Nytt vedtak om vern av skog

Det er opprettet sju nye og utvidet tre tidligere naturreservater som en del av ordningen med frivillig vern av skog. Områdene ligger i Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Gjøvik, Østre Toten, Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Gran og Lunner kommuner i Oppland. Totalt utgjør dette ca. 10 000 dekar nytt verneareal.

Til nå er ca. 3,2 % av den produktive skogen i Norge vernet, og noe over 4 % av det samlede skogarealet. Stortinget har vedtatt et langsiktig mål om vern av 10 % av skogarealet i landet. Andelen vernet skog i Oppland er omlag 5,6 % som ligger noe over landsgjennomsnittet.

Alle områdene er vernet som naturreservater med hjemmel i naturmangfoldloven. Dette innebærer et vern med forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Naturverdiene får altså en økt beskyttelse for framtida. Dette betyr at den gamle skogen med dens verdier får stå i fred slik at det biologiske mangfoldet bevares og får utvikle seg fritt. Noen skogtyper, bl.a. kalkskog, kan være avhengig av noe skjøtsel for at verneverdiene skal bli tatt vare på. Tradisjonelt friluftsliv, bær- og soppsanking, jakt og fiske vil være tillatt. Det samme gjelder beite.

Det generelle formålet med naturreservatene er å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer.

Høvringslia har en representativ skogtype for regionen med forekomst av lavlandsskog med relativt rik, grovvokst, høgproduktiv furuskog og rik lauvskog. Det er spesielle og sjeldne verdier knyttet til eldre ospebestand. Det finnes truete lavarter i området som er typiske for deler av hoveddalføret i Gudbrandsdalen og som denne regionen har et spesielt ansvar for å ta vare på.

Bjønnhaugen er i all hovedsak en gammel granskog som har rike forekomster av den truete lavarten huldrestry. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten. I området er det en del død ved og gamle trær og rødlistede lav- og sopparter knyttet til dette naturmiljøet.

Kalvberget er i hovedsak en biologisk gammel og grov furuskog som er sjeldent i de sentrale, indre delene av Østlandet. Området har også forekomster av den truete arten huldrestry og andre rødlistede arter. Huldrestry er en internasjonal ansvarsart for Norge.

Breie er et relativt stort og variert naturskogsområde som representerer skogene i denne regionen på en god måte. Deler av området har rikere skogtyper, andre rike naturtyper og næringskrevende vegetasjonsutforminger. Det finnes en god del stordimensjonert, gammel granskog, og det er rikelig med hengende lav på trær. Stedvis er det også forekomster av mindre vanlige sopparter. Området utgjør et helhetlig skog- og myrlandskap.

Budeiberget er et naturskogområde med i hovedsak gammel, fuktig granskog som har en særdeles rik forekomst av huldrestry, en sterkt truet og internasjonal ansvarsart for Norge. Området er leveområde for flere arter som står på den norske rødlista, og det er et potensiale for funn av flere sjeldne arter.

Jøvika og Tønnerud er en relativt stor og variert kalkskoglokalitet med funn av mange truete sopparter. Hovednaturtypen i området er kalkskog med gran som dominerende treslag. Denne naturtypen er sjelden og sårbar. Det er også partier der furu er det dominerende treslaget. I tillegg til den spesielle soppfloraen har naturreservatet også en rik flora, bl.a. orkidéer.

Dokka har en spesiell og særpreget kalkfuruskog med en svært artsrik flora. Området har rike forekomster av sjeldne orkidéer og sopper som vokser i kalkholdig jord, samt en stor andel rike barskogtyper. Kalkfuruskogen er nasjonalt sjelden.

Solbrålia og Stordalsberget representerer på en god måte skogene i de varmeste solvendte liene i Gudbrandsdalen med velutviklet granskog på kalkgrunn og kalkrike berg og rasmarker med tilhørende artsmangfold. Området er en klassisk insektlokalitet med et artsmangfold som er ekstremt spesielt og med en svært stor andel truete, sjeldne og sårbare arter.

Styggdalen er en urskogsnær, fuktig og storvokst granskog med gode forekomster av en rekke svært sjeldne og kravfulle sopp- og lavarter. Særlig spesielt for området er den rike forekomsten av den internasjonalt sjeldne soppen storporet flammekjuke, i tillegg til meget rike forekomster av den truete soppen lappkjuke, og ellers gode bestander av flere andre sjeldne og truede arter. 

Skotjernfjellet og Snellingsrøysene er et stort skogreservat på over 10 km2. Det inneholder partier med urskogpreg og store og sammenhengende gammelskogområder med gode forekomster av sterkt truete og sjeldne sopp- og lavarter, slik som den største kjente norske populasjonen av soppen lappkjuke og forekomster av soppen storporet flammekjuke og laven huldrestry.

Kart og verneforskrifter finnes på Klima- og miljødepartementet sin side, se lenke her

 

 

 

 

 

 

 

Areal oppgitt i ca. dekar

Høvringslia naturreservat, Sel kommune: 1346

Bjønnhaugen naturreservat, Gjøvik og Norde Land kommuner: 1847

Kalvberget naturreservat, Østre Toten kommune: 761

Breie naturreservat, Etnedal og Nord-Aurdal kommune: 2650

Budeiberget naturreservat, Nordre Land kommune: 1004

Jøvika og Tønnerud naturreservat, Gran kommune: 200

Styggdalen naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner: 80 (Oppland)

Dokka naturreservat, Nordre land kommune: 20 (utvidelse)

Solbrålia og Stordalsberget naturreservat, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner: 425 (utvidelse)

Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat, Lunner og Nannestad kommuner: 1665 (Oppland; utvidelse)  

Totalt nytt verneareal i Oppland er ca. 10 000 dekar, hvorav 6340 dekar er produktiv skog.