Banner kommunebilder 2017 - Sør-Aurdal

Banner kommunebilder 2017 - Sør-Aurdal

Økonomi og økonomistyring
Planlegging
Barn og unge
Helseforebyggende arbeid
Helse- og omsorgstjenester
Sosiale tjenester
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det grønne skiftet
Miljøvern
Landbruk

Økonomi og økonomistyring

  • Kommunen har hatt bra netto driftsresultat de siste årene, bortsatt fra i 2014 hvor det var negativt (se overordna del). Kommunen innførte eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015. En del av de økte inntektene er forutsatt avsatt til disposisjonsfond. I årsbudsjettet for 2017 er netto driftsresultat så vidt positivt. I økonomiplanperioden 2018-2020 er netto driftsresultat positivt, men litt under anbefalt nivå.   Kommunen har vært gjennom en stor omstilling for å få økonomien i balanse. Dette ser ut til å ha gitt gode resultater. Kommunen har et mål om at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 prosent av driftsinntektene. For å nå dette målet er det fortsatt behov for å ha fokus på tilpasning mellom løpende utgifter og løpende inntekter.

  • Kommunen har disposisjonsfond på 8,5 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2016 (se overordna del). Disposisjonsfondet har økt de siste årene, og er nå på et brukbart nivå. Kommunen har mål om at disposisjonsfondet skal utgjøre 10-15 prosent av driftsinntektene. Det er planlagt at fondet skal øke til vel 13 prosent i løpet av økonomiplanperioden. Dersom dette realiseres vil målet nås. Kommunen har moderat akkumulert premieavvik på pensjon. For at premieavviket ikke skal gi for stor likviditetsmessig effekt, er det viktig å ha en viss størrelse på disposisjonsfondet.  

  • Kommunen har moderat netto lånegjeld (se overordna del). Med vedtatte investeringer i økonomiplanperioden vil lånegjelda øke, og vil i 2020 være på 83 prosent av driftsinntektene. Dette er over anbefalt nivå og over kommunens eget mål som er netto lånegjeld ikke skal utgjøre over 70 prosent av driftsinntektene. Det er viktig at kommunen får frigjort driftsmidler til egenfinansiering av investeringer og at investeringsnivået vurderes i forhold til utviklingen i lånegjeld. Det må også skapes rom for økte utgifter til renter og avdrag.  
  • Kommunen har økonomisk handlefrihet, men det er behov for å ha kontinuerlig fokus på å tilpasse utgiftene til de løpende inntektene. Kommunen har vedtatt måltall for økonomisk utvikling. Dette er viktig for å holde fokus på den langsiktige økonomiske utviklingen. God økonomistyring krever også kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen.         

Dialogpunkter

  • I hvilken grad fungerer de økonomiske målene som styringsinstrument?
  • Hvordan arbeider kommunen med å effektivisere driften?


Planlegging

 

  • Fylkesmannens kommuneplankart (se overordna del) viser hvordan Sør-Aurdal ligger an med revidering av kommuneplanen. I planstrategien for 2016 – 2020 er det vedtatt oppstart av samfunnsdelen, og arbeidet kom i gang høsten 2016. Med tanke på at gjeldene samfunnsdel er fra 2008, er dette positivt. Gjeldene arealdel er fra 2010. Planlagt oppstart av revidering er i planstrategien fastsatt til 2020. Sør-Aurdal har flere enkeltstående kommunedelplaner for ulike deler av kommunen, og har startet arbeid med kommunedelplan for Bagn. Fylkesmannen mener kommunen på sikt bør ha mål om å innarbeide alle kommunedelplanene i en felles arealdel.
  • Kommunen har vedtatt 13 reguleringsplaner de siste sju årene. Fylkesmannens reguleringsplanstatistikk (se overordna del) viser at andelen planer møtt med innsigelse fra Fylkesmannen er høy, noe som tyder på at kommunen har en utfordring med å følge opp nasjonal politikk innenfor våre fagområder.
  • Sør-Aurdal er den kommunen i fylket som oversender færrest dispensasjonssaker til regionale myndigheter for uttalelse. Kommunen bør gjennomgå dispensasjonspraksis og sjekke ut om antall saker som sendes regionale myndigheter for uttalelse er i samsvar med antall dispensasjoner som reelt behandles i kommunen, og om praksisen ivaretar regionale og nasjonale hensyn på en tilfredsstillende måte.
  • Valdres har en ekspansiv hyttenæring, med store arealer for fritidsboliger i gjeldende planer. På tross av omfattende tomtereserver, fremmes det nye planer for hyttebygging i strid med vedtatte kommuneplaner. Det er en regional utfordring for Valdres å legge til rette for en balansert utvikling som gjenspeiler reelt utbyggingsbehov, prioritering mellom regionens ulike satsningsområder og ivaretakelse av naturkvalitetene som gjør områdene attraktive.
  • Bagn er i Regional plan for attraktive byer og tettsteder fastsatt som områdesenter. Det er forutsatt at kommunen avklarer sentrumsavgrensing og gir bestemmelser om bl.a. varehandelsetablering gjennom videre planarbeid. Kommunen har startet opp planarbeid for kommunedelplan for Bagn, og har utarbeidet reguleringsplan for deler av Bagn sentrum. Inntil føringene fra regional plan er innarbeidet i kommune- eller reguleringsplan, må regional planbestemmelse legges til grunn for videre planlegging i kommunen.

Dialogpunkter

  • Hvordan kan kommunen i samarbeid med regionale myndigheter følge opp nasjonal politikk på en bedre måte og redusere antallet innsigelser i plansaker?
  • Hvordan er dispensasjonspraksisen i kommunen?
  • Hvordan ser kommunen hytteutviklingen i egen kommune i sammenheng med utviklingen i hele Valdersregionen?

 

Barn og unge

Grunnskole

  • Sør-Aurdal har hatt utfordringer med høye mobbetall over noen år. Det er derfor gledelig å se at elevundersøkelsen skoleåret 2016/17 viser en nedgang i andelen elever som oppgir at de blir mobbet på skolen. På 10. trinn er det ingen elever som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. De to foregående skoleårene har denne andelen ligget over ti prosent. Det er viktig at kommunene og skolene opprettholder fokuset på elevenes psykososiale miljø.
  • Når det gjelder grunnskolepoeng, har det vært store variasjoner de siste fem årene. Skoleåret 2016/17 ligger kommunen godt under gjennomsnittet i Oppland.
  • Sør-Aurdal er den kommunen i Oppland med mest omfattende bruk av spesialundervisning. Andelen elever med spesialundervisning har vært tilsvarende høy over flere år. Både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet bruker kommunen en langt høyere andel av lærertimene til spesialundervisning enn gjennomsnittet i Oppland. Det viser tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). Hedalen barne- og ungdomsskole deltar i et pilotprosjekt, der målet er at en større del av elevene skal få bedre utbytte av tilpasset opplæring. Prosjektet er et samarbeid mellom Statped Sørøst, Fylkesmannen i Oppland og PPT Valdres.
  • Tall fra GSI viser at over 30 prosent av lærerne i Sør-Aurdal, som underviser i norsk, matematikk og engelsk, mangler formell kompetanse. Mest kritisk er det i engelsk på barnetrinnet og i matematikk på ungdomstrinnet. Det er Fylkesmannens inntrykk at kommunen i liten utstrekning benytter ordningene som ligger i videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» for å dekke sitt kompetansebehov.

Barnehage

  • Sør-Aurdal har hatt en sterk nedgang i andelen ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen, og det er fortsatt pedagogisk ledere/barnehagestyrere som er ansatt med dispensasjon fra utdanningskravet. Det vier tall fra BASIL. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det skal være minimum en pedagogisk leder per ni barn under tre år, og minimum en pedagogisk leder per 18 barn for barn over tre år.
  • Det er bare en liten andel av assistentene i barnehagene som har fagbrev. Kommunen har en utfordring knyttet til kompetanseheving i sektoren. 
  • Sør-Aurdal har ikke barnehagefaglig kompetanse i sin administrasjon, men samarbeider med de andre kommunene i Valdres om kompetanseutvikling i barnehagen. Fylkesmannen opplever dette samarbeidet som positivt.

Barnevern

  • Fristbrudd: Ifølge kommunes rapportering ble det første halvår 2017 mottatt totalt 12 meldinger. Kommunen sluttførte totalt åtte undersøkelser og hadde ingen fristbrudd.
  • Akuttberedskap: Sør-Aurdal er i et interkommunalt samarbeid med Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Etnedal, hvor Nord-Aurdal er vertskommune. Kommunene rapporterte i 2017 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet at de ikke har en formalisert akuttberedskap, og at det ikke er planer om å opprette dette i løpet av året.
  • Tilsyn: Det siste året har Sør-Aurdal kommune ikke hatt hendelsesbaserte tilsynssaker.

Dialogpunkter

  • Hvordan arbeider kommunen for å dekke sitt kompetansebehov i skole og barnehage?
  • Ett av målene med ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (se overordna del) er at utviklingstiltak i større grad blir differensierte etter kommunenes behov. Hvordan vurderer kommunen sitt behov for kompetanseutvikling med bakgrunn i eksempelvis nye kompetansekrav, læringsresultater og læringsmiljø?
  • Hva forventer kommunen at Fylkesmannen bidrar med i utviklingen av skole- og barnehage?
  • Akuttberedskap barnevern: Hvordan sikrer kommunen at de har barnevernsfaglig kompetanse tilstrekkelig tilgjengelig til enhver tid, nå og framover?

 

Helseforebyggende arbeid 

  • Overvekt hos unge: Andelen med overvekt og fedme i kommunen er på 30 prosent, mot 24 prosent i Oppland og 22 prosent på landsbasis. Data er hentet fra nettbasert egenerklæring for gutter og jenter (17 år) i forbindelse med sesjon.
  • Røyking hos gravide: 11 prosent av gravide i Sør-Aurdal oppga at de røykte i starten av svangerskapet, mot 12 prosent i Oppland og 9,1 prosent på landsbasis, i perioden 2011-2015.
  • Vaksine mot influensa: Andelen over 65 år som har fått influensavaksine sesongen 2015/2016 i Sør-Aurdal er på 32 prosent, mot 21 prosent i Oppland og 24 prosent på landsbasis.
  • Vaksine mot meslinger: 86,8 prosent av de som er ni år i Sør-Aurdal er vaksinert etter barnevaksinasjonsprogrammet, mot 94,5 prosent i Oppland og 94,8 prosent i Norge.
  • Bruk av antibiotika: Antibiotikabruken i kommunen er høyere enn i landet som helhet, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept per 1000 innbyggere.

Tell er hentet fra Folkehelseprofil 

Dialogpunkter

  • Overvekt hos unge: Har kommunen en strategi for å forebygge overvekt hos barn og unge, som del av sitt tverrsektorielle folkehelsearbeid etter folkehelseloven?
  • Røyking hos gravide: Har kommunen en strategi for å redusere andel røykende blant unge?
  • Vaksine mot influensa: Hvordan få til en høyere influensavaksinasjonsdekning i kommunen, hva tenker kommunen rundt dette?
  • Vaksine mot meslinger: Hvordan få til en høyere barnevaksinasjondekning i kommunen, hva tenker kommunen rundt dette? Er de reelle tallene for vaksinasjonsdekningen i kommunen høyere enn det statistikken viser?
  • Bruk av antibiotika: Har kommunen sikret at kommuneoverlege, fastleger og andre er kjent med informasjonen og bedt om en vurdering med ev. tiltak for å endre praksis?

Helse- og omsorgstjenester

Eldreomsorg i sykehjem

  • Fylkesmannen mottok ingenvedtak om tvungen somatisk helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapitel 4A fra kommunen i perioden 1. januar - 30. august 2017.
  • 84 prosent av beboerne på langtidsopphold blir vurdert av tannhelsepersonell i 2016 (tilsvarende tall er 37 prosent på landsbasis og 39 prosent i Oppland).
  • Kommunen hadde 0,38 legetimer per beboer per uke (landsgjennomsnittet er 0,55 og i Oppland 0,65) i 2016.

Rehabilitering

  • Ingen brukere med behov for habilitering og rehabilitering i hjemmet har en virksom individuell plan, mot 13,6 prosent på landsbasis og 38,9 prosent i Oppland. Individuell plan er viktig for å sikre god brukermedvirkning.
    Ulikheter mellom kommuner på dette området kan skyldes både underrapportering og mangel på kunnskap om gjeldende regelverk. Kommunene kan ha ulik praksis for tildeling av IP, og ulik forståelse av når det er hensiktsmessig med IP. Underrapportering skjer når informasjon blir skrevet i feil felt i journalen og dermed ikkee blir overført riktig til IPLOS-registeret

Rus og psykisk helse

  • Kommunen har 9 stillinger i psykisk helse- og rusarbeid for voksne, dette utgjør 37 årsverk per 10 000 innbyggere.
  • Kommunen har 2 stillinger i psykisk helse- og rusarbeid for barn og unge, dette utgjør 41 årsverk per 10 000 innbyggere.

Tilskudd i 2017

  • Sær-Aurdal har søkt og fått tildelt tilskudd til kompetanseheving og innovasjon.
  • Sør-Aurdal har ikke søkt tilskudd til seksuell helse.
  • Sør-Aurdal har søkt og fått innvilget tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud.
  • Sør Aurdal kommune og Valdres, med Nord-Aurdal som søker, er tildelt tilskudd til kommunalt rusarbeid.
  • Valdres, med Vang som søkekommune, har fått tilskudd gjennom ordninga Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å søke om tilskudd til delfinansiering av en psykologstilling.

Dialogpunkter

  • Tvungen somatisk helsehjelp: Det er ikke fattet vedtak om tvungen somatisk helsehjelp i sykehjem i 2017. Vi har ikke kunnskap om årsaken til at det ikke er fattet vedtak, men erfaring tilsier at dette kan skyldes mangelfull kompetanse om regelverket, også hos ledere.
  • Eldreomsorg i sykehjem: Tannhelsetjeneste og legetimer er to viktige indikasjoner på kvalitet i tjenesten. Vurderer kommunen om beboere i sykehjem tilbys tannhelsetjeneste og legetimer tilstrekkelig ofte?
  • Rehabilitering: Hvordan få til at en høyere andel av brukere i kommunen har en virksom individuell plan, hva tenker kommunen rundt dette?

 

Sosiale tjenester

 

  • Kvalifiseringsprogrammet: Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at kommunen har færre KVP-deltakere enn forventet, og færre enn det overføringene som gis gjennom rammetilskuddet skulle tilsi. Gode kartlegginger av brukerne vil kunne fange opp aktuelle kandidater som fyller vilkårene for KVP.
  • Unge mottakere av sosialhjelp: I 2016 var det 16 sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år i Sør-Aurdal. Ifølge Kostra var gjennomsnittlig stønadslengde for denne aldersgruppen 4,8 måneder i 2016.
  • Økonomisk rådgivning: Det ble i 2016 gitt økonomisk rådgivning i 23 saker til personer som ikke samtidig mottok sosialhjelp. Det er ingen tall for tjenesten for de som samtidig mottok økonomisk stønad. Kommunen har ifølge kostra 0,4 årsverk knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning. Nord-Aurdal kommune for NAV Valdres var med på egenvurderingen av tjenesten opplysning, råd og veiledning samt økonomisk stønad til personer mellom 17 og 23 år i 2015. Kommunen avdekket avvik, som nå er lukket
  • Økonomisk sosialhjelp til personer med forsørgeransvar til barn under 18år: Det var 54 barn som ble forsørget av forelder/foreldre som mottok sosialhjelp av kommunen i 2016. Av disse var det 6 barn som ble forsørget av foreldre som mottok sosialhjelp i mer enn 10 måneder.

Dialogpunkter

  • Kvalifiseringsprogrammet: Hva er årsaken til få deltakere på KVP?
  • Unge mottakere av sosialhjelp: Hvordan praktiseres aktivitetsplikten overfor unge mottakere av sosialhjelp, slik at de så raskt som mulig skal bli selvhjulpne?
  • Økonomisk rådgivning: Fattes det vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17?
  • Økonomisk sosialhjelp til personer med forsørgeransvar til barn under 18år: Hvordan blir barns behov tatt hensyn til ved vurdering av forsørgers rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven? Hvordan identifiserer, kartlegger og følger NAV opp barn som har behov for andre kommunale tjenester?

 

Samfunnssikkerhet og beredskap

 

  • Helhetlig ROS-analyse (§ 2 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har en helhetlig ROS-analyse fra 2016. Analysen svarer ut spørsmålene i DSBs undersøkelse på en tilfredsstillende måte.
  • Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid (§ 3 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har utarbeidet mål og oppfølgingsplan for samfunnssikkerhet og beredskap, som  er forankret i kommunestyret.
  • Beredskapsplan (§ 4 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen reviderte sin overordnede beredskapsplan sist i 2016. Det er tilfredsstillende, da kravet er revisjon minmum er en gang pr år. Kommunen har kvittert ut at beredskapsplanen er laget med utganspunkt i den helhetlige ROS-analysen og at det er foretatt nødvendig samordning med aktuelle beredskapsaktører.
  • Øvelser og opplæring (§ 7 Forskrift om kommunal beredskapsplikt): Kommunen har gjennomført opplæring av kriseledelse, krisestab og kommunikasjonsansvarlig. Overordnet beredskapsplan ble øvd i 2015 og det er innefor kravet om øving annethvert år.

 

Det grønne skiftet

Reduksjon av klimagassutslipp

  • Sør-Aurdal har klimaplan koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010, og en egen «Kommunedelplan for energi og klima 2011- 2015». I planstrategien for 2012-2016 er det vedtatt revisjon av planen med oppstart i 2017. Vi viser i den forbindelse til dialogmøte om temaet med Valdres-kommunene i mai 2017, og oppfordrer kommunen til å opprettholde trykk på dette arbeidet.
  • Kommunen oppfordres til å innarbeide interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Sør-Aurdal har ikke ansatte som jobber spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte begrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommuner – både ved revisjon av klimaplan og eventuelt samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).
  • Fritidsboliger er et stort satsningsområde i Valdres. Vi oppfordrer kommunene i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavennlig hytteutvikling i regionen.

 

Miljøvern

  • Sør-Aurdal har en kombinert stilling som Plan- og miljørådgiver, men antall ansatte som jobber med miljø er blant de laveste i fylket. Fylkesmannen har inntrykk av at dette er begrensende for omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere å gjenopprette en stilling som miljørådgiver, eventuelt i samarbeid med nabokommuner.  

Naturforvaltning

  • Begna elv i Sør-Aurdal har Opplands største og mest verdifulle forekomst av elvemusling. Kommunen har også verdifulle bestander av mjuktjafs langs Begna, som må tas hensyn til i arealforvaltningen. Det samme gjelder områdene med gammel høgereliggende barskog, som Sør-Aurdal har et særlig viktig ansvar for.
  • Begna er under et betydelig inngrepspress, og må vies særlig oppmerksomhet i forvaltningen for å ivareta elvemuslingen og Norges forpliktelser i forhold til EUs vannrammedirektiv. De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunene må framover vurdere hvordan planene skal følges opp i egen kommune.

Forurensning

  • Sør-Aurdal kommune er selv forurensningsmyndighet for avløpsanleggene de eier. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves, men vi har liten kunnskap om hvordan kommunen ivaretar dette.
  • Kommunen vedtok ny hovedplan for vann og avløp i april 2016.
  • Fylkesmannen vil anbefale at arbeidet blir samordnet med lokal oppfølging av forvaltningsplanene for vannregionene, som nå er godkjente. Et godt eksempel er det pågående planarbeidet for vannforvaltning og avløp i Øystre Slidre.

 

Landbruk

  • Landbruksforvaltningen i Sør-Aurdal hadde to årsverk i 2016 en økning på 0,2 årsverk fra 2015. Med såpass liten bemanning blir landbruksforvaltningen sårbar i forhold til oppgaveløsningen.
  • Fylkesmannen i Oppland mener at samarbeid på landbruksområdet flere steder i Oppland har gitt økt kapasitet, mindre sårbarhet og mulighet til å spesialisere kompetanse på de forskjellige landbruksoppgavene.
  • Vi anbefaler Sør-Aurdal kommune å vurdere tettere samarbeid om landbruk med andre kommuner.

Matproduksjon

  • Sør-Aurdal er jordbruksmessig en av de mindre kommunene i fylket, med ca. 22 000 daa jordbruksareal. Mjølkeproduksjonen har gått tilbake, og det er viktig at forvaltningen bidrar til at ordninger som kan stimulere produksjonen utnyttes.
  • Det er viktig at kommunen bidrar til at ordningen med statlig tilskudd til drenering blir benyttet, da det har betydning for god agronomi og avlingsøkning.

Beitebruk i utmark

  • I Sør-Aurdal slippes om lag 1 000 storfe (melkeku/ammeku og ungdyr) og 4 500 sau i utmarka.
  • Sør-Aurdal har tre beitelag, og alle laga er for både sau og storfe. Andelen storfe som er med i organisert beitebruk er 37prosent. 
  • Sør-Aurdal ligger innenfor sone prioritert for yngling av gaupe. Tapstall fra OBB (organisert beitebruk) var i 2016 i Sør-Aurdal 5,72 prosent, som er det nest høyeste av kommunene i Oppland. Det er store variasjoner mellom beitelaga.
  • Landbrukskontoret i Sør- Aurdal samhandler godt med beitelaga rundt rovvilt og forebyggende tiltak, og søker på vegne av beitelaga om FKT-midler, og våren 2017 ble det etablert et forprosjekt med elektronisk overvåking av lam for å se om det kunne bedre kunnskapen rundt tap av lam på utmarksbeite
  • Sør-Aurdal har ingen beitebruksplan og det er per dato ingen plan om dette

Landbruksarealer

  • Kommunen er vedtaksmyndighet i saker etter jord- og konsesjonsloven og planmyndighet etter plan- og bygningsloven. I behandling av nasjonal jordvernstrategi vedtok Stortinget i desember 2015 en vesentlig innstramming i jordvernmålet. Dette er fulgt opp med nye bestemmelser i plan- og bygningsloven der jordvernet skal spesielt vektlegges ved dispensasjonsvurderinger. Innen 2020 skal det ikke omdisponeres mer enn 4 000 daa dyrka jord/år i Norge. For Oppland tilsvarer dette ca. 200 daa/år. 
  • For å redusere utbyggingspresset på jordbruksarealene, er det viktig å legge opp til effektiv arealutnyttelse. I følge KOSTRA-rapportering ble det ikke omdisponert dyrka jord i 2016.

Næringsutvikling

  • Fylkesmannen mener det bør ligge til rette for økt satsing på bygdnæringer, særlig trebruk og utnyttelse av bioenergi.
  • I tillegg bør det kunne satses på Inn på tunet siden regionen ønsker å markedsføre seg som en helseregion hvor rehabilitering og friluftsaktiviteter er viktige stikkord.
  • Fylkesmannen oppfordrer til samhandling med kommunens øvrige førstelinjetjeneste for næringsutvikling.

Skogbruk

  • Sør-Aurdal har det største produktive skogarealet blant kommunene i Oppland (utgjør ca. 595 000 daa). Hogsten hadde en svak nedgang i 2016 (minus 7000 m3), og endte på 93 800 m3 (4. plass i Oppland). Det ble avvirket for 30 millioner kroner.
  • Det er positivt med høy aktivitet, og at kommunen bidrar til at de ulike skogordningene utnyttes.
  • For økt verdiskaping i skogbruket og for skogeiers økonomi, er det viktig at kommunen stimulerer til god foryngelse og skogkultur, og at skogfond med skattefordel utnyttes.
  • Det er positivt at kommunen deltar i skogkulturprosjektet i Valdres

Forvaltning av statlige inntekts- og velferdspolitiske tiltak og kontroll

  • For året 2016 ble det utbetalt i alt 19,5 millioner kroner i statlige produksjonstilskudd fordelt på 103 foretak (nedgang på åtte foretak fra 2015) og 482 496 kroner til velferdstiltak. Kommunens landbruksforvaltning er vedtaks- og kontrollmyndighet for disse ordningene.

Dialogpunkter

  • Det blir utbetalt mye midler i statlige tilskudd, med kommunen som vedtaks- og kontrollmyndighet. Det er viktig at kommunen sikrer god kvalitet i kontrollarbeidet.
  • Tilskudd til drenering er ikke brukt fullt ut, hvilke planer har kommunen for å oppfordre til større bruk av ordningen?
  • Hvordan følger kommunen opp foryngelsesplikten skogeierne har etter hogst?
  • Har kommunen planer om å utarbeide beitebruksplan?