Frivillig vern av skog - Høring

Fylkesmannen har sendt på høring forslag om vern av ti skogområder i elleve kommuner i Oppland. Arealet er på totalt ca. 13060 dekar, hvorav ca. 9804 dekar er produktiv skog.

Alle områdene er foreslått vernet som naturreservater. Dette innebærer et strengt vern med forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Tradisjonelt friluftsliv, jakt, fiske og beite vil være tillatt.

Formålet med vernearbeidet er generelt å sikre et representativt utsnitt av både det typiske og sjeldne i norsk skognatur. Områdene som foreslås vernet i denne verneplanen har truete og sjeldne skogtyper og rik vegetasjon med forekomst av sjeldne og sårbare plantearter som står på den norske rødlista (arter som står i fare for å bli utryddet). Flere av disse naturtypene og artene har Oppland et særlig nasjonalt og dels internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Når det gjelder bakgrunnen for verneplanen og formålet med denne, saksbehandlingen fram til nå, en nærmere beskrivelse av verneforslagene med verneforskrifter (bestemmelser) og avgrensing, viser vi til verneplandokumentet. Her framgår det også mer om hva et vern vil innebære. 

Formålet med høringen er å gi berørte parter anledning til å uttale seg til verneforslagene. Fylkesmannen ber særlig om synspunkter på eventuelle konflikter med andre interesser, avgrensingen av områdene og verneforskriftene. 

Verneplandokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene. 

Fylkesmannen vil for øvrig kunngjøre saken i Norsk Lysingsblad og i lokale aviser. 

Eventuelle uttalelser sendes, Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2604 Lillehammer eller fmoppost@fylkesmannen.no.

Frist for å avgi uttalelse er satt til 10. august 2017. 

FAKTA

 

Høvringslia (ca. 1346 dekar) ligger i Gudbrandsdalens vestvendte dalside, lengst nord i Sel kommune. Området består av relativt rik, grovvokst, høgproduktiv furuskog og rik boreal lauvskog utenfor granas utbredningsområde. Her finnes blant annet en del truete lavarter. Den rike furuskogen har potensial til å utvikle betydelig større naturverdier. Området vil bevare en del av furuskogområdene i lavlandet i øvre del av Gudbrandsdalen, som er dårlig representert i verneområdene tidligere. 

Utvidelse av Solbrålia naturreservat med Stordalsberget (ca. 425 dekar) vil omfavne en klassisk insektslokalitet. Stordalsberget ligger på østsiden av Gudbrandsdalen i Nord-Fron kommune, ved grensa til Sør-Fron kommune. De største naturverdiene finnes i de åpne engpartiene, rasmarkene og bergveggene, samt i hengebjørkliene med forekomst av gamle trær og grov dødved av bjørk. En del av dette er resultatet av tidligere bruk og er derfor avhengig av fortsatt bruk/skjøtsel. Det store antallet rødlistearter, over 80 arter, gjør at Stordalsberget er vurdert som nasjonalt verdifullt og svært viktig. Flere av artene er vurdert som kritisk truet, og enkelte er kun kjent herfra i Norge. 

Bjønnhaugen (ca. 1847 dekar) ligger på kjølen mellom Aust-Torpa og Snertingdalen i vest og Vismunda i øst i grenseområdet mellom Gjøvik og Nordre Land kommuner. Området er grandominert med en del gammelskog, og terrenget småkupert med en del myr. Det har en særlig viktig funksjon for den direkte truete arten huldrestry, som er en internasjonal ansvarsart for Norge. Det forekommer også rik sumpskog og rikmyr, som er en rødlistet naturtype. 

Kalvberget (ca. 762 dekar) er et toppområde sentralt på Totenåsen mellom Østre Toten og Hurdal. Området består i hovedsak av gammel og grov furuskog som er sjeldent i de sentrale, indre delene av Østlandet. Området har også forekomster av huldrestry (se beskrivelse over) og andre rødlistede arter. 

Paradiskollen (ca. 3840 dekar) er et forholdsvis stort naturskogsområde i Romerriksåsene, sør i Lunner kommune. Området utgjør et småkupert skogsplatå, nesten helt inntil Rundkollen naturreservat i Nittedal kommune. Sammen med dette har området betydelige naturverdier med et stort spenn med gammel granskog, gammel furuskog, bekkekløft og edellauvskog. Det finnes også en svært sjelden, spesiell og verdifull utpostforekomst av eikeskog. 

Breie (ca. 2880 dekar) ligger like nord for Tonsåsen, i sørlige del av Etnedal og Nord-Aurdal kommuner. Det er en del av et høgereliggende skog- og myrlandskap der små, markerte koller eller åspartier stikker opp fra et større, slakere myrlandskap. Områdets største verdi er knyttet til areal med stordimensjonert, gammel granskog, og at det er rikelig med hengelav. 

Utvidelse av Dokka naturreservat (ca. 20 dekar) vil omfavne et område dominert av kalkfuruskog. Området ligger i skogliene ovenfor Dokka sentrum i Nordre Land kommune. Den fuktige kalkfuruskogen er nasjonalt sjelden, og huser en rik orkide- og kalksoppflora. Samme skogtype finnes innenfor eksisterende naturreservat, men dettes verdi vil i sin helhet styrkes med den forelsåtte utvidelsen. Gjennomgående er kalkfuruskogen eldre i utvidelsesområdet enn innenfor eksisterende verneområde. En del av verneverdiene er avhengige av skjøtsel. 

Budeiberget (ca. 890 dekar) ligger inne på åsen, nesten en mil nordøst for Dokka i Nordre Land. Området omfatter deler av et frittliggende høgdedrag dominert av gran, der de fremste kvalitetene er knyttet til eldre, fuktig granskog. Det finnes store mengder huldrestry (se beskrivelse over) i området som gjør det til en av de aller viktigste lokalitetene for denne arten både i regionen og nasjonalt.  

Øystre Slidreåne (ca. 870 dekar) ligger langs nevnte elv, ved utløpet av Hovsfjorden mot Sæbufjorden på grensa mellom Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner. Terrenget i området er noe småkupert og ligger i en ganske åpen dal med mye eldre både gran- og furuskog. Verdiene i området er framfor alt knyttet til bekkekløftmiljøer og gammel barskog, men det er også kvaliteter knyttet til sumpskog, gammel lauvskog og kalkrik skog. Blant annet finnes en god bestand av den truete lavarten mjuktjafs, som anses som en ansvarsart for Valdres. 

Gjøvika (ca. 180 dekar) ligger i ei vestvendt, skogkledd liside på østsida av Randsfjorden noen kilometer nord for Grymyr i Gran kommune. Området ligger på en markert kalkrygg, og her finnes en rekke rødlistede og kravfulle sopp knyttet til kalkgranskog. Det er også partier med blant annet orkideer.

Kontaktpersoner