Fiskeforskrifter

Fiske reguleres gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (Lakse- og innlandsfiskeloven) og Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven krever at all høsting av arter skjer etter tillatelse. Gjennom forskrift av 26.06.09 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) er det åpnet for fiske etter fiskearter som produserer et høstingsverdig overskudd. Dette omfatter alle fiskearter i Oppland, med unntak av elveniøye, bekkeniøye og nipigget stingsild. Disse artene er dermed fredet. Dette er imidlertid fiskeslag det i liten grad drives fiske etter.

Ferskvannskrepsen (edelkrepsen) har status som sterkt truet på den Norske rødlisten. Innlandsfiskeforskriften åpner derfor ikke for fangst av kreps. Fylkesmannen kan imidlertid fastsette en forskrift som åpner for fangst av kreps i nærmere angitte områder/vassdrag. Fylkesmannen i Oppland har fastsatt en slik forskrift som åpner for fangst av kreps i hele Oppland etter bestemte regler.

De to lovene og innlandsfiskeforskriften setter få og kun generelle bestemmelser for fisket etter innlandsfisk. Lakse- og innlandsfiskeloven forbyr enkelte fiske- og avlivningsmetoder (§37) og bestemmelser om friløp i tilknytning til midtstrømslinjen ved fiske med faststående redskaper i elver og bekker (§§ 35 og 36). Loven gir imidlertid hjemmel til å fastsette forskrifter om regulering av fisket (§ 34). 
 
Kun seks lokale fiskeforskrifter i Oppland
I Oppland er det f.o.m. 2003 fem lokale offentlige forskrifter som regulerer fiske i Oppland. Fire av disse er detaljerte forskrifter om fiske i de storaureførende vassdragene. En forskrift åpner for fangst av kreps. Den siste er en enkel generell forskrift om fiske i Oppland.
Storaurebestandene beskyttes av forskrifter
Storaurebestandene i Norge vurderes som nasjonalt verneverdige, og Direktoratet for naturforvaltning har fått utarbeidet et eget forslag til forvaltningsplan for storaure (Utredning for DN nr. 1997-2). Storaurebestandene er generelt svært utsatt for overbeskatning som en følge av at de blir kjønnsmodne først ved høy alder og stor størrelse, slik at de er utsatt for fangst i flere år før første gyting. Gytevandringene og konsentrasjonen av fisk på gyteplassene gjør den dessuten lett å fange dersom det ikke er restriksjoner i redskapsbruk, fisketider og -steder. Storaurens størrelse gjør den dessuten til svært attraktive fiskeobjekt, som er fullt på høyde med laks og sjøaure. For å beskytte storaurestammene mot overbeskatning er det i forslaget til forvaltningsplan for storaure gitt følgende tilrådning: "Alle storørretstammer bør beskyttes av en lokalt tilpasset, offentlig fiskeforskrift. Det må vurderes om det er behov for revisjon av eksisterende forskrifter, og det må fastsettes forskrift hvis slik ikke finnes." Fylkesmannen har derfor fastsatt slike forskrifter for fisket i de storaureførende vassdragene i fylket.

Fiskeregler er først og fremst fiskerettshavers ansvar
I hovedsak bør reguleringen av fisket innenfor lovens rammer være fiskerettshavernes ansvar. § 25 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. krever at fiskerettshaverne plikter å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene der dette er nødvendig for en best mulig utnyttelse og forvaltning. Flertallet av fiskerettshaverne kan med bindende virkning beslutte at fisket skal forvaltes i fellesskap og bl.a. fastsette felles regler for utøvelsen av fisket. Forskrift av 03.05.00 om gjennomføring av flertallsvedtak vedrørende organisering og drift av vassdrag etter lov om laksefisk og innlandsfisk § 25 gir bestemmelser om hvordan flertallsvedtak kan fattes og gjennomføres. Slike prosesser for å komme fram til felles regler kan imidlertid være tunge og konfliktskapende der det er dårlig organisering. Etter ønske fra en rekke fiskerettshavere har en derfor likevel beholdt en enkel generell forskrift om fisket i Oppland (unntatt de største vassdragene) som skal forhindre at enkeltpersoner skal kunne iverksette hard beskatning av gytefisk på elver og bekker.

Barn har rett til gratis fiske i innlandet
Barn som ikke har fylt 16 år har rett til gratis fiske med stang og håndsnøre i perioden f.o.m. 1. januar t.o.m. 20. august i vassdrag der det bare er innlandsfisk (Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 18). Dette gjelder alle vann og elver (også privatvann) såfremt det ikke er gjort spesielle unntak. Vann hvor det er gjort unntak fra barns rett til gratis fiske skal være merket med offentlige skilt. I Oppland gjelder dette pr. 1. januar 2003 kun ett lite vann i Øyer. Den lovbestemte retten til gratis fiske med stang og håndsnøre for barn under 16 år kan ikke innskrenkes av fiskeregler som fiskerettshaver innfører. Offentlige fiskeforkrifter kan imidlertid begrense fiske også til barn under 16 år.