Blir det nye "utvalgte kulturlandskap" i Oppland?

Stølsvidda i Nord-Aurdal og Vestre Slidre blir foreslått som nytt "utvalgt kulturlandskap i jordbruket" fra 2018. Samtidig anbefaler Fylkesmannen en videre prosess fram mot 2019 for å avklare om Granavollen-Tingelstadhøgda-Røykenvika bør få samme status.

Et foreløpig forslag til forvaltningsplan for Stølsvidda er nå sendt Landbruksdirektoratet. Sammen med Riksantikvaren og Miljødirektoratet skal de vurdere forslaget og eventuelt fremme det videre til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er direktoratene som har gitt Fylkesmannen i oppdrag å utarbeide forslaget i samarbeid med fylkeskommunen.  Området er tidligere vurdert som aktuelt å innlemme i ordningen fra 2018.

Stølsvidda representerer kjerneområdene for aktiv seterdrift, der Oppland og særlig Valdres er i en særstilling. Det representerer også et landskap som er typisk for Oppland, og området har et helhetlig preg dominert av tradisjonell seterbebyggelse og relativt lite hytter og turistanlegg. Som navnet sier er det et sammenhengende «viddeområde» der setrene stort sett ligger samlet i konsentrerte stølsgrender spredt nokså jevnt utover. Området ble på 90-tallet pekt ut som ett av 13 nasjonalt verdifulle kulturlandskap i Oppland på bakgrunn av store kulturhistoriske og naturfaglige verdier.

Forslaget fremmes etter flere arbeidsmøter med de berørte kommunene og de store grunneierne i området, Ulnes og Svennes sameier og Vestre Slidre statsallmenning. Det ble bl.a. arrangert et meget godt besøkt bygdemøte på Vaset i september, der stemningen var overveiende positiv til å gi området en status som utvalgt kulturlandskap. Fylkesmannen understreker at forvaltningsplanen som nå er sendt direktoratene, er en meget foreløpig plan. Det gjenstår mye arbeid med bl.a. kartlegging av verdiene i området og konkretisering av hva slags tiltak som er aktuelle å sette i verk og støtte økonomisk.

Det har også vært arbeidet for å avklare om det er aktuelt å starte en tilsvarende prosess i dialog med lokale interesser i området Granavollen-Tingelstadhøga-Røykenvika. På et bygdemøte i oktober ble både negative og positive synspunkter hevdet fra grunneiere i området. I etterkant har Fylkesmannen hatt et drøftingsmøte med noen av de mest kritiske grunneierne. Møtet var konstruktivt, og Fylkesmannen har nå konkludert med at det er et felles ønske om å fortsette prosessen. I løpet av 2018 bør det bli endelig avklart om det skal fremmes et forslag om status som utvalgt kulturlandskap for hele eller deler av Granavollen-Tingelstadhøgda-Røykenvika.

Fra grunneiernes og spesielt de mest aktive bøndenes side, er det avgjørende at det ikke fører til nye restriksjoner og byråkrati og at en har sikkerhet for at det aktive jordbruket har en hånd på rattet. Det gjenstår fortsatt mange spørsmål om bl.a. hvilke forventninger man har, forholdet mellom forskjellige typer grunneierinteresser og hensiktsmessig organisering av grunneierne. Prosessen i Gran kan når som helst stoppes dersom noen av partene mener at den ikke vil føre fram til et ønsket resultat.

Det området som i dag er kartfestet som "nasjonalt verdifulle kulturlandskap" på Gran er meget stort og inkluderer rundt 100 søkere på produksjonstilskudd  og et enda større antall andre grunneiere. Et så stort område vil være utfordrende både å organisere og å gi gode nok økonomiske betingelser. På bakgrunn av arbeidet så langt, mener Fylkesmannen at kjerneområdet i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet åpenbart må være med i den videre prosessen. Videre arbeid med avgrensning utover dette må ta utgangspunkt i hvilke føringer direktoratene/departementene gir.

Det er de to departementene som sammen avgjør hvilke områder som blir pekt ut som utvalgte kulturlandskap i jordbruket og hvilke det er aktuelt å ha en fortsatt prosess i. Fram til i år var det 22 utvalgte kulturlandskap i Norge, og dette ble økt med ti nye områder i år. De to-tre neste åra er målet å øke med enda 10-15 nye områder. Formålet med utvalgte kulturlandskap er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg landskapsområder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene er det grunnleggende at:

  • de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med svært store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie
  • det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold

Forvaltningen er basert på frivillig samarbeid med grunneiere og brukere og har ingen verneregler eller andre restriksjoner. I 2016 ble det vedtatt en nasjonal målsetting om å øke antall områder, og i statsbudsjettet for 2017 var den økonomiske rammen nær fordoblet fra 14 til 24 millioner kroner, og arbeidet ble startet opp. Midlene er satt av i et spleiselag mellom jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementet. Du kan lese mer om hva utvalgte kulturlandskap i jordbruket er på nettsiden til Landbruksdirektoratet.