembyen Bergen i 1946–53 og sammen med blant annet Hilmar Reksten, sentral i etableringen av Festspillene i Bergen.

Han var industriminister i Oscar Torps regjering (1953–55), og forsvarsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering (1955–61). Han avsluttet yrkeskarrieren med 15 år som fylkesmann i Oppland.


- - -

fotografi av TorsteinTreholt

fotografi av TorsteinTreholt

1976 – 1981 Thorstein Treholt kom som sønn av en småbruker i Vestfold fra enkle kår. Han tok handelsskole, Vestfold landbruksskole og Statens småbrukslærerskole. Fra 1939 var han småbruker i Brandbu, og hadde samtidig forskjellige stillinger i landbruksforvaltningen. Han begynte som småbrukslærer ved Valdres landbruksskole i 1945 og var rektor ved skolen fra 1950 til 1960.

Thorstein Treholt var stortingsrepresentant for Oppland fra 1958 til 1977 og formann for Stortingets landbrukskomité fra 1961 til 1965. Han var landbruksminister fra 1971 til 1972 og igjen fra 1973 til 1976.

Etter karriéren i rikspolitikken ble han så fylkesmann i Oppland. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1981.
- - -

Fotografi av Knut Korsæth

Fotografi av Knut Korsæth

1981 – 2002 Knut Korsæth er fra Berg i Østfold. Han er skolemenneske med sterke bånd til idretten. Etter å ha vært lærer og skoleinspektør flere steder ble han skolesjef i Lillehammer i 1971. I 1974 ble han skoledirektør i Oppland, en stilling han hadde fram til 1981 (med permisjon i ordførerperioden). Han var ordfører i Lillehammer fra 1975 til 1981 og var dessuten vararepresentant til Stortinget for Oppland i to perioder fra 1973 til 1981.   

Knut Korsæth har hatt en rekke offentlige verv og styreverv. Han har dessuten gjort en stor innsats som idrettsadministrator, og er æresmedlem i Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité.

Korsæth ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1998.
- - -

2002 - 2014 Kristin Hille Valla (født 31. desember 1944) er født i Årdal i Sogn. Hun har utdanning som lærer fra Stabekk faglærerhøgskole, kjemi fra Universitetet i Trondheim og statsvitenskap/offentlig administrasjon fra Møre og Romsdal distriktshøgskole. Hun har også gjennomført Forsvarets høgskoles hovedkurs.

Kristin Hille Valla har lang erfaring fra det offentlige, både innen politikk og administrasjon. Hun vær lærer ved forskjellige skoler fra 1968 til 1990, samtidig som hun var politisk aktiv. Blant annet var hun leder av Rådet for videregående opplæring i fem år. Hun var også med i mange regjeringsoppnevnte utvalg og var i styret for flere virksomheter.

Hun var nestleder i Senterpartiet 1987-1991, og var statsråd i Miljøverndepartementet i Jan P. Syse sin regjering 1990-1991. Før hun ble fylkesmann var hun blant annet fylkesskolesjef i Oppland og direktør i Kommunenes Sentralforbund.
- - -

fylkesmann Christl Kvam

fylkesmann Christl Kvam

2015 – Christl Kvam (født 2. juli 1962) tiltrådte som fylkesmann 2. februar 2015.

Hun er født i Øvre Årdal, og utdannet seg først som sykepleier med Ullevål sykepleierhøgskole. Etter dette tok hun utdanning som siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Hun har også gjennomført styrekandidatprogrammet ved BI og hovedkurset på Forsvarets høyskole.

Hun har ledererfaring både fra det offentlige (bl.a. Oppland fylkeskommune) og det private. I perioden 2002 – 2008 var hun leder av fagforbundet Akademikerne. Fra 2008 fram til hun tiltrådte som fylkesmann var hun direktør for NHO Innlandet.

Christl Kvam har opp gjennom årene hatt en rekke styreverv både i offentlige og private virksomheter.

Christl Kvam har permisjon fra sin stilling som fylkesmann fra 08.01.16 for å være statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Fra samme dato er Sigurd Tremoen fung.fylkesmann i Oppland.