Utmarksbeitingen øker mest på flatbygdene i Oppland

I går stilte NRK TV spørsmålet om hvem som er «framtidsbonden». Legger vi godt til rette for bønder som vil bruke utmarka og høste bratte dalsider i Oppland, slik som i Sveits?

Oppland er det største fylket både når det gjelder utmarksbeite og drift i bratt terreng, og bøndene får tilskudd til slik drift. Tendensen i Oppland er likevel at antall storfe som sendes på utmarksbeite øker mest på flatbygdene, som dermed tar innpå husdyrdistriktene i dalførene våre. 

Gjennom «Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland» disponerer Oppland ca. 53 millioner kroner i årlige tilskudd til driftsformer som er viktige for å opprettholde kulturlandskapet og begrense forurensning fra jordbruket. De største tilskuddene til kulturlandskap går til å drive tradisjonell seterdrift, høste bratt dyrka mark, beite og slå arealer med stort biologisk mangfold, ha dyr på beite i utmark og å høste jordbruksareal i seterområdene. Når det gjelder forurensningstiltak er det tilskudd for å utsette pløying av jordene til våren som dominerer. Hvert fylke har en slik regional tilskuddspott som kan tilpasses de regionale utfordringene for miljøvennlig jordbruk, men Oppland har den største summen. 

Setertilskuddet er den største posten på tilskuddsbudsjettet. I fjor fikk 327 tradisjonelle enkeltsetrer og 25 fellessetrer i Oppland til sammen 12,7 millioner kroner i tilskudd for å drive mjølkeproduksjon på setra. Det har likevel vært en stadig nedgang i seterdriften gjennom mange år. Nedgangen henger i hovedsak sammen med at det er stadig færre bønder som driver mjølkeproduksjon, og dermed heller ikke reiser på setra med mjølkeku lenger. Det positive er at prosentandelen av mjølkeprodusentene som ligger på setra, faktisk går litt opp. I 2015 hadde nesten 28 % av mjølkebøndene produksjon av mjølk på ei tradisjonell enkeltseter. Seterbrukerne får dessuten et ekstra tilskudd pr. mjølkeku som går på utmarksbeite i minst fire uker mens de er på setra. 

Setertilskuddet og andre regionale tilskudd til beiting og slått av utmark og andre arealer med driftsulemper og/eller stor landskapsverdi, utgjorde totalt 43,4 millioner kroner i 2015. Tilskuddene i det regionale miljøprogrammet utgjør likevel bare 5 % av de totale statlige produksjonstilskuddene til jordbruket i Oppland i fjor. De ordinære produksjonstilskuddene omfatter også tilskudd til beiting av innmark og utmark og drift av dyrka mark. Disse tilskuddene er likevel mindre «spisset» mot miljømål enn de regionale tilskuddene. Blant annet får en bonde litt mer i tilskudd pr. ku som har tilgang til å beite på dyrka mark nær fjøset enn hun får for å ha den samme kua på utmarksbeite. 

Hvordan er effekten av beitetilskuddene dersom målet er å stimulere økt bruk av utmarksbeite i områder som har mye utmark og lite av flate og lettdrevne jorder? I perioden 2003-2013 økte antall storfe i utmark med 18 % i Oppland (basert på tilskuddstatistikken). Det er likevel flere kommuner som har en nedgang. Det gjelder Etnedal, Vang, Dovre, Skjåk og Sel - kommuner som har store utmarksbeiteområder og mange bratte og små jordbruksarealer. Den største veksten har kommet i Gjøvik/Toten, Land og Hadeland, foruten Ringebu/Sør-Fron som er den eneste regionen i Gudbrandsdalen med over 25 % økning. Toten, Land og Hadeland ligger riktignok langt bak de fleste Valdres- og Gudbrandsdals-kommunene målt i antall storfe i utmark i forhold til antall aktive bønder. Tendensen ser likevel ut til å være at flatbygdene, som har hatt det minst beitebaserte jordbruket i etterkrigstida, nå holder på å utjevne noe av forskjellen dem og de typiske husdyrområdene i dalførene.

Kontaktpersoner