Truede naturtyper

Norsk rødliste for naturtyper (2011) er en oversikt over naturtyper som er vurdert å ha en negativ utvikling eller være svært fåtallig i Norge. Totalt er 71 naturtyper vurdert som truet eller nær truet i Norge, og av disse finnes 41 i Oppland. De fleste trua eller nær trua naturtyper i Oppland er tilknyttet våtmark og skog, men også naturtyper i ferskvann, fjell, rasmarker og grunnlendt mark, kulturmark og boreal hei, står oppført.

Det er et politisk mål at mangfoldet av naturtyper i Norge skal ivaretas, og dette innebærer at både artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner de ulike naturtypene må bevares. I Oppland har det foregått kartlegging av naturtyper siden slutten av 1990-tallet. Kartleggingen er gjennomført etter metodikk beskrevet i DN håndbok 13 (med oppdateringer) og de siste to årene etter systemet Natur i Norge (NiN). Kartleggingsresultatene er utgangspunktet for forvaltningens arbeid med de trua naturtypene, både på fylkes- og kommunenivå.

De ulike naturtypene er utsatt for forskjellig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Arealendringer som følge av skogdrift, jordbruksdrift, gjenfylling, mudring, dumping og utbygging er viktige påvirkningsfaktorer, og i tillegg er opphørt drift og skjøtsel en viktig årsak til tiltbakegang for mange naturtyper. Klimaendringer og forurensning er også viktige faktorer som fører til endringer i naturtypenes artssammensetning og utbredelse.

Informasjon om hvilke naturtyper som er registrert i Oppland, samt beskrivelser av de ulike lokalitetene, verdivurderinger og avgrensninger finnes i Naturbase. Det meste av data fra ulike naturtypekartleggingsprosjekter er lagt inn her, men det kan være data fra enkelte kommuner som ennå ikke er synlig i basen.

Naturtyper i kulturlandskapet er avhengig av at riktig skjøtsel opprettholdes for å bevare artsmangfold og økologiske prosesser. Bilde fra slåttemarka Purkestad i Etnedal kommune (Foto: Geir Høitomt).

Utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven gir mulighet for å gi enkelte naturtyper ekstra beskyttelse gjennom å gi de status som utvalgte naturtyper. Dette gjøres ved å fastsette en forskrift som angir at bestemte naturtyper er utvalgte i hele eller deler av landet. Både trua naturtyper og naturtyper som på en eller annen måte er viktige for å ta vare på naturmangfoldet kan være aktuelle kandidater. At en naturtype er utvalgt betyr at den anses som viktigere enn andre naturtyper, og at det skal tas spesielle hensyn til slike forekomster. Det er Kongen i statsråd som kan utpeke en naturtype som utvalgt naturtype dersom:

  • det er negativ utvikling eller tilstand for naturtypen
  • naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter
  • naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller
  • det er knyttet internasjonale forpliktelser til naturtypen

I forskriften for utvalgte naturtyper går det fram hvordan naturtypene er beskyttet. Bl.a. er det en generell aktomhetsplikt for å unngå reduksjon av naturtypenes utbredelse og forringelse av naturtypenes økologiske tilstand. I tillegg er det meldeplikt til kommunen for jord- og skogbrukstiltak som ellers ikke krever tillatelse, før det gjøres tiltak i disse naturtypene, og offentlige myndighjeter skal ta hensyn til naturtypene ved tilskuddsforvaltning. Tillatelse til inngrep i utvalgte naturtyper forutsetter at konsekvensene er kartlagt.

Slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalksjøer, kalklindeskog og kystlynghei er utpekt som utvalgte naturtyper. Samtlige av disse, med unntak av kystlynghei, finnes i Oppland.

Slåttemark (inkl. lauveng)
Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Som utvalgt naturtype regnes slåttemark- og lauvenglokaliteter som i naturtypekartleggingen har blitt verdisatt som nasjonalt viktige (A-lokaliteter) eller regionalt viktige (B-lokaliteter). For lauvenger inngår i tillegg forekomster verdisatt som lokalt viktige (C-lokaliteter) under utvalgt naturtype. Slåttemarker forekommer både i inn- og utmark og kantsoner betinget av slått er også inkludert i naturtypen. Slåttemarker er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket eller tilsådd i nyere tid, og er heller ikke gjødslet eller sprøyta på moderne vis. Slått er den viktigste hevdformen, ofte i kombinasjon med vår- og høstbeite, og naturtypen er formet av kontinuerlig hevd over lang tid. Slåtteengene har gjerne et stort artsmangfold både av gras, urter, sopp og insekter. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for slåttemark.

I Oppland er det gjennom ulike kartleggingsprosjekter registrert rundt 140 slåttemarker med A-verdi, 195 med B-verdi og 100 med C-verdi. Det er store variasjoner i utforminger av slåttemarkene, fra fuktige til tørre, fattige til rike, og i artsmangfoldet fra lavlandet til seterområdene. Gjennom handlingsplanarbeidet og opprettelsen av "Skjøtselsgruppa for slåttemark" har rundt 50 slåttemarklokaliteter kommet i aktiv hevd gjennom langsiktige skjøtselsavtaler med grunneiere.

Slåttemyr
Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr som utvalgt naturtype er myrer som i naturtypekartleggingen har blitt verdisatt som nasjonalt eller regionalt viktige (A- og B-lokaliteter). Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Myrene er ofte svært artsrike, og artssammensetningen varierer bl.a. med fuktighet, pH i jorda og hvor godt myra er holdt i hevd. Våtmarksfugler benytter også ofte disse myrene som trekk- og hekkeområder. Ei typisk slåttemyr har jevn og slett struktur uten mye tuer og busker. Handingplanen for slåttemark omfatter også slåttemyr.

I Oppland er det registrert seks slåtte- og beitemyrer av nasjonal verdi (A-lokaliteter), 15 av regional verdi (B-lokaliteter) og fem av lokal verdi (C-lokaliteter). Det er i tillegg enkelte kartlagte lokaliteter i Valdres som ennå ikke er registrert i Naturbase. I rapporten "Slåttemyr i Norge - Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan" fra NTNU (2016) er Bjørnhaugmyra i Nordre Land, Thunemyra i Vestre Toten og Slåmyradn i Øystre Slidre trukket fram som noen av de viktigste lokalitene for skjøtsel og overvåking i Norge. Bjørnhaugmyra har i tillegg fått status som "stjernelokalitet" i denne rapporten - det vil si at denne slåttemyra bør prioriteres først i forbindelse med skjøtsel. Både Thunemyra og Bjørnhaugmyra blir slått i dag ved hjelp av tilskudd fra tilskuddsordningen til trua naturtyper.

Hule eiker
Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær som er synlig hule (dvs. åpnig større enn 5 cm og indre hulrom som er større enn åpningen) gjelder beskyttelsen hvis treet er minst 95 cm i omkrets. Døde hule eiker hører også til den utvalgte naturtypen, så lenge de fortsatt står. Hule eiker i produktiv skog faller utenfor den utvalgte naturtypen. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. Mer informasjon om hule eiker finnes bl.a. i informasjonsbrosjyre utgitt av Fylkesmannen i Vestfold i 2016.

I Oppland er det registrert 83 forekomster av hule eiker som faller inn under definisjonen av utvalgt naturtype. Mange av de registrerte trærne står samlet i større beitehager, hagemarker, alléer og parklandskap. Totalt 14 av de kartlagte eietrærne regnes som nasjonalt viktige (A-verdi), 21 som regional viktige (B-verdi) og de resterende 48 som lokalt viktige (C-verdi).

Kalklindeskog
Kalklindeskog er svært tørre skogsområder på kalkholdig berggrunn hvor lind og hassel dominerer. Naturtypen er svært sjelden både i Norge og i Europa, og har hatt sterkt tilbakegang de siste 50 årene mye pga stort arealpress og høy befolkningstetthet i områdene der naturtypen forekommer. I kalklindeskog vokser det mer enn 100 rødlistede sopparter, og også flere sjeldne og rødlistde insektarter foretrekker kalklindeskog som leveområde. Naturtypen har sitt tyngdepunkt i indre Oslofjord, og er gjerne små restområder etter større lindeskoger som fantes for flere tusen år side. Det finnes en egen handlingsplan for kalklindeskog, og mer informasjon om naturtypen kan også finnes i informasjonsbrosjyren utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Miljødirektoratet.

I Oppland er det kun registrert én forekomst av kalklindeskog, innenfor Eriksrud naturreservat i Gjøvik kommune.

Kalksjøer
Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De spesielle vannforholdene gir gode levevilkår for sjeldne og kalkkrevende arter. Med kalksjøer som utvalgt naturtype menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst én av artene rødkrans, smaltaggkrans, hårpiggkrans, stinkkrans, knippebustkrans, gråkrans, blanktjønnaks, sliretjønnaks, vasskrans eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Kalksjøer er sårbare for inngrep og forurensing, og den viktigste trusselen er avrenning av næringssalter fra jordbruket. Gjenfylling av dammer og etablering av fremmede arter (f.eks. vasspest) er også viktige trusler, i tillegg til utbygging og effektiviseringstiltak i jordbruket. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for kalksjøer.

I Oppland finnes typiske kransalgesjøer først og fremst på Hadeland, med de viktigste tjernene i Lunner og Gran kommuner. Vestre Toten, Jevnaker og til dels også Gjøvik har verdifulle kransalgesjøer. Totalt er det registrert 53 kalksjøer som omfattes av utvalgt naturtype i Oppland.

Tilskuddsordning for trua naturtyper
Det finnes en egen tilskuddsordning for trua naturtyper (herunder utvalgte naturtyper) som er tilgjengelig via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på trua naturtyper, og tiltak som kan få tilskudd er skjøtsel og vedlikehold, tilpasset bruk på arealer som inngår i landbruksdrift, gjerding, samt kartlegging og overvåking i forbindelse med tiltak. I tillegg kan det gis tilskudd til å utarbeide tiltaks- eller skjøtselsplan, innkjøp av nødvendig utstyr og informasjonstiltak for naturtypene.

Kontaktpersoner

Utvalgt naturtype = naturtyper som har fått ekstra beskyttelse gjennom forskrift etter NML, det er meldeplikt for jord- og skogbrukstiltak som påvirker utvalgte naturtyper

Trua naturtype = naturtyper som i Norsk rødliste for naturtyper (2011) er vurdert som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU).

Nær trua naturtype = naturtyper som i Norsk rødliste for naturtyper (2011) er vurdert som nær truet (NT).

Ansvarsnaturtyper = naturtyper som har en vesentlig andel av sin utredelse i Norge (25 % eller mer)