Derfor havner noen kommuner på ROBEK-lista

Monica Antonsen, seniorrådgiver ved Kommunal- og beredskapsavdelinga. Foto: Wigdis Korsvik, Fylkesmannen i Nordland
Monica Antonsen, seniorrådgiver ved Kommunal- og beredskapsavdelinga. Foto: Wigdis Korsvik, Fylkesmannen i Nordland

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Men hva skjer når en kommune havner i dette registeret? Og hvordan kommer kommunene seg ut?

ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll.

Nordland har pr september 2019 tre kommuner i på ROBEK-listen - Hamarøy, Tysfjord og Moskenes. Steigen og Saltdal ble meldt ut tidligere i år.

Seniorrådgiver Monica Antonsen jobber med kommuneøkonomi i Kommunal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland og forklarer her hvorfor kommunene havner på ROBEK-lista.

- For de fleste kommuner som havner i registeret kommer ikke dette som noen overraskelse. De har lenge visst at dette var et sannsynlig utfall. Årsaken ligger som oftest i at nødvendige omstillinger eller tiltak ikke er blitt igangsatt i tide. Den økonomiske ubalansen er knyttet til kommunens drift.

Svak kommuneøkonomi er som regel ikke et resultat av plutselige og uforutsette hendelser. Det kan skyldes en utvikling som har pågått over flere år. Derfor kan det ofte være en større utfordring å ansvarliggjøre de folkevalgte når det gjelder den økonomiske utviklingen mot en bærekraftig kommuneøkonomi, sier seniorrådgiveren.

Årsakene

En kommune blir oppført i ROBEK hvis:

  • kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet
  • kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen
  • kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt eller
  • kommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd

Hva er Fylkesmannens rolle overfor kommunene?

- I tillegg til å godkjenne låneopptak, kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak og økonomiplan skal Fylkesmannen være en god rådgiver for kommuner innmeldt i registeret.

Vi skal også påse at kommuner i registeret utarbeider en forpliktende plan, og følge opp at planen blir fulgt gjennom jevnlige statusrapporter, forteller Monica Antonsen.

Hjelp gjennom nettverk

Fylkesmannen i Nordland har i samarbeid med KS arrangert egne nettverk for kommuner som vil gjenskape økonomisk balanse og styre på resultat og kvalitet.

Slike nettverk bygger på gode erfaringer med effektiviseringsnettverk generelt og erfaringer fra tidligere ROBEK-nettverk spesielt.

- Siste ROBEK-nettverk ble avsluttet i juni 2019. Gjennom fem samlinger over 1,5 år ble det satt søkelys på kommunenes finansielle status og det økonomiske handlingsrommet i de viktigste tjenestene. Videre ble det brukt tid på å utvikle et nytt styringssystem sammen med deltakerkommunene.

- Ut over dette ble det tatt med ulike særtemaer etter ønske fra kommunene. En forutsetning for at dette skulle lykkes var at kommunene var aktive fra første dag og fulgte opp arbeidet mellom samlingene.

Målgruppen for nettverket var politisk ledelse og kommunestyrerepresentanter, administrativ ledelse, rådmannens ledergruppe, økonomisjef og tillitsvalgte. Av de kommunene som deltok på de to siste nettverkene har vi meldt ut Flakstad, Ballangen, Meløy, Steigen og Saltdal fra ROBEK-listen.

Vi har fått gode tilbakemeldinger fra alle kommunene i nettverket, oppsummerer seniorrådgiver Monica Antonsen.

Konsekvenser av ROBEK

Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. Fylkesmannen har som oppgave å utføre disse oppgavene på vegne av departementet.

Før de nye reglene i kommuneloven ble innført i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha en slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven § 60 nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer.