Statsbudsjettet 2018: Kommuneopplegget

Regjeringen mener at forslaget til kommuneopplegg gir rom for flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i de samlede inntektene på 4,6 milliarder kroner (0,9 prosent). Av dette ugjør knapt 3,8 milliarder kroner (1 prosent) vekst i de frie inntektene. Dette fordeler seg med 3,6 milliarder kroner til kommunene og 200 millioner til fylkeskommunene.

Av økningen i frie inntekter for kommunene på 3,6 mrd.kr går 2,2 mrd. kr til demografikostnader og 0,3 mrd. kr går til økte pensjonskostnader. I tillegg forutsetter regjeringen at satsing på rusområdet (0,3 mrd.kr), tidlig innsats i skole og barnehage (0,2 mrd.kr) og forebyggende tiltak for barn,unge og familier (0,2 mrd.kr) skal dekkes av økningen i frie inntekter. Samlet gir dette et økt handlingsrom for kommunene på 0,4 mrd.kr. Dersom kommunene i tillegg klarer å effektivisere driften vil handlingsrommet øke ytterligere.

Senter for økonomisk forskning (SØF) har laget anslag på effektivitet innen barnehage, grunnskole og omsorgstjenester for den enkelte kommune. resultatene finnes på kommunedata.no 

Skatteanslaget for 2017 er oppjustert med 4 mrd.kr i forhold til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Dette er engangsinntekter, som ikke videreføres til 2018. Regnes veksten fra anslag på regnskap for 2017 til budsjett 2018 blir realveksten for kommunene samlet på -0,1 %.

Kommuner som bruker de økte skatteinntektene i 2017 i løpende drift, vil oppleve at budsjettrammene for 2018 er utfordrende. For kommuner som ikke bruker de økte skatteinntektene i løpende drift, vil rammene for 2018 kunne gi et lite økonomisk handlingsrom.