Lakselusa spiser opp villaksen og sjøørreten

Lakselus tar livet av mye laks, og svært mye sjøørret. Vil tiltakene som er satt i verk være tilstrekkelig til å hindre at nedgangen fortsetter?

Siden 1970-tallet kan mengden villaks i Nordland være redusert med så mye som 80 %. Det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre at bestandene overlever. Spørsmålet er imidlertid om dette er tilstrekkelig. På noen området opplever vi framgang, og den store oppgangen av laks i de tidligere gyrovassdragene i Vefsnregionen var et høydepunkt i 2017. Det er også positivt at mengden rømt laks ser ut til å være lav i de fleste elvene. Samtidig fortsetter problemene med at lakselusa tar livet av mye laks og svært mye sjøørret.

Overforbruk av naturressurser har konsekvenser

Vekst og velstandsutvikling har sin pris. Nedbygging av natur, klimaendringer, forurensing, overbeskatning og spredning av arter har ført til at jordas bestander av dyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 årene. Denne utviklingen ser vi hos oss tydeligst hos sjøfugl, men laksebestandene i Nordland er heller ikke noe unntak. Kun et fåtall av bestandene har i dag en god status, som betyr at de tåler et normalt fiske, har nok gytefisk og har en uskadd genetikk.

Hva har skjedd i lakseforvaltningen siden 1970-tallet?

Det var svært mye laks på 1970-tallet, noe som trolig hadde sammenheng med god overlevelse og vekst i havet. I ettertid er innsiget av laks til kysten av Norge halvert, noe som mest sannsynlig skyldes at oppvekstforholdene og overlevelsen i havet har blitt dårligere. Det er i løpet av smålaksens første år i havet vi ser denne store tilbakegangen. I tillegg er det også andre forhold som har hatt stor effekt på mengden laks i Nordland, her en kort beskrivelse av de viktigste:

  • Fiske: Moderne fiskeredskaper og fiskemetoder, spesielt i sjøen, effektiviserte laksefisket i årene etter krigen. For å motvirke dette er det siden 1980-tallet innført stadig strengere reguleringer. Det er nå nesten ikke noe lovlig sjøfiske etter laks i Nordland, og i over halvparten av laksevassdragene våre er det ikke åpnet for fiske av laks. Resultatet har blitt en bestandsretta forvaltning der mange av elvene nå har nok gytefisk. 
  • Regulerte vassdrag: I Nordland hadde vi mange store utbygginger av vannkraft på 1960-1980-tallet, med fraføring av vann og magasinering som påvirker produksjonen av fisk i elvene. Etter 1998 har det blitt gjennomført mange frivillige undersøkelser og tiltak for å kompensere for skadevirkningene. Noen av tiltakene har fungert brukbart. Vannkraftutbygging er fortsatt en betydelig trussel, men den er stabilisert med tanke på ytterligere skader. Mange gamle vannkraftkonsesjoner er nå under revisjon for å få fastsatt moderne konsesjonsvilkår. I noen prioriterte vassdrag (elvestrekninger), der det i dag ikke er krav om slipp av minstevannføring, er det forventninger om at revisjonen vil fastsette vilkår om vannslipp og dermed gi grunnlag for økt lakseproduksjon.     
  • Gyroparasitten: I de nærmeste årene etter 1975 ble flere av våre største laksevassdrag smittet, og laksungene døde. Spredning av gyroen til Nordland er den enkelttrusselen som har hatt størst effekt på nedgangen av laks i fylket. Bekjempelsen av parasitten startet med de minste elvene i 1990, og ble forhåpentligvis avsluttet med Vefsna i 2013. I tillegg ble det behov for å behandle Ranavassdraget på nytt i 2014 og 2015. Forhåpentligvis er gyroen nå utryddet fra Nordland. Gyroen er fortsatt vurdert som en alvorlig trussel, men den er stabilisert og i tidligere infiserte vassdrag er laksebestandene på vei tilbake. 
  • Andre trusler: Sur nedbør har i liten grad vært noe problem i Nordland, men nedfallet av svovelforbindelser er gledelig nok halvert siden 70-tallet. I samarbeid med vegmyndigheter og andre har mange fiskevandringshindre blitt utbedret slik at laksen og sjøørreten kan få tilgang til gamle gyte- og oppvekstområder. I mange vassdrag som er påvirket av ulike fysiske inngrep, er det gjennomført habitattiltak for bedre gyte- og oppvekstforholdene. Det har også blitt satt inn betydelig innsats på å reduserer forurensing fra industri, landbruk og andre avløp.   

Hvordan forklare reduserte laksebestander?

Figuren nedenfor viser Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings vurdering av hvilken effekt ulike påvirkningsfaktorer hadde på redusert bestandsstørrelse hos norsk laks for perioden 2010-2014, beregnet etter prosentandel hver påvirkning utgjør av totalsummen. Tre faktorer skiller seg ut med svært stor effekt, og med lakselusa som den klart største.

Årsaker til nedgang i bestandene av villaks i perioden 2010 - 2014

I Nordland har nok effekten av gyro (G. salaris) vært mye større enn figuren viser, men på dette feltet går utviklingen heldigvis rett vei. Vår vurdering for Nordland er ellers at lakselusa er en betydelig større trussel for sjøørreten enn for laksen. I deler av fylket tar trolig lakselusa livet av halvparten av sjøørreten.  I årene etter 2005 er for øvrig fangsten av sjøørret i Nordland mer enn halvert, se egen nyhetssak om fangststatistikken.

Behovet for bedre overvåking og gode tiltak

Som vist til ovenfor er det mange faktorer som påvirker laksebestandene. Vi trenger tiltak som reduserer dødeligheten til både laks og sjøørret. Verktøykassa til miljøvernforvaltningen er langt på vei brukt opp gjennom de tiltakene som har blitt gjennomført. I forhold til rømt laks og lakselus er det andre myndigheter som er gitt ansvaret for oppfølgingen.   

Vi registrerer også at det fra enkelte hold stilles spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for å innføre tiltak. Det er i Nordland gjennomført en rekke undersøkelser av fiskebestander de siste tiårene, og i noen få vassdrag finnes det overvåkingsdata fra ungfiskregistreringer eller gytefiskregistreringer mer enn 30 år tilbake i tid. Rapporter fra lokale eller regionale fiskeundersøkelser det siste 10-året har vi lagt ut på en egen nettside hos Fylkesmannen, se høyre marg. 

Samtidig ser vi at viljen til å følge opp miljømål og overvåking i forhold til Vanndirektivet er svært variabel fra sektor til sektor. Fra vårt synspunkt bør det være viktig for samtlige myndigheter og sektorer å bidra i arbeidet med å sikre miljømålene om god økologisk tilstand i både vassdrag og sjø.

Som grunnlag for tiltak og oppfølging av om tiltakene virker, er det avgjørende å ha på plass et opplegg for overvåking. Som del av arbeidet med vanndirektivet har vi utarbeidet et overvåkingsopplegg for anadrome vassdrag, se egen nyhetssak på våre hjemmesider.

Så langt ser det ut til å komme på plass en brukbar overvåking i forhold til effekter av fiske, effekter av vasskraftregulering og effekt av behandling i tidligere gyrovassdrag. Overvåkingen av rømt laks har også blitt kraftig forbedret gjennom omfattende registrering av gytelaks ved bruk av drivtelling på høsten. Det er samtidig positivt at det nå blir gjennomført harpunering av rømt laks i en del elver. Vi håper også at aktører i oppdrettsnæringa vil bidra med midler til bestandsovervåking opp mot lakselus, slik vi har foreslått. Som figuren ovenfor viser, ser lakselus ut til å være den største påvirkningsfaktoren. Av den grunn bør vi overvåke belastningen av lus hos bestander av sjøørret i ulike deler av fylket. Det har med få unntak dessverre vist seg vanskelig å få oppdrettsselskapene til å finansiere slike undersøkelser.