Forslag til undersøkelser i vassdrag med bestander av laks og sjøørret i Nordland

Elver og vann som er i risiko for ikke å nå målet om god vannkvalitet skal overvåkes. Fylkesmannen har utarbeidet et opplegg for overvåking av anadrome vassdrag i Nordland.

Fylkestinget i Nordland vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 - 2021) med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram. Klima- og miljødepartementet godkjente planen den 01.07.2016, i tråd med EUs vanndirektiv. Vannforvaltningsplanen for Nordland og informasjon om planen er lagt ut på Vannportalen, se lenke til høyre.

Her er også overvåkingsprogrammet for vannregion Nordland 2016-2021 lagt ut, sammen med tabeller for hvert vannområde. Vi foreslår nå å få gjennomført frivillig overvåking av vassdrag med anadrome bestander i Nordland, i samsvar med overvåkingsprogrammet og vanndirektivets krav til overvåking.

Overvåking av anadrome vassdrag

Vannforvaltningsplanen og overvåkingsprogrammet forutsetter at det skal gjennomføres en omfattende overvåking av vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep eller forurensning. Mange sektorer har ansvar for å bidra til gjennomføring av disse undersøkelsene. Fylkesmannen har et overordnet ansvar for utarbeiding av overvåkingsprogrammet. Det framgår av overvåkingsprogrammet for perioden 2016-2021 at vi ønsker å prioritere overvåkingen av anadrome vassdrag. Dette ut fra følgende begrunnelse:

 «I elver med anadrome laksefisk er det ofte mange påvirkningsfaktorer av betydning for den økologiske og kjemiske tilstanden. Dette er områder som ofte har betydelig menneskelig aktivitet og delvis kryssende interesser. Det er fordelaktig å kunne se ulike interesser og behov i sammenheng for disse vassdragene, og få til et samarbeid mellom ulike myndigheter og sektorer om overvåking som har med anadrome fiskebestander å gjøre. Dette kan gi god og effektiv bruk av ressurser for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag til nytte for alle parter, samt hindre overlappende overvåking. Av den grunn har vi utarbeidet et eget forslag til overvåking for disse vassdragene, med foreslått finansiering fra miljøvernmyndighetene (FM,FK,Mdir), vassdragsregulanter, oppdrettsnæringen, Mattilsynet, landbruket og andre bedrifter. Det foreslåtte utvalget av elver inneholder også noen elver med god miljøtilstand, som langt på vei bør kunne fungere som referansevassdrag/basisovervåking. Utvalget av elver vil kunne gi en brukbar informasjon om bestandsutviklingen til anadrome laksefisk i det enkelte vannområde og i vannregionen som helhet, i forhold til påvirkningsfaktorer i sjøen og i elvene. I sum vil disse elvene trolig kunne fungere som indikatorelver for øvrige anadrome vassdrag i forhold til påvirkningsfaktorer i sjøen.»

Finansiering

Prinsippet om at forurenseren skal betale gjelder også for oppfølgingen av overvåking og tiltak for å oppfylle miljømålene under vanndirektivet. Det kan likevel være gunstig med spleiselag, ikke minst når nytteverdien av undersøkelsene kan dekke flere formål. Fylkesmannen presenterte i desember 2016 en artikkel som viser hvordan staten kan bidra til finansiering vannoveråkingen  (se lenke til høyre). 

Pågående- og planlagte undersøkelser i vannområdene

Vi vil nedenfor gi en kort oversikt over status og planer for overvåkingen av anadrome vassdrag i de ulike vannområdene, med utgangspunkt i overvåkingsprogrammet og tilhørende forslag til overvåking av anadrome vassdrag. Vi oppgir her anslåtte kostnader og hvem vi mener bør bidra til finansieringen.

De mest aktuelle metodene for å overvåke status og utvikling hos bestander av anadrome laksefisk er å registrere fiskeoppgangen ved bruk av video i fisketrapp eller tverrsnitt i elv, å registrere gytefisk ved hjelp av drivtellere (dykkere) og ved elektrofiske av yngel og ungfisk. I tillegg er fiskeoppgangen i ca. 20 vassdrag blitt kartlagt gjennom oppvandringsfeller og i fisketrapper. Pålitelig fangststatistikk foreligger i mange vassdrag, og kan gi verdifull informasjon om bestandsstatus og bestandsutvikling. Imidlertid påvirkes fangst og fangstatistikk av ulike faktorer fra år til år, og samtidig blir fiskekvoter og gjenutsetting stadig vanligere, noe som bidrar til at fangststatistikk aldri vil beskrive bestandsstatus like godt som overvåkingsmetodene nevnt ovenfor.  

Bruk av video gir mye informasjon om fiskevandringen i vassdragene, i form av vandringstidspunkt, art (inkludert kategorisering vill-/oppdrettslaks), kjønn, antall, størrelser, rømt fisk og delvis belastning av lakselus. Disse data gir grunnlag for å vurdere mengde gytefisk opp mot gytebestandsmålet, samt beregne beskatningstrykk i vassdrag med god fangstrapportering. Det kan være vanskelig å beregne kostnader yved bruk av video uten gjennomført befaring av aktuelle videolokaliteter. Forhåpentligvis kan det være mulig å redusere utstyrsmengden og dermed kostnadene flere plasser. Ved flytting av utstyr mellom elver i samme vannområde, vil kostnadene for første år bli redusert mye.     

Gytefiskregistreringer gir informasjon om art (inkludert kategorisering vill-/oppdrettslaks), kjønn, rømt fisk og fordeling av gytefisk på elvestrekningene, og gir muligheter for å vurdere mengde gytefisk opp mot gytebestandsmålet, samt beregne beskatningstrykk i vassdrag med god fangstrapportering. Fylkesmannen har de siste årene gitt årlige tilskudd pfå 250.000 til gjennomføring av drivtellinger i ca. 20 små laksevassdrag. Disse undersøkelsene er koordinert med tilsvarende undersøkelser i de større vassdragene, som i stor grad har vært finansiert av vassdragsregulanter og Miljødirektoratet. 

Ungfiskregistreringer med elektrisk fiskeapparat gir informasjon om art, antall (tetthet av fisk) og fordeling av ulike årsklasser av yngel og ungfisk på elvestrekningene. 

-> Oversikt

Vesterålen

Dette er det vannområdet i fylket som har klart flest vassdrag med anadrome bestander. Fra flere av vassdragene foreligger det en god fangststatistikk for årene 1992-2016. I overvåkingssammenheng er det fire vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer. 

Roksdalsvassdraget på Andøy: Dette er et nasjonalt laksevassdrag med stor bestand av laks og liten bestand av sjøørret. Vassdraget er lite påvirket av inngrep og er godt kartlagt og organisert. Har pågående overvåking av elvemusling. Ved bruk av videoovervåking i nedre del av utløpselva blir utvandring og oppvandring av fisk registrert. Er egnet som referansevassdrag/basisovervåking. Årlige kostnader på omkring 350.000,- dekkes av Miljødirektoratet. 

Storelva i Lovik, Andøy: Vassdraget har en liten laksebestand. Det er utbygd vannkraft i vassdraget og det er ikke krav om minstevannføring. Vi har mottatt rapporter om rømt laks enkelte år. I denne planperioden foreslår vi ett år med ungfiskundersøkelser (helst 2017) og årlige undersøkelser av gytebestanden. Kostnader til en ungfiskundersøkelse anslås til 25.000 og årlige kostnader til gytefiskregistreringer til ca. 30.000. Vi foreslår at disse kostnadene dekkes av vassdragsregulanten (Andøy Energi). Eventuelt uttak av rømt laks bør dekkes av oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt fisk i vassdrag (OURO).

Fiskfjordvassdraget i Sortland/Hadsel: Vassdraget har små bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. Det er utbygd vannkraft i vassdraget, og det er også vannuttak til et landbasert oppdrettsanlegg. Det er ikke krav om minstevannføring. Har hatt tre sesonger med oppgangsregistreringer i fiskefelle. Enkelte år har det vært registrert mye rømt oppdrettsrøye. Vi foreslår tre år med videoovervåking av fiskeoppgangen. Årlige kostnader kan komme på omkring 320.000 første år, og omkring 190.000 hvert av de neste to årene. Vi foreslår at disse kostnadene primært dekkes av vassdragsregulanten (Vesterålskraft). Eventuelt uttak av rømt laks og rømt røye bør dekkes av oppdrettsnæringen/lokal oppdretter.

 Vikvassdraget i Hadsel: Dette er et lite vassdrag med en bestand av sjøørret. Ut fra tidligere data fra luseovervåking i sjøen utenfor vassdraget, har sjøørreten i dette området vært hardt belasta med lakselus. Vi foreslår tre år med videoovervåking av fiskeutvandring og fiskeoppgang i vassdraget. Årlige kostnader kan komme på omkring 390.000 første året og omkring 210.000 hvert av de neste to årene. Viktig at det brukes kamerautstyr som er godt egnet til å registrere lus på fiskens over og underside. Vi foreslår at disse kostnadene bør dekkes av oppdrettere i nærområdet.

Lofoten

Dette vannområdet har få anadrome vassdrag sammenlignet med Vesterålen, og det foreligger lite fangststatistikk av god kvalitet. I overvåkingssammenheng er det to vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer. 

Svolværvassdraget i Vågan: Har bestander av sjøørret og sjørøye. Det er utbygd vannkraft i vassdraget og det er ikke krav om minstevannføring. Vi foreslår to eller tre år med videoovervåking av fiskeoppgangen. Årlige kostnader kan komme på omkring 400.000 første året, og 190.000 hvert av de neste to årene. Vi foreslår at disse kostnadene dekkes av vassdragsregulanten (Lofotkraft). Det kan være aktuelt å bidra med et tilskudd på 100.000 fra Fylkesmannen første året, dersom hele pakken med foreslåtte undersøkelser i regulerte innsjøer i Lofoten blir gjennomført. Om lakselus ser ut til å være et problem, bør også oppdrettsnæringa bidra med finansiering fra år to.

Farstadvassdraget i Vestvågøy: Har bestander av laks og sjøørret. Vassdraget er vurdert som forurenset pga avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse. Tidligere registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av fiskefelle tyder på svikt i oppgangen. Nylige registreringer av yngel tyder på bra rekruttering, men bør gjentas i neste planperiode. Bør også gjennomføres bunndyrundersøkelser en gang i løpet av planperioden. Vi foreslår minst to år med videoovervåking, dersom dette lar seg praktisk gjennomføre med den brune fargen vannet har. Årlige kostnader kan komme på 400.000 første året, og omkring 190.000 hvert av de neste to årene. I tillegg kommer utgifter til bunndyrundersøkelser ett år. Disse kostnadene kan det være aktuelt å få dekket gjennom tilskuddsmidler hos Miljødirektoratet og Fylkesmannen.

Ofoten

Dette vannområdet har en god del anadrome vassdrag, og det foreligger fangststatistikk av bra kvalitet fra noen av disse. I overvåkingssammenheng er det fire vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer. 

Elvegårdselva i Bjerkvik, Narvik: Har stabile bestander av laks og sjøørret. Lite inngrep i vassdraget og det kan være egnet som referansevassdrag. Gytebestanden er i mange år registrert gjennom drivtelling. Betydelig innblanding av rømt laks, som nå blir tatt ut ved harpunering. Foreslår å fortsette med årlig drivtelling og harpunering. Fylkesmannen har tidligere år gitt tilskudd til drivtellingen, men i 2016 har oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt fisk i vassdrag (OURO) dekket utgiftene. Utgiftene bør i resten av planperioden også dekkes av oppdrettsnæringen. 

Tårstadvassdraget i Evenes: Har forholdsvis store bestander av laks og sjøørret. Vassdraget er påvirket av forurensing fra Evenes flyplass. Det finnes gode data på fiskeoppgangen ved bruk av fiskefelle i noen år. Bør også gjennomføres bunndyrundersøkelser en gang i løpet av planperioden. Vi foreslår tre år med videoovervåking av fiskeoppgangen i vassdraget. Årlige kostnader er anslått å være fra 200.000 til 400.000. Vi foreslår at disse kostnadene dekkes av flyplasseier og forsvaret. 

Skjoma i Narvik: Har bestander av laks og sjøørret, der bestanden av sjøørret har variert mye. Det er utbygd vannkraft i vassdraget og vannføringen er sterkt redusert. Det har blitt gjennomført mange undersøkelser av ungfisk og gytefisk i vassdraget, og det pågår pålagte undersøkelser. Årlige kostnader dekkes av Statkraft som regulant.  

Forsåvassdraget i Ballangen: Har bestander av laks og sjøørret, og laksen dominerer. Det er utbygd vannkraft i vassdraget. Det ble bygd fisketrapp nederst i vassdraget for over 30 år siden, og oppgangen her har blitt registrert årlig. Enkelte år har det vært en del rømt laks i vassdraget. Det er også gjennomført flere undersøkelser av ungfisk. Vi foreslår å videreføre den årlige videoregistreringen av oppgangen i trappa, og at neste ungfiskundersøkelse utsettes til siste år i planperioden. Vi foreslår at de årlige utgiftene på omkring 100.000 dekkes av regulanten (Ballangen Energi).  

Nord-Salten

Dette vannområdet har flere vassdrag hvor andelen rømt oppdrettslaks har vært høy over lengre tid. I overvåkingssammenheng er det fire vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer.  

Varpavassdraget i Hamarøy: Har bestander av laks og sjøørret, og laksen har dominert nå i lang tid. Lite inngrep i vassdraget og det kan være egnet som referansevassdrag. Gytebestanden er i mange år registrert gjennom bruk av oppvandringsfelle. Ble registrert mye oppdrettslaks tidligere, men lite de seinere årene. Foreslår fortsatt bruk av fiskefelle, eventuelt bruk av videokamera. Årlig kostnad har vært på omkring 500.000, og det meste er dekket av oppdrettsnæringen. Foreslår å videreføre den årlige overvåkningen og finansieringen, men med noe tilskudd fra Miljøvernmyndighetene også.  

Hopsvassdraget i Steigen: Har bestander av laks, sjøørret og sjørøye, og sjøørreten dominerer. Spesielt ut fra lusehistorikken i området hadde det vært ønskelig med videokamera i tverrsnittet av elva for registrering av oppgangen, men forholdene i elva ser ut til å være for krevende til bruk av denne metodikken. Foreslår derfor at overvåking av denne elva utsettes inntil videre.  

Kobbelvvassdraget i Sørfold: Har bestander av laks, sjøørret og sjørøye, og sjøørreten dominerer for tiden. Det er utbygd vannkraft i vassdraget og det er ikke krav om minstevannføring. Det har ved flere anledninger vært gjennomført pålagte undersøkelser i vassdraget, deriblant flere undersøkelser av ungfisk. Tidligere undersøkelser har vist høye andeler rømt oppdrettslaks. De siste årene er gytebestandene registrert ved bruk av drivtellere. Vi foreslår å videreføre drivtellingene, og at Statkraft fortsatt finansierer dette.  

Laksåga i Nordfjorden, Sørfold: Har bestander av laks og sjøørret, med dominans av sjøørret. Utfordringene i vassdraget er i hovedsak knyttet til effekter av fiskeoppdrett, men vassdraget er også noe påvirket av vannkraftutbygging. Det er i mange år registrert høye andeler rømt oppdrettslaks i elva. Drivtelling er gjennomført i flere år, og sist år ble utgiftene til telling og uttak av rømt laks ved harpunering dekket av oppdrettsnæringen gjennom ordningen OURO. Dette bør fortsette. 

Skjerstadfjorden og Bodø

Dette vannområdet er relativt avgrensa, men har likevel en del anadrome vassdrag. I overvåkingssammenheng er det fire vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer. Disse fire vassdragene er fordelt fra indre fjordområde til ytre kyst. 

Det pågår nå et større sjøørretprosjekt i Skjerstadfjorden, til en kostnadsramme på ca. 3 millioner. Dette er et spleiselag mellom myndigheter og flere bedrifter. Her blir vandringsmønsteret til sjøørret fra fem av vassdragene i fjorden, inkludert Saltdalsvassdraget, kartlagt ved bruk av radiotelemetri. Genetisk kartlegging av sjøørretbestandene inngår også, samt genetiske analyser av sjøørret som blir fisket i fjorden. Undersøkelser av sjørøyebestander inngår også i prosjektet.  

Saltdalsvassdraget i Saltdal: Har bestander av både laks, sjøørret og sjørøye, og sjøørreten dominerer i antall. Vassdraget er relativt uberørt av større inngrep og kan være egnet som referansevassdrag. Opp gjennom årene er det gjennomført mange undersøkelser av ungfisk og gytefisk på elvestrekningene. Her finnes det en langtidsserie med ungfiskregistreringer fra 1970-tallet og fram til i dag. Enkelte år på 1990-tallet ble det registrert en stor andel rømt laks. De siste årene er det også gjennomført drivtelling av laks og sjøørret, til en årlig kostnad på ca. 220.000. Disse undersøkelsene er finansiert av lokal oppdretter og Miljøvernmyndigheter. Det ser ut til at Miljødirektoratet tar sikte på å videreføre både drivtellingene og ungfiskregistreringene i årene som kommer.  

Lakselva i Misvær, Bodø: Har bestander av laks og sjøørret. Vassdraget har hatt gyro, men ble kvitt parasitten ved behandlingen i 1991. Etter behandling og friskmelding er det gjennomført omfattende undersøkelser av ungfisk. De siste årene har det blitt gjennomført registreringer av gytefisk ved drivtelling. Disse undersøkelsene ser ut til å fungere bra og bør fortsette. Undersøkelsene inngår i den pakken med undersøkelser som Fylkesmannen finansierer.  

Futelva i Bodø: Har en bestand av laks, og litt sjøørret. Laksebestanden ble etablert etter bygging av fisketrapp nederst i elva for mer enn 30 år siden. Oppgangen overvåkes ved bruk av både video i trapp og drivtelling, noe som gir muligheter for metodekontroll. Kostnadene dekkes av Fylkesmannen og lokalt grunneierlag.  

Fjærevassdraget i Bodø: Har bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. Dette er et kystvassdrag hvor kunnskapen om bestandene er usikker, tross tidligere bruk av fiskesperre. Det er kraftproduksjon i den indre delen av vassdraget. Vi foreslår videoovervåking i utløpselva i to eller tre år, ved bruk av sensor og ett kamera. Ved sprikende resultater de to første årene bør også et tredje år inngå. Anslått årlig kostnad er 200.000 - 400.000. Vi foreslår at nærmeste oppdretter og vassdragsregulanten (Salten kraftsamband) dekker  hovedutgiftene, muligens med tillegg av noe offentlig tilskudd.

Sør-Salten

Dette vannområdet er også relativt avgrensa, men har likevel en del anadrome vassdrag. I overvåkingssammenheng er det tre vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer. Vassdrag på kysten av denne sonen kan være betydelig påvirket av lakselus.

Laksådalsvassdraget i Gildeskål: Bestand av sjøørret og sjørøye, og usikker bestand av laks. Oppgangen i vassdraget har vært registrert ved bruk av fiskefelle i to perioder. Urovekkende mye lakselus på sjøørreten, og bestanden har blitt redusert. Uten luseproblemene kunne dette vært et referansevassdrag ettersom selve vassdraget er relativt uberørt. Foreslår årlig bruk av video i trappa/terskelen i utløpselva, og det er trolig behov for nytt og bedre utstyr enn det som finnes der i dag. Årlige kostnader kan komme på omkring 355.000 første år, og deretter 110.000 i året. Vi foreslår at denne utgiften dekkes av oppdrettere i nærområdet.

Spildervassdraget i Meløy: Bestander av laks og sjøørret, trolig også sjørøye. Vannføringen er påvirket av kraftproduksjon. Lakselus kan være et problem. Telling av gytebestand ved drivtelling har vært gjennomført de siste årene, og ser ut til å fungere bra. Dette bør fortsette på årlig basis, og vi foreslår at denne utgiften (ca. 30.000) bør betales av vassdragsregulant (Meløy Energi).

Beiarvassdraget i Beiarn: Bestander av laks og sjøørret, trolig ikke sjørøye. Vannføringen er redusert av kraftproduksjon. Regulanten (Statkraft) er pålagt å finansiere årlige drivtellinger og undersøkelser av ungfisk og bunndyr. De fleste år er det forhold for å gjennomføre drivtellinger, og dette har de siste årene gitt verdifull kunnskap.

Rødøy-Lurøy

Dette vannområdet er av de minste, og har relativt få anadrome vassdrag. I overvåkingssammenheng er det to vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer.

Gjervalelva i Rødøy: Har bestander av laks og sjøørret. De data som finnes tyder på at det her har vært store andeler rømt oppdrettslaks over lengre tid. Bestanden bør overvåkes gjennom årlig drivtelling av gytefisk. Rømt laks bør fjernes gjennom harpunering. De årlige kostnadene på ca. 30.000 bør dekkes av oppdrettsnæringen gjennom OURO.

Flostrandvassdraget i Rana eller Silavassdraget i Lurøy: Ett av disse to vassdragene bør inngå i overvåkningsopplegget. Begge vassdragene har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Lakselus og rømt laks kan være et problem. Begge er uberørt av større inngrep og kan være egna som referansevassdrag. Det finnes gamle data fra 90-tallet på fiskeoppgangen i begge vassdragene. Vi foreslår videoregistrering av fiskeoppgangen i to eller tre år i planperioden, og det vil trolig være behov for overvåking i hele tverrsnittet.  Årlige kostnader kan komme på omkring 490.000 første år, og deretter 325.000 i år to og eventuelt år tre. Vi foreslår at oppdrettsnæringen i nærområdet dekker hoveddelen av utgiftene, med del-finansiering fra miljømyndighetenes tilskuddsordninger.

Ranfjorden

Dette vannområdet er fortsatt preget av historikken knyttet til gyro og rotenonbehandlinger. I overvåkingssammenheng er det fire vassdrag som er vurdert som spesielt interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer.

Flostrandvassdraget i Rana eller Silavassdraget i Lurøy: Se ovenfor.

Ranavassdraget i Rana: Har bestander av laks og sjøørret. Vannføringen er sterkt påvirket av kraftproduksjon i ulike deler av vassdraget. I tillegg kommer historikken med gyroparasitten, samt pågående utslipp fra gruvevirksomheten. Siste rotenonbehandling var i 2015. I årene som kommer bør det gjennomføres undersøkelser av bunndyr, ungfisk og gytefisk gjennom drivtellinger. Gjennom overvåkingsprogrammet for gyro blir det nå årlig samlet inn ungfisk av laks. Statkraft finansierer mye av utgiftene til reetablering og overvåking av fiskebestandene etter rotenonbehandlingen, inkludert årlige drivtellinger. Dette er pålagt av Miljødirektoratet. Vi ser det som aktuelt at gruvevirksomheten (Rana Gruber) også bidrar til framtidig overvåking. Utslipp av gruveslam har forringet oppvekstområdene og trolig redusert produksjonen av laks og sjøørret.

Røssågavassdraget i Hemnes: Har bestander av laks og sjøørret. Vannføringen er sterkt påvirket av kraftproduksjon. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 2003 og 2004. Bør gjennomføres årlige registreringer av gytefisk ved drivtelling, og helst årlige registreringer av ungfisk. Bør også gjennomføres bunndyrundersøkelser en gang i planperioden. Regulanten (Statkraft) gjennomfører pålagte undersøkelser.

Bjerkavassdraget  i Hemnes: Har bestand av sjøørret. Vannføringen er sterkt redusert av kraftproduksjon. Fiskeoppgangen er stengt av en dam ca. 2 km fra munningen, av hensyn til vanninntaket til genbanken (Statkraft Bjerka-anlegget). Opprinnelig kunne laks og sjøørret vandre helt opp til Stupforsen, ca. 7,5 km opp fra munningen. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 2003 og 2004. Vi foreslår årlige registreringer av gytefisk ved drivtelling, samt ungfiskregistreringer en gang i planperioden. Kostnad vil være på ca. 20.000 per år, og vi foreslår at utgiftene dekkes av regulanten (Statkraft).

Vefsnfjorden-Leirfjorden

Vassdragene i dette vannområdet har vært hardt ramma av gyroparasitten, og overvåkningsopplegget for planperioden 2016-2021 er svært knytta til denne problematikken. Situasjonen kan endre seg mye til neste planperiode.

Vefsna i Vefsn: Har store bestander av laks og sjøørret. Oppgangen er stengt i Laksforsen, ca. 30 km opp fra sjøen. De største produksjonsområdene er ovenfor Laksforsen.  Rotenonbehandlet mot gyro i 2011 og 2012. Pågår omfattende innsamling og analyser av laksunger fram mot aktuell friskmelding tidligst høsten 2017. Dette er finansiert av Mattilsynet. Noe av vassdraget er påvirket av vannkraftregulering (Statkraft), som gjennomfører pålagte undersøkelser. Har vært problemer med å få til en sikker registrering av gytefisk ved drivtelling. Bør i første omgang få til videoregistreringer i nederste fisketrapp (Forsjordfossen). Det er gitt tilskudd for å finansiere restaurering av trapper, inkludert igangsetting av overvåking.

Fusta i Vefsn: Har bestander av laks og sjøørret. Oppgangen er stengt i Forsmoforsen, ca. 7 km opp fra sjøen. Har store produksjonsområder i innsjøer og elver overfor fossen, og har potensiale til å være et av fylkets beste sjøørretvassdrag. Rotenonbehandlet mot gyro i 2011 og 2012. Pågår omfattende innsamling og analyser av laksunger, og etter hvert røye, fram mot aktuell friskmelding muligens omkring 2020. Dette er finansiert av Mattilsynet. Det hadde vært klart ønskelig å få til årlige drivtellinger her, men dårlig sikt på grunn av farge på vannet gjør det vanskelig å få til en pålitelig registrering. I flere år har det blitt registrert oppgang av sjøørret i fisketrappa, og gjennomført oppflytting av sikker sjøørret. Dette bør fortsette fram til friskmelding av vassdraget. Finansieres av Miljødirektoratet.

Drevja i Vefsn: Har bestand av sjøørret og etter hvert laks. Oppgangen er stengt i Forsmoforsen noen km opp fra sjøen. Har store produksjonsområder i innsjøer og elver overfor fossen. Vassdraget er noe påvirket vannkraftregulering (Helgeland Kraft). Rotenonbehandlet mot gyro i 2011 og 2012. Pågår omfattende innsamling og analyser av laksunger, og etter hvert røye, fram mot aktuell friskmelding tidligst høsten 2017. Dette er finansiert av Mattilsynet. I flere år har det blitt registrert oppgang av sjøørret i fisketrappa, og gjennomført oppflytting av sikker sjøørret. Dette bør fortsette fram til friskmelding av vassdraget. Finansieres av Miljødirektoratet.

Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn: Har laksebestander og litt sjøørret. Rotenonbehandlet mot gyro i 2010 og 2011. Pågår omfattende innsamling og analyser av laksunger fram mot aktuell friskmelding tidligst i 2017. Dette er finansiert av Mattilsynet. Ønsker å få årlig registrering av gytefiskbestandene ved drivtelling ut planperioden. Fare for oppgang av rømt laks i 2017 pga rømming i fjorden utenfor i 2016. Vi foreslår at drivtellingen finansieres av Miljødirektoratet, med tilskudd fra oppdretter i nærområdet for året 2017.

Hundåla i Vefsn, Dagsvikelva og Nylandselva i Leirfjord: Har bestander av sjøørret og noe laks. Vannføringen i Hundåla er sterkt redusert pga vannkraftregulering (Helgeland Kraft). Rotenonbehandlet i 2011 og delvis i 2012. Viktig å opprettholde gyroovervåking av ungfiskbestandene fram til friskmelding. Dette er finansiert av Mattilsynet.

Leirelva i Leirfjord: Har bestander av sjøørret, sjørøye og en god del laks. Rotenonbehandlet i 2006. Fiskesperre har stoppet oppgangen til Storvannet i årene etter 2008. Viktig å opprettholde gyroovervåking av ungfiskbestandene fram til friskmelding. Dette er finansiert av Mattilsynet. Oppgang av sjøørret og sjørøye blir registrert i trappa i fiskesperra, og skal fortsette fram til friskmelding og muligens lengre. Dette finansieres av Miljødirektoratet.

Ranelva i Leirfjord: Har en bestand av laks. Etter rotenonbehandlingen i 2006 har det vært gjennomført en tett oppfølging av ungfisken. Dette er finansiert av Mattilsynet. Det har også vært registrert gytefisk ved drivtelling hvert år, og dette har gitt viktig og positiv informasjon. Fylkesmannen har finansiert drivtellingene, og det ønsker vi også å fortsette med.

Bindalsfjorden-Velfjorden

Det er ganske mange anadrome vassdrag i dette vannområdet. I overvåkingssammenheng er det flere vassdrag som er vurdert som interessante for å registrere bestandsstatus og utvikling, og som indikatorvassdrag for påvirkningsfaktorer.  

Det pågår nå et større flerårig sjøørretprosjekt i Bindalsfjorden, til en kostnadsramme på ca. 3 millioner. Prosjektet kom i stand som en oppfølging av omlegging av oppdrettsvirksomheten i fjorden. Dette er et spleiselag mellom myndigheter og flere bedrifter. Her blir vandringsmønsteret til sjøørret fra tre av vassdragene i fjorden kartlagt ved bruk av radiotelemetri. Registrering av gytebestander og rømt oppdrettslaks i de tre vassdragene inngår også. 

Urvollvassdraget i Bindal: Har bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. Dette er landets sørligste bestand av sjørøye. Vassdraget er lite påvirket av inngrep og er godt egnet som referansevassdrag for vannområdet. Oppgangen av fisk i vassdraget er godt kartlagt gjennom videoregistreringer i flere perioder og år. Videoregistreringer og drivtelling av gytefisk inngår i pågående prosjekt. Videre overvåking i denne planperioden vil bli vurdert i etterkant av avsluttet prosjekt.

Åbjøravassdraget i Bindal: Har bestander av laks og sjøørret. Vannføringen er sterkt redusert av kraftproduksjon, og det er pålegg om undersøkelser av fiskebestandene. De siste årene har gytebestanden av laks blitt registrert ved drivtelling og teller i fisketrapp. Dette er betalt av vassdragsregulant (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk). Oppdrettslaks har blitt skutt ut med harpun. Det er også gjennomført flere undersøkelser av ungfisk. Vassdraget har en spesiell sykdom, PKD, som i perioder kan ta livet av yngel av både laks og ørret. Enkelte år har det også vært registrert en stor andel rømt laks. Videoregistreringer og drivtelling av gytefisk inngår i pågående prosjekt. Videre overvåking i denne planperioden vil bli vurdert i etterkant av avsluttet prosjekt.

Storelva i Tosbotn, Brønnøy: Har bestander av laks og sjøørret. De siste årene har gytebestanden av laks blir registrert ved drivtelling. Enkelte år har det vært registrert en stor andel rømt laks. Denne overvåkingen betales av Fylkesmannen, og den bør fortsette. Denne elva inngår også i prosjektet i Bindalsfjorden.

Sausvassdraget i Brønnøy: Har bestander av laks og sjøørret. Det har vært registrert mye lakselus og reduserte gytebestander for noen år siden. Det er gjennomført flere ungfiskundersøkelser. Vi foreslår registrering av utvandring og oppvandring av fisk ved bruk av video nederst i vassdraget i to eller tre år avhengig av resultatene. Usikkerhet knyttet til store vannføringsendringer gjør at første år bør være et prøveår med bruk av fire kamera. Det ser ut til å koste omkring 430.000. Vi foreslår at utgiftene i hovedsak dekkes av den store oppdrettsbedriften i nærområdet, med et tilskudd fra Fylkesmannen i 2017.

Lomsvassdraget i Brønnøy: Har en bestand av sjøørret og en usikker bestand av laks. Over svært mange år er det registrert en høy andel rømt laks i skjellprøvene fra vassdraget. Vi foreslår å videreføre ordningen med skjellprøver, og også få gjennomført en genetisk analyse av disse for om mulig finne ut hvor rømlingene kan komme fra. Dette vil koste omkring 20.000 i året, og bør dekkes av oppdrettsnæringen.

Færsetvassdraget på Vega: Har en bestand av sjøørret og laks. Mye eutrofiering pga avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse over lengre tid. Vassdraget inngikk i forsøk med havbeitelaks. Er gjennomført noen ungfiskundersøkelser og ett år med fiskefelle. Vassdraget bør følges opp med bunndyrundersøkelser og ungfiskundersøkelser ett år i planperioden. Vi foreslår videoregistrering av fiskeoppgangen i to eller tre år i planperioden, og det vil trolig være behov for overvåking i hele tverrsnittet. Dette kan koste omkring 390.000 det første året. Vi foreslår å søke Miljøvernmyndighetenes tilskuddsordninger eller skjønnsmidlene for å få dekket disse utgiftene. 

-> Til toppen