Kronikk: Ingen "angreknapp" for nedbygd jord!

I Nordland har vi flere eksempler på at matjorda er under press. Diskusjonen om Rønvikjordene i Bodø, utbygging på Leknessletta i Vestvågøy og byområdet Øya i Mosjøen er tre slike.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 11.10.2018

Kronikk av Axel Sveaass, rådgiver ved landbruks- og reindriftsavdelinga

Det kan være alt fra næringsutvikling og veiutbygging til boligutbygging. Til og med bøndene selv står i noen tilfeller for nedbygging av dyrka jord.

Engasjementet for å bevare jordressursene her til lands har de siste årene økt betraktelig. Ukentlig kan man høre og lese om saker i media knyttet til jordvern. Tidligere var det gjerne i noen utvalgte medier, slik som Nationen, at man oftest kunne lese om jordvernrelaterte saker i det daglige.

Selv har jeg til gode å møte folk som direkte er imot jordvern. I de fleste fylkene i landet finnes det uavhengige jordvernorganisasjoner eller lokale initiativ som aktivt jobber med informasjonsarbeid og påvirkning for å bekjempe tap av viktige jordbruksressurser.

Nasjonal landbrukspolitikk og lovverk gir også tydelige føringer om at vi må begrense tapet av dyrka og dyrkbar jord.

"Et dekar her - og et dekar der"

Det synes altså ikke å stå på engasjement og politisk vilje om temaet, men det finnes likevel nyanser i synet på vernet av matjorda.

På den ene siden kan man finne argumenter som «er det ikke billigere å importere mat fra utlandet da?», «et dekar her og et dekar der kan vel ikke ha så mye å si?», og «hvorfor skal et rigid jordvern hindre demografisk og økonomisk utvikling i kommunen vår?».

Det siste eksempelet gjorde NRK nylig en sak av. I denne kunne vi høre om en ung mann som ønsket å bygge et hus på familiens gård i en fraflyttingstruet bygd i Sogn og Fjordane.

Problemet var at området der huset skulle stå var dyrka jord. Saken ble vurdert av Fylkesmenn i to fylker som begge konkluderte med at dette var i strid med jordvernet. Uten å gå i en for-eller-imot debatt så er dette er godt eksempel på at jordvern ikke nødvendigvis er så enkelt.

Avhengig av matressurser

På den andre siden finner vi nok av argumenter for et strengt jordvern.

Noen eksempler: Jorda gir oss mat, og i en verden der vi blir stadig flere er matsikkerhet og selvforsyning viktig. Jordvern må forstås som en viktig del av beredskapsevnen vår og at vi kan klare oss en i en eventuell nasjonal krise der vi er avhengig av egne matressurser.

Jordbruksnæringen står i dag for mange arbeidsplasser og har stor betydning for å skape levende bygder. Når jorda først er bygd ned, så er den borte for alltid. Det finnes ingen «angreknapp».

Meningene er mange og et av de ferskeste bidragene til debatten handler om jordflytting. Selv om denne løsningen velges i noen tilfeller, for eksempel i forbindelse med veiutbygging, er det forsket relativt lite på temaet. Dette kan kanskje forklare at enkelte er skeptiske. Blant motforestillingene pekes det på at flytting av matjorda er komplisert og at ikke alle jordtyper er like godt egnet til formålet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser også til at avlingspotensialet og kvaliteten på jordsmonnet forringes ved flytting. Det hevdes derfor at jordflytting bør være siste utvei etter at alle andre alternativer har blitt vurdert.

Vanskelige valg

Hos Fylkesmannen i Nordland ser vi som høringsmyndighet at det finnes både små og store utfordringer på jordvernområdet.

I det daglige har vi ansvar for å påse at nasjonal jordvernpolitikk, som har en sterk forankring i Stortinget, blir fulgt i vårt fylke.

Vår erfaring er at vern av dyrka og dyrkbar jord prioriteres svært ulikt blant kommunene i Nordland. Samtidig vet vi at kommunene må gjøre prioriteringer og ta vanskelige valg.

Ofte ser vi at samfunnsutvikling og jordvern tilsynelatende står mot hverandre. Dermed kan man spørre seg om det er mulig å finne gode løsninger for alle parter?

Inviterer til jordvernkonferanse og debatt

Utgangspunktet kan være å tydeliggjøre interessekonflikter og deres innhold.

Videre utvikle og klargjøre typer valg av løsninger og konsekvensene av disse.

For det tredje være bevisst på hvilke typer ansvar de forskjellige partene i dette spennende feltet har.

Med utgangspunkt i dette ønsker Fylkesmannen i Nordland og organisasjonen Jordvern Nordland å invitere til debatt.

Den 6.-7. november arrangerer vi en stor konferanse om jordvern i Bodø. Vi ønsker at så mange som mulig med interesse for temaet melder seg på.

Påmeldingsfrist er 12. oktober. Meld deg på her!

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.