Ranelva - hva skjer nå - etter behandlingen i oktober?

Smålaks
Smålaks Foto: Tore Vatne / Statsforvalteren i Nordland.

Årsaken til den nye gyroinfeksjonen er dessverre fortsatt ukjent, til tross for omfattende innsats for å finne smittekilden.  

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 04.11.2014

Samtidig er det positivt at det for tiden finnes mye laks og sjøørret i anlegg og i sjøen, slik at oppbyggingen av bestandene etter behandling kan skje hurtig.

Det er lagt ned en betydelig innsats i å forsøke å finne årsaken til at gyrosmitten i september ble påvist på nytt i Ranelva, ti år etter at parasitten ble utryddet fra elvene i regionen gjennom omfattende behandlinger. Før behandlingen 4. oktober ble det gjennomført prøvetaking og analyser fra Røssågavassdraget, fra noen mindre elver i fjorden, og fra røye i Langvatnet og Ranelva ovenfor Reinfossen, uten å finne gyro.

Leiter fortsatt

Etter behandlingen er det gjennomført ytterligere prøvetaking og analyser fra følgende elver med laks i fjordsystemet: Slettenelva i Rana, Bjerkaelva i Hemnes, Sannaelva i Vefsn, Leirvikelva i Hemnes og Bardalselva i Leirfjord. Det er heller ikke funnet gyro her. Under behandlingen av Ranelva den 4. oktober ble det samlet inn og undersøkt både laksunger og røye. Det ble ikke funnet gyro på noe røye, og det ble ikke funnet gyro på laksunger fra den øvre behandlingsstrekningen, fra Reinforsen og ned til Kobbforsen. Det ble kun funnet ørret i de deler av Plura som ble behandlet.

I tillegg til disse registreringene har vi også fått bekreftet at den nærmeste gyroen på svensk side av grensa har en annen genetikk enn den vi har, og hadde, i Ranelva og Vefsnaregionen. Det finnes i dag ikke tilgjengelige metoder for å kunne skille «gammel og ny» gyro i Rana, eller å skille den nye gyroen i Ranelva fra den vi hadde i Vefsnaregionen fram til avsluttende behandling høsten 2012. Så langt har vi følgelig ingen funn som tyder på at den nye gyroen har kommet fra Sverige, fra andre elver i fjordsystemet, fra de øvre delene av vassdraget, eller fra sideelvene Tverråga og Plura.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet har hittil heller ikke fått inn meldinger om fiskedammer som har gjort det nødvendig å foreta en umiddelbar undersøkelse. Mattilsynet har bedt Veterinærinstituttet om å etablere en ekspertgruppe som skal analysere situasjonen i Rana-området etter ny påvisning av gyro, og komme med forslag til tiltak. I deres mandat ligger også kartlegging og eventuell oppfølging av fiskedammer.      

Bra med fisk

Som det går fram av referatet fra møte 4 i Koordineringsgruppa, er det ønskelig å få til en avsluttende rotenonbehandling før ferien i 2015, før det meste av gytelaksen kommer tilbake til elva. En avsluttende behandling tidlig på sommeren neste år, mens det fortsatt er godt med voksen laks i sjøen, gir et svært bra utgangspunkt for å bygge opp laksebestanden. I tillegg kommer at det er mye stamlaks i den levende genbanken  på Bjerka.

Det hadde også vært gunstig for sjøørretbestanden å unngå en avsluttende behandling på seinsommer eller høst. Erfaringer fra tidligere behandlinger, og årets behandling, viser at en betydelig del av den umodne sjøørreten går opp i Ranelva seint på sesongen, gjerne ikke før i slutten av september og i oktober. Merkeforsøk i forbindelse med behandlingene i 2003 og 2004 viste at det også var mye forholdsvis stor sjøørret i sjøen da vi behandlet Ranelva i starten av oktober 2003. Ved en tidlig behandling i 2015, er det stor sannsynlighet for at sjøørret som oppholdt seg i fjorden 4. oktober 2014 fortsatt vil oppholde seg i fjorden, og dermed vil unngå behandlingen.  

Før behandlingen var det et mål å få tak i minst 100 gytefisk av sjøørret, og få lagt inn befruktet rogn fra 50 familiegrupper i levende genbank. Dette målet ble akkurat oppnådd, med innlegging av rogn fra de siste 15 familiene sist torsdag. Alle rogngruppene ser bra ut så langt. Ved at fisk fra disse familiegruppene nå blir foret opp til ny stamfisk i anlegg, får vi muligheter for store framtidige utsettinger av rogn og yngel, og dermed en god ekstra sikkerhet for bestanden.

Takk til alle dere som sørget for å fiske opp og ta vare på sjøørreten fram til den var ferdig strøket for rogn!  

Også mye fisk i Vefsna

Ellers skjer det mye positivt i Vefsna-regionen for tiden. Her er det heldigvis ingen gyro å finne. Oppbyggingen av bestandene av laks og sjøørret i Vefsna er godt i rute. Det gjelder spesielt for sjøørreten, der det ved tellinger nå i oktober ble registrert over 600 gytefisk, i tillegg til over 2000 umodne sjøørret. Dette er langt bedre er forventet så kort tid etter den avsluttende behandlingen i august 2012.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.