Hva er vinneroppskriften?

Knut og Tove Åland, Aalan gård.
Knut og Tove Åland, Aalan gård.

Tove og Knut Åland på Aalan gård i Vestvågøy var de første vinnerne av Nordnorsk økomatpris. Les om dem og drifta på gården i denne artikkelen.

Forfatter: Are Johansen
Foto: Alle fotos er Aalan gård sine og kan bare brukes etter avtale med dem.

Aalan gård var første vinner av Nord Norsk Økomatpris. Det heter at veien blir til mens man går og det gjelder i høyeste grad for den aktive gjengen i denne bedriften. Aktivitetsnivået her høyt og engasjementet stort, og det må til dersom man skal lykkes i et tøft marked. Da dette ble skrevet hadde Tove og Knut nettopp vært på FRAM-kurs for å lære mer om bedriftsutvikling. Neste store stunt var kronprinsbesøket på Vestvågøy før det bar løs med messer utover høsten.   

Aalan gård ligger i Lauvdalen midt inne på Vestvågøy. Gården ble etablert i 1951 som ett av 7 bureisingsbruk i dalen. Da Tove og Knut overtok i 1981 var det 20 da dyrket jord og 28 geiter på bruket. To utbygginger seinere har bruket 200 geiter.

Melkeproduksjonen har vært og er en av hovedbjelkene i gårdens økonomi.  Med 2000 kvadratmeter urtehage, gårdsysteri, gårdsbutikk og gårdskafè er det nok å henge fingrene i for de fem personene pluss  innleid hjelp som har sitt virke  her. Uten merverdien av ysting, krydderurter og mange andre aktiviteter hadde det knapt vært levebrød for en person på gården.  I det siste er uttrykket multimalisering brukt for å beskrive hvordan norsk landbruk skal overleve fremover. Tove liker nok uttrykket mangesyslerier bedre. Begge utrykkene passer godt på filosofien som ligger bak drifta  

Ost av ymse slag

Knut Åland med ost fra gården.

Knut Åland med ost fra gården.

På Aalan gård begynte man med ysting  i 1996. Knut og Tove har reist mye omkring både i Norge, Sveits og Frankrike for  å hente impulser. Knut fikk raskt sansen for ysting og han har bidratt aktivt som kursholder.  Svigersønnen Gøran er smittet av samme virus og er i dag den som står for det meste av ystingen.  Etter hvert har utvalget av økologisk ost utviklet seg fra rein geitost som Himmeltind til blåmuggosten Blåtind. 

Den første osten som ble produsert på gården er en gråmuggost av dagfersk økologisk geitmelk som modnes i 8 – 12 uker før salg. Den har fått navnet Capra som er geit på latin. Osten er den første fra Nord-Norge som har fått spesialitetsmerket.

Aalander er produsert av kumelk. Den er ikke økologisk fordi det ikke produseres økologisk kumelk i Lofoten. Navnet kom frem i  en konkurranse som ble lagt ut på Aalan gårds Facebookside og der premien var en iPod Touch. Et av mange eksempler på at Aalan gård bruker utradisjonelle metoder.  

I tillegg til de tradisjonelle ostene produserer man smøreost og gomme. Til sammen er det nå 13 – 14 ulike produkter inkludert karameller av geitmelk. En ekspert på ysting er leid inn for å øke kompetansen på produksjon av brunost og det vil i sin tur gi bedre økonomi i produksjonen.

Aalan gård leverer nå ost til 11 hurtigruteskip og man har nettopp inngått en ny 3 mnd avtale.  Dette er tredje gang og det betyr at passasjerene er fornøyd med produktet.

Det er Tove som bestyrer urtehagen. Den er på rundt 2 da og urtene brukes i te- og krydderblandingene. De mest populære blandingene er Lofotkrydder som naturligvis går til fisk og  Nordlandskrydder som passer til kjøtt. Vikingkrydder går i all hovedsak til Lofotr sin soddgryte som serveres til besøkende på dette museet. 

De ulike urtene høstes tre til fire ganger i løpet av sesongen.  De handplukkes og renses før de legges på tørke.  Deretter blandes de ulike produktene før pakking i 20 grams poser.  Til sammen er det snakk om 90 – 100 kg ferdig vare.

Innhøsting av urter foregår fra mai helt til slutten av oktober. I tillegg til hagen hentes urter fra utmarka.  Mjødurt, geitrams, blåbærlyng, bjørkeblad og ulike typer bær høstes også som råstoff til te og krydderblandinger. 

I forbindelse med etablering av gårdskafe ble det bygd  nytt tørkeloft med betydelig utvidet kapasitet. Her er det også et lyst og trivelig møterom der gjestene får servert suppe, ost, urtete, kaker mv. 

På Aalan gård begynte man med ysting  i 1996. Knut og Tove har reist mye omkring både i Norge, Sveits og Frankrike for  å hente impulser. Knut fikk raskt sansen for ysting og han har  bidratt aktivt som kursholder. Svigersønnen Gøran er smittet av samme virus og er i dag den som står for det meste av ystingen. Etter hvert har utvalget av økologisk ost utviklet seg fra rein geitost som Himmeltind til blåmuggosten Blåtind. 

Den første osten som ble produsert på gården er en gråmuggost av dagfersk økologisk geitmelk som modnes i 8 – 12 uker før salg. Den har fått navnet Capra som er geit på latin. Osten er den første fra Nord-Norge som har fått spesialitetsmerket.

 

Aalander er produsert av kumelk. Den er ikke økologisk fordi det ikke produseres økologisk kumelk i Lofoten. Navnet kom frem i  en konkurranse som ble lagt ut på Aalan gårds Facebookside og der premien var en iPod Touch. Et av mange eksempler på at Aalan gård bruker utradisjonelle metoder.  

 

I tillegg til de tradisjonelle ostene produserer man smøreost og gomme. Til sammen er det nå 13 – 14 ulike produkter inkludert karameller av geitmelk. En ekspert på ysting er leid inn for å øke kompetansen på produksjon av brunost og det vil i sin tur gi bedre økonomi i produksjonen.

  

Aalan gård leverer nå ost til 11 hurtigruteskip og man har nettopp inngått en ny 3 mnd avtale.  Dette er tredje gang og det betyr at passasjerene er fornøyd med produktet.

 

Urter og te

Tove med småplanter av urter.

Tove med småplanter av urter.

Det er Tove som bestyrer urtehagen. Den er på rundt 2 da og urtene brukes i te- og krydderblandingene. De mest populære blandingene er Lofotkrydder som naturligvis går til fisk og  Nordlandskrydder som passer til kjøtt. Vikingkrydder går i all hovedsak til Lofotr sin soddgryte som serveres til besøkende på dette museet. 

De ulike urtene høstes tre til fire ganger i løpet av sesongen. De handplukkes og renses før de legges på tørke.  Deretter blandes de ulike produktene før pakking i 20 grams poser.  Til sammen er det snakk om 90 – 100 kg ferdig vare.

Innhøsting av urter foregår fra mai helt til slutten av oktober. I tillegg til hagen hentes urter fra utmarka. Mjødurt, geitrams, blåbærlyng, bjørkeblad og ulike typer bær høstes også som råstoff til te og krydderblandinger. 

I forbindelse med etablering av gårdskafe ble det bygd  nytt tørkeloft med betydelig utvidet kapasitet. Her er det også et lyst og trivelig møterom der gjestene får servert suppe, ost, urtete, kaker mv. 

Alt det andre

Produktene fra Aalan gård kan man få kjøpt i gårdsutsalget som har stor pågang av folk gjennom hele året. På sommeren er det mange turistbusser og grupper av folk som kommer innom. Lokalbefolkningen tar med seg slekt, venner og besøkende. I tillegg har gården avtale med Borg Vikingleirskole som har lagt en fottur over fjellet med stopp på gården inn i sitt program. Nest eldste datter, Heidi, bestyrer kafèen som er etablert i det gamle drivhuset. Den har vært en stor suksess og er egentlig en videreutvikling av serveringen som har foregått innenfor butikken.  Her får gjestene også tilbud om å se hvordan ystingen foregår.

Rundt gården er det mange flotte turstier som er godt merket. Disse er gamle ferdselsårer med spennende historie. Gården er med i et prosjekt hvor stiene som knytter sammen tre gårder med ulike tilbud skal utnyttes til økt inntjening gjennom samarbeid. 

Ellers er både Tove og Knut etter eget utsagn hekta på å reise rundt på markeder og matfestivaler. For å møte folk, presentere produktene og få tilbakemelding fra kundene. 

På Aalan gård har man også lang erfaring med grønn omsorg. Dette startet man med på 1990-tallet og for tida har man en ungdom i fosterhjemsplass. Dette er både utfordrende og givende og et av mange bein å stå på.

Hvorfor økologisk

For Tove og Knut er det viktig å drive på en måte som tar hensyn til miljøet og samspillet med naturen. Derfor ble det økologisk drift på bruket. De har klart å bevise at det er mulig å drive økologisk landbruk på myrjord. De har også klart å hode en tydelig økologisk profil uten at det har vært truende for andre bønder. Dette har vært viktig fot synet på økologisk landbruk i Lofoten. Dermed ikke sagt at det bare har vært enkelt.

Av og til dukker spørsmålet om hvorfor gården ikke profilerer seg mer aktivt som økologisk gård på nettsida. Når vi spør Tove om dette blir hun litt forundret. Gården er kjent som et økologisk kraftsenter i hele regionen gjennom deltakelse på messer, bondens  marked og utsalg og mange oppslag i aviser og andre medier. I sommer var det åpen gård med fokus på økologisk landbruk. De 700 besøkende fikk blant annet muligheten til å gjennomføre Oikos sin Økosti med spørsmål om økologisk mat og landbruk. For Aalan gård er et viktig å fremstå som ekte vare og den oppleves best på gården eller der produsentene selv er til stede.  Når man i tillegg vet at ikke alle produktene er økologiske føles det riktigst å ikke kjøre fullprofil på nettet. Så kan det vel hende at man gjør en gjennomgang med nye øyne etter dette spørsmålet.

Hva med økomatprisen

Prisen betydde mye som en bekreftelse på at man har gjort en god jobb og en anerkjennelse fra økomiljøet i nord på at man har betydd noe utenfor eget område. Det gjør alltid godt å få slik oppmerksomhet i en hektisk hverdag der det både er motbakker og lettere partier. På spørsmål om hva pengene har gått til blir svaret som forventet.  De har gått til kompetansebygging og utvikling av bedriften. Noe til varmegjenvinningsanlegg der varme fra kjøla brukes til oppvarming av lokaler. Noe til å dekke reise til Oslo for å hente inspirasjon hos Øverland Andelslandbruk og tur til Italia for å se på økologisk gårdsturisme der det serveres kjøttretter og vin. På denne turen fant Tove en olivenolje som hun bruker i sin økologiske pizza. Noe til å sjekke ut ny emballasje. Kort fortalt er pengene sannsynligvis brukt flere ganger.

Denne presentasjonen er laget mellom slagene der Tove og Knut nettopp er kommet tilbake fra Matstreif i Oslo og der TV2 står utenfor og venter på å få gjøre opptak av ysting. Der Tove har henvendelse fra Tromsø om leveranse av ost og fra Oslo om leveranse av gomme. Man kan trygt si at fjorårets prisvinner ikke hviler på sine laurbær.

Hva er så vinneroppskriften. At man har tro på det man arbeider med, at man har stor arbeidskapasitet og arbeidslyst. At man ikke har høye krav til timelønn. Og - for en bedrift som Aalan gård – at man trives med å møte andre mennesker. 

Gavepakke, Aalan gård

Gavepakke, Aalan gård