Revidert nasjonalbudsjett 2018 og kommuneproposisjonen 2019

Revidert nasjonalbudsjett 2018

Saldert budsjett for 2018 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 1,3 mrd. kroner. Det ble anslått en reell reduksjon i de frie inntektene på 0,2 mrd. kroner. Endringene ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget må sees i sammenheng med at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2017 ble oppjustert med 4 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2018.Oppjusteringen av skatteanslaget i 2017 er ikke videreført i inntektsanslaget for 2018.  

De nye ansIagene på inntektsveksten for kommunesektoren i 2018 bygger på følgende informasjon:

• I regnskapet for 2017 ble skatteinntektene til kommunesektoren 1,8 mrd. kroner høyere enn det som var lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2018. Oppjusteringen av skatteinntektene må ses i sammenheng med uventede store uttak av utbytter til personlige skatteytere. De ekstra skatteinntektene er ikke videreført i inntektsanslagene for 2018.
• Anslaget for lønnsveksten er nedjustert fra 3,0 til 2,8 prosent. Lavere lønnsvekst medfører lavere skatteinntekter. Som følge av dette er anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 nedjustert med knapt 0,5 mrd. kroner.
• Kostnadsveksten i kommunesektoren (kostnadsdeflatoren) er uendret på 2,6 prosent på tross av nedjusteringen av lønnsveksten. Årsaken er høyere prisvekst på varer og tjenester, i hovedsak økte energipriser.
• Øremerkede tilskudd øker med 2,8 mrd. kroner, hvorav nær 2,4 mrd. kroner er vederlag til kommunesektoren for tildeling av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen.

Etter dette anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 til 1,9 mrd. kroner. Det anslås en reell nedgang i de frie inntektene på 2,6 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter må ses i sammenheng med at de ekstra skatteinntektene i 2017 ikke videreføres, samt nedjusteringen av skatteanslaget for 2018 med knapt 0,5 mrd. kroner. Som følge av økte skatteinntekter i 2017 går kommunesektoren inn i 2018 med et høyt inntektsnivå.

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen av tilsagnsrammen på 1186 millioner kroner. Total tilsagnsramme for 2018 blir etter dette på 4235,5 millioner kroner. Dette skal gi rom for et tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser. 40 prosent av rammen er forbeholdt netto tilvekst i 2018.

Havbruksfondet - tildeling over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås en bevilgning på 2366,4 mill. kroner. Midlene fordeler seg mellom alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, om lag 160 kommuner og 10 fylkeskommuner. Endelig fordeling vil være klar i oktober 2018.

Økt kompensasjon for gratis kjernetid i barnehagen. I saldert budsjett 2018 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet med 24,8 mill. kroner som kompensasjon for å heve beløpsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for 3-5 åringer til 533 500 kroner med virkning fra 1. august 2018. I etterkant av budsjettbehandlingen er det oppdaget at feil gjennomsnittsinntekt for husholdningene ble lagt til grunn. For å rette opp i dette foreslås det at bevilgningen økes med 14,2 mill. kroner. Beløp per kommune vil framkomme i budsjettrundskriv etter vedtatt Kommuneproposisjon i juni 2018.

Norm for lærertetthet (Kunnskapsdepartementet). Fra og med høsten 2018 innføres det en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå for 1.-10. trinn. Skoleåret 2018-2019 skal gruppestørrelse 2 (dvs. i ordinær undervisning) være maksimalt 16 på 1.-4. trinn og maksimalt 21 på 5.-10. trinn. Fra og med høsten 2019 er målet at gruppestørrelse 2 skal være 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10. trinn. Normen gjelder på hvert hovedtrinn på skolenivå. Normen regulerer ikke skolens klassestørrelse eller størrelsen på undervisningsgrupper. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner utover det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.-4. trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018 er 700 mill. kroner. Se vedlagte lenke til sak om fordeling per kommune.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-innforer-norm-for-larartettleik-i-grunnskolen-fra-hausten-2018/id2601380/

Kommuneproposisjonen 2019

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner i 2019. Dette tilsvarer en vekst på mellom 0,7 og 0,9 prosent. Innenfor veksten i frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet. Videre er 100 mill. kroner av veksten begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

Det er usikkerhet knyttet til merutgiftene grunnet demografiske endringer i 2019, og den varslede veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med dette.

Departementet anslår at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 650 mill. kroner i 2019, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Skatteinntekter

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2019 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Regjeringen viser forøvrig til at det er som for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Det vises til at en effektivisering på 0,5 prosent tilsvarer 1,2 mrd. kroner i frigjorte midler som kan brukes til å styrke tjenestene i 2019.  

Distriktsindeksen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert distriktsindeksen. Dagens distriktsindeks videreføres ved fordeling av distriktstilskudd Sør- og Nord-Norge i 2019. Bruken av distriktsindeksen i inntektssystemet vurderes fram mot kommuneproposisjonen for 2020.

Skjønnstilskudd for 2019

Det totale skjønnstilskuddet til kommunene for 2019 foreslås satt til 1166 mill. kroner. Basisrammen til kommunene blir satt til 1000 mill. kroner. 20 mill. kroner er satt av til kompensasjon til kommuner som er ufrivillig alene. Dette er en halvering fra 2018. Denne kompensasjonen vil avvikles fra 2020.  

Til sammen 146 mill. kroner av skjønnstilskuddet til kommunene blir holdt tilbake til departementet sin reservepott og prosjektskjønn.  

Det er grunn til å tro at fylkesrammen til Møre og Romsdal vil reduseres ytterligere i årene framover. Dette på grunn av at Møre og Romsdal har en basisramme per innbygger i dag som er godt over landsgjennomsnittet.

Kommunereformen

Økonomiske virkemidler i kommunereformen videreføres. Fylkesmannen vil også framover ha en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen.